Den halve milliarden har i årene 1991 til 2000 havnet rett i kommunekassen. 10.000 kroner er beløpet fordelt på hver av de knappe 50.000 som mottar regning fra vann— og avløpsseksjonen.

Omstridte tall

I går presenterte kommunerevisjonen de siste beregningene som er gjort over hvor mye bergenserne har betalt for mye i vann- og avløpsgebyrer fra 1991 til 2000. Det summerer seg til 348 millioner kroner. Med tillegg for renter skylder kommunen byens innbygger en halv milliard kroner.

Blant de knappe 50.000 abonnentene skjuler det seg borettslag med mange hundre medlemmer og store bedrifter som har atskillig mer enn 10.000 kroner «til gode». Men de aller fleste av abonnentene har hus eller leiligheter og har gjennomgående mindre til gode enn 10.000 kroner.

Årsaken til at kommunen er kommet så skjevt ut økonomisk, er delvis at det er brukt avgiftskroner til formål som ikke har noe med vann- og avløpsseksjonen å gjøre. Pengene er blant annet brukt til å bygge store bygg som vann- og avløpsseksjonen knapt bruker.

Den viktigste årsaken er likevel at kommunen har tatt altfor mye i renter for de lånene som er belastet avgiftsregnskapet. Det har vært mulig fordi kommunen har tatt opp alle lån til kommunal virksomhet, også dem som går til vann- og avløp. I ettertid er det beregnet tilnærmet ågerrenter for lånene.

- Avdekket ukultur

Martin Smith-Sivertsen er en av dem som har gått sterkest ut mot måten kommune beregner seg gebyrer på. Tidligere har han uttalt at alle penger må betales tilbake, men nå strekker han våpen. Kommunen har ikke råd.

— Omfanget av dette overgår det jeg hadde trodd var mulig. Det avdekker en ukultur når det gjelder avgiftsberegninger som går langt tilbake i tid. Jeg tviler ikke på at beløpet hadde vært enda større om vi hadde gått tilbake på 80-tallet.

Smith-Sivertsen mener befolkningens tillit til kommunen er tynnslitt.

— Når man ser at kommunen enkelte år har krevd 50-60 millioner kroner for mye, så er det ganske sjokkerende.

Satser på foreldelse

RVs Torstein Dahle har og vært klar på at pengene skulle betales tilbake, uansett konsekvenser. Men heller ikke han er villig til å bruke en halv milliard kroner til dette formålet.

— Beløpene er så enorme at det er utenkelig at kommunen skal kunne betale dem tilbake. Man har en moralsk plikt til å gjøre opp for seg, men den er ikke mulig å iverksette.

Dahle viser til reglene om foreldelse av krav som er over tre år gamle.

— Det ser ut som om det eksisterer en treårsgrense som kommunen med en viss rett kan påberope seg. Det holder kanskje juridisk, men er en veldig uakseptabel løsning. Dersom vi opererer med en treårsgrense kommer vi opp i beløp som det er mulig for kommunen å håndtere.

Skulle det politiske flertallet legge seg på dette når saken kommer til behandling i bystyret ut på våren, begrenser beløpet seg til beskjedne 72 millioner kroner, med tillegg for renter. Så langt kan man altså strekke seg. Det utgjør 1400 kroner per abonnent.

UTILRÅDELIG: - Jeg vil ikke tilrå at pengene betales tilbake, sier Aps Terje Ohnstad. ARKIVFOTO: EIRIK BREKKE