Klokken nærmer seg 13.30 i kongressalen på SAS-hotellet på Bryggen. I godt over to timer har en hardt presset los forklarte seg om arbeidsdagen som vil merke han for livet.

Nå skal vi inn Vatlestraumen. Vi skal få forklaringen fra de dramatiske minuttene som til slutt endte med total katastrofe og tap av 18 menneskeliv.

— Stemningen på broen var god. Alt var normalt da vi seilte ned Vatlestraumen, sa Halhjem

- Dårlig sikt

Halhjem redegjorde i detalj for bulkskipets ferd ned mot Revskolten forrige mandag. Noen ganger snakket han i fortid, innimellom i nåtid. Av dem fem som var på broen, er han den eneste som overlevde.

— På grunn av lossearrangementet var det umulig å se baugen hvis man sto midt i styrehuset. Da vi seilte ned Vatlestraumen, gikk jeg fra side til side på broen for å overvåke seilasen. Jeg sto på babord først. Så gikk jeg over på styrbord for å kontrollere avstanden til Revskolten.

Da kom kaptein Jan Aksel Juvik bort til Halhjem. Sammen speidet de mot lykten og land.

— Det var en svært avslappet og god atmosfære på broen. Situasjonen var helt normal.

— Var det noe som opptok kapteinen? spurte tingrettsdommer Ove Kjell Hole.

— Han spurte meg om en kollega av meg var gått av med pensjon. Det bekreftet jeg.

Tre rystelser

— Da vi hadde Revskolten rett tvers eller rett foran for tvers, kjente vi to små rystelser i skipet.

— Hva skjedde så?

— Kapteinen sa: «Jeg tror vi var nedpå». Jeg er usikker på om han sa det før eller etter, i alle fall kom det omtrent samtidig en større rystelse.

— Var dere langt ifra land?

— Jeg vurderte det som en absolutt tilfredsstillende distanse, og kapteinen, som har seilt i farvannet mange ganger, hadde ingen kommentarer.

— Ble det sagt noe? - Etter den siste rystelsen sa også jeg at vi hadde vært nedpå. Etter det ble situasjonen svært dramatisk.

Svarte sekunder

Halhjem klarte ikke å gjøre rede for hva som skjedde de neste sekundene.

- Det er en periode jeg ikke husker hva skjedde. Den kan ha vart mellom 5 og 30 sekunder. Når jeg får summet tankene, er jeg redd for at vi skal kjøre på Hilleren. Jeg ser frem i baugen, og forstår at vi er på kollisjonskurs, så jeg sier til rormannen at han skal gi hardt styrbord.

— Hvor mange grader er det?

— 35 grader.

— Og det gjorde han?

— Ja. Når jeg sier hardt styrbord, registrerer jeg at båten har litt krenging til samme side. Samtidig sender kapteinen mayday på VHF`en og slår generell alarm i båten.

«Steng vanntette dører»

— Nå er situasjonen svært, svært dramatisk på «Rocknes». Etter at jeg har sagt hardt styrbord, bare fortsetter båten å krenge. Som et desperat forsøk sier jeg: «Hardt babord». Samtidig hører jeg kapteinen si: «Steng alle vanntette dører».

Kapteinen snakker også om en nødprosess eller et nødstabiliseringsprogram. Halhjem oppfatter ikke nøyaktig hva som blir sagt.

— Slagsiden til styrbord er nå stor. Veldig stor. Jeg står litt til babord i styrehuset, og det er som om skipet ligger litt stille med denne krengingen, akkurat som det var en pause i bevegelsen. Jeg husker jeg tenkte: «Heldigvis, nå stopper krengingen».

Men sekunder senere forstår Halhjem at håpet er ute. «Rocknes» er i ferd med å kantre.

— Da følte jeg det sånn at skulle jeg overleve, så måtte jeg komme meg ut av styrehuset. Jeg hadde redningsvesten i bagen min. Den sto midt i styrehuset. Jeg ser at en person åpnet en dør i akterkant på babord side som jeg ikke visste om. Jeg skjønner at jeg ikke har tid til å hente vesten, dersom jeg skal komme meg ut i live.

— Hadde ikke den personen åpnet den døren jeg ikke visste om, så hadde jeg ikke sittet her i dag.

På dette tidspunktet krenget skipet så mye at Halhjem hadde problemer med å gå på dørken i styrehuset.

— Jeg går ut døren, fortsetter på direkten og griper tak i rekkverket. Jeg vet ikke hvordan jeg kommer meg opp på selve skutesiden, men ser at personen som åpnet døren klamrer seg fast i rekkverket.

— Jeg vet ikke hvor de ble av ham.

Ringte konen

Halhjem vet ikke om han løp eller gikk opp skutesiden. Da «Rocknes» kantret, steg han i alle fall opp på kjølen.

— Jeg sto der som jeg sitter kledd her i dag - i skjorte, bukse og genser. Tilfeldigvis hadde jeg mobiltelefonen med meg.

- Oppe på kjølen er min første tanke er å få ringt min kone og fortelle hva som har skjedd. Jeg ber henne varsle losoldermannen for Vestlandet. - To redningsskøyter var allerede på plass, så jeg mente det var unødvendig å varsle redningssentralen.

— Så ringer jeg til en kollega. Jeg ber han om å være støtteperson i fortsettelsen.

Losen forteller at han så på klokken, men klarte ikke å registrere tiden. 50 meter lenger fremme på kjølen sto et besetningsmedlem.

— Han så ut som en filippiner, hadde i alle fall oransje kjeledress på seg. Vi sto der i 20 minutter, så kom luftambulansen.

Halhjem ble fløyet til Hilleren. Minutter senere ble han transportert til Sentrum politistasjon.

— Det er en ting jeg vil si til slutt. Ganske umiddelbart etter ulykken, ba jeg losoldermannen om at det ble gjort en ny dybdemåling av Vatlestraumen. Det ba jeg om samme kvelden, sa Halhjem.

I SENTRUM : Av de fem som var på broen da «Rocknes» gikk rundt er det bare los Vermund Halhjem (41) som overlevde. I går var alles øyne rettet mot ham, og hans dramatiske forklaring.

PREGET: Det som skulle være et rutineoppdrag, vil merke los Vermund Halhjem for livet. I går prøvde han å gi oss noen svar på den ufattelige skipskatastrofen som kostet 18 mennesker livet.

REDDET : Her står Vermund Halhjem (41) på kjølen av «Rocknes». Han sprang for livet da han skjønte at båten ville kantre. Tørrskodd kunne han stige opp på kjølen da båten gikk rundt.