Lindtner døde torsdag kveld.

Lothar Lindtner var et begrep i Bergens teaterliv, og en av byens mest kjente kjendiser. Han debuterte allerede som åtteåring i «Reisen til Julestjernen»

380 roller hadde han bak seg før den offisielle avskjedsforestillingen i 1987.

En av hans største roller var som Willy Loman i «En handelsreisendes død», men mange bergensere husker ham kanskje best som Per Degn i «Erasmus Montanus».

Slik huskes Lothar Lindtner av teaterfolk i Bergen:

Wenche Kvamme (skuespiller) — Han var et fantastisk menneske. En modig mann som sto for det han mente. Og som alltid hjalp yngre kolleger. I tillegg var han utrolig dyktig som skuespiller, sier hun.

Frode Rasmussen (skuespiller)

— En av få som mestret både komedie og tragedie. Han var fantastisk å jobbe sammen med.

Rolf Berntzen (skuespiller)

– Han begynte på teateret allerede som 8-åring. Han var heldig, for søsteren Randi var korist, og la inn et ord for ham. Dermed fikk han en nisserolle i «Reisen til Julestjernen». Og da var det gjort. Han kunne alt når det gjaldt teater.

Stig Holmås (forfatter)

— Jeg ser på Lothar Lindtner som en av landets aller største karakterskuespillere. Han var utrolig allsidig. Best husker jeg ham i Arthur Millers «En handelsreisendes død», og som Nordahl Griegs Vingrisen i «Vår ære og vår makt».

Sissel Hamre Dagsland (BTs teateranmelder)

— Det var alltid solid kvalitet over det Lothar Lindtner gjorde på scenen

— Personlig vil jeg først og fremst fremheve hans innsats i «Etter William» og i «Lang dags ferd mot natt». Han sa alltid selv at han egentlig ikke var komiker. Men han var veldig god som Bøschen i flere oppsetninger av «Jan Herwitz», og jeg må også fremheve Lindtner som gammel, morderisk tante i «Arsenikk og gamle kniplinger». Også da sammen med Rolf Berntzen.

Morten Borgersen (teatersjef)

– Hans bortgang er et stort tap for Den Nationale Scene og for norsk teater generelt. Det er ikke mange igjen av den store generasjonen han tilhørte. Og det føles veldig rart.