— Han har gjort seg slike tanker, ja, bekrefter hans advokat, Øystein Horneland overfor BT.

Vermund Halhjems oppdrag var blant annet å lose «Rocknes» trygt gjennom Vatlestraumen. Idet skipet passerte Revskolten lykt, merket han og de andre på broen en svak risting i skipet. De skal da ha snakket seg imellom om skipet hadde vært borti en grunne. Etter at skipet hadde kommet mellom 300 og 400 meter videre, tippet det rundt.

Det er senere funnet spor på sjøbunnen som bekrefter at skipet har hatt en grunnstøting i dette området.

Skal tåle en lekk tank

Men losen og advokaten hans tror ikke grunnberøringen er den direkte årsaken til at skipet tippet rundt.

— Båten skal kunne opprettholde stabilitet selv om den får slike hull i skroget. Det følger av krav fra sjøfartsmyndighetene, sier Horneland.

Kravene til stabilitet etter en skade er slik utformet at båten ikke skal gå rundt selv om en av tankene om bord blir helt fylt med vann etter en grunnstøting.

— Er det losens mening at grunnstøtingen ikke er årsaken til at skipet gikk rundt?

— Han har gjort seg slike tanker, ja.

Horneland vil ikke gi ytterligere detaljer om hva losen har sagt, og viser til sjøforklaringen mandag og tirsdag.

Bilder av kjølen på «Rocknes» viser at skipet fikk to flenger som følge av sammenstøtet.

Flere andre kilder BT har snakket med mener også det er usannsynlig at grunnstøtingen alene var årsak til at «Rocknes» gikk rundt så raskt.

Nevnte tank-problemer

Norges kanskje fremste ekspert på skipsstabilitet, sjefingeniør Sigmund Rusås i Det Norske Veritas, uttalte i BT torsdag at et gitt hull på fem kvadratmeter inn til to ballasttanker vil medføre en kraftig slagside før det har gått et minutt.

— Om en slik slagside i seg selv ville være nok til å få skipet til å kantre, er kanskje tvilsomt. Det avhenger av skipets konstruksjon og stabilitet, uttalte Rusås.

Kilder BT har snakket med peker på at dersom «Rocknes» i tillegg hadde en eller flere halvfulle drivstofftanker, kan dette ha svekket stabiliteten vesentlig. Såkalt «slakk» i bunkerstankene medfører en stor fri væskeoverflate inne skipet, som ved krenging settes i bevegelse og forsterker slagsiden.

BT er kjent med at det i kontakten mellom kapteinen på «Rocknes» og Bergen Radio ble nevnt at mannskapet om bord skulle forsøke å gjøre noe med tankene. Dette skal kapteinen ha sagt bare sekunder etter at den første nødmeldingen ble sendt ut.

På dette tidspunkt hadde skipet slagside, men var ennå ikke gått rundt.

Kapteinens utsagn kan indikere at skipet hadde problemer med tankene, men ikke rakk eller hadde muligheter til å gjøre noe med det.