• Bombene smalt rundt oss. Himmelen var opplyst av lysbluss. Jeg begynte å gråte. De gamle ropte på Jesus.

Gunnvor Samuelsson (74) var bare 11 år gammel i krigens nest siste år, men hun har fremdeles sylskarpe erindringer fra det allierte bombeangrepet på Bergen natt til 29. oktober 1944, på dagen 63 år siden i dag.

— Etter angrepet på ubåtbunkeren på Laksevåg noen uker tidligere, var jeg begynt å sove med klærne på. Jeg brukte den brunrutete bestekjolen min som pysj, den ville jeg ha med meg i tilfelle flyalarmen gikk, forteller hun.

Hele 41 mennesker ble drept den natten. Et skadeskutt britisk bombefly prøvde å slippe bombelasten over Puddefjorden. Bombene falt over øvre del av Komediebakken og de deler av Engen der Sentralbadet og kinoen ligger i dag. De feiladresserte bombene la store deler av området i ruiner.

Kunne se flygeren

— Da flyalarmen kom hev jeg en svart cape over kjolen og løp fra Nøstegaten. Vi hadde et fly like over hodene våre, jeg kunne se flygeren, sier Gunnvor.

Flygeren hun så var sannsynligvis flygeren på den skadeskutte Lancasteren som like etter styrtet i Store Lungegårdsvann.

Sammen med søsteren Kitty og mange beboere i strøket tilbrakte Gunnvor natten stående i en gang på Det gamle sykehus, et pleiehjem som lå der Engensenteret ligger i dag.

Bombefly over Bergen

— Mange vonde minner forfølger meg fremdeles, og sikkert andre også, sier Gunnvor. Hun synes at tragedien på Nøstet og på Engen i oktober 1944 har fått liten oppmerksomhet opp gjennom årene.

I dag er det 63 år siden svermen av allierte bombefly kom durende inn over Bergen. Gunnvor mener at det er en anledning til å minnes alle som måtte bøte med livet denne dagen.

Selv var hun yngst i en søskenflokk på ni.

— Åtte av oss bodde hjemme i Nøstegaten (i dag Gamle Nøstegaten), mens en søster bodde på Vetrlidsallmenningen. Dit flyttet vi i en periode etter bombenatten, forteller Gunnvor. I dag er fire av de ni søsknene døde.

På et tidspunkt var tre familiemedlemmer i dekning og fire i tysk fangenskap, to av dem mistet livet.

— Vi fikk beskjed fra tyskerne om at dersom en til i familien ble tatt, så ville vi alle bli sendt til Tyskland.

Tur blant krigsminner

I dag bor Gunnvor og mannen Harald i Kjøkkelvik. Søstrene Kitty, Laila, Sigrid og broren Willy bor også i Bergen.

— Her i Nøstegaten seks holdt baker Christoffersen til, peker hun da vi går en rusletur blant krigsminnene. Av bakeren fikk ungene en skillingsbolle som takk når de hjalp til med å bære ved.

— Og på Palæ konditori i Håkonsgaten fikk vi brød som vi kunne gi til russerne som arbeidet på ubåtbunkeren og nede på trekaien på Nøstet, forteller Gunnvor.

En gang hun hadde stukket noen brødskiver til en russer, fikk hun en tysker etter seg.

— Han løp etter meg, men jeg klarte å drille ham i smauene, sier hun, i dag med et smil.

I 1953 flyttet familien fra Nøstegaten. Men minnene henger med videre, både de gode og de vonde.

Sunde, Helge