De andre store ringnotfylkene er Møre og Romsdal med 26 prosent og Nordland med 14 prosent av kvoterettighetene. 19 prosent er fordelt på resten av landet.

To tredeler

Eierskapet er svært fragmentert. En gruppering — ofte en familie - eier gjerne bare ett fartøy. Lønnsomheten er god med et gjennomsnittlig overskudd i forhold til omsetningen på nesten 30 prosent fra 2005 til 2010.

Ringnotbåtene fisker to tredeler av makrellen, og er en av landets absolutt mest lønnsomme, moderne og effektive fiskeflåter. Den minste kystflåten - lett gjenkjennelig om sommeren med sine mange oransje dorgetrinser - tar rundt 20 prosent av makrellen. Den største kystflåten fisker omtrent seks prosent, trålerne fire prosent av makrellen.

Tåler ikke stress

Ringnot brukes til å fange stimfisker som sild, makrell og sei. Noten settes rundt fiskestimen, snurpes sammen i bunnen, og heises opp til fisken står så tett at den kan pumpes om bord i båten.

Forskning viser at verken makrell eller sild tåler mye stress. Dersom makrellen blir trengt for mye sammen i noten, dør de aller fleste fiskene etter kort tid — selv om noten åpnes og fisken slippes fri. Derfor forskes det for å finne en mest mulig skånsom behandling av fisken.

Flere hundre mill.

En økonomisk gjennomgang i regi av Havforskningsinstituttets senter for miljøvennlig fangst, CRISP, viser at fangst­verdien fra ringnotfartøy lå på rundt tre milliarder kroner årlig på slutten av 2000-tallet. I 2010 og 2011 økte det til fire og fem milliarder kroner. I tillegg til makrell, er norsk vårgytende sild den viktigste arten for denne fiskeflåten.

Stor makrell er bedre betalt enn liten. For å spare tid, krefter og drivstoff, er det viktig å kunne finne passelig mengde fisk av rett størrelse. Hav­forskningsinstituttet utvikler sonarer som kan identifisere og mengdemåle fisk på avstand. Bedre leteteknologi og økt kvalitet kan gi uttelling på flere hundre millioner kroner.