Drange ble selv kalt inn som ekstramannskap samme kveld som trippeldrapet fant sted. Han var innom politihuset for å gjøre noe fagforeningsarbeid da han ble bedt om å gå inn som vaktoperatør på operasjonssentralen.

— Det jeg tenker nå, men den selvkritikken som ligger i rapporten, er at vi har en beredskap som i stor grad beror på tilfeldigheter. I første rekke avdekker rapporten manglende ressurser. Drapskvelden måtte vi kalle inn flere politifolk som egentlig hadde fri. Disse bor i området og kunne tilfeldigvis stille, sier Drange.

Han mener dette illustrerer at politianalysens forslag om færre og større enheter vil være et skritt i feil retning.

— Da vil politifolkene flytte nærmere de større enhetene. På den måten mister man mange sentrale politiøyne og -ører ute i distriktene. Og da blir det vanskelig å kunne stille på kort varsel, poengterer Drange. Sigve Bolstad, leder av PF nasjonalt, tar til orde for lokale beredskapsavtaler.

— Slik Norge ser ut geografisk, er vi nødt for å legge opp rutiner som kan hente inn lokale politifolk som bor på de aktuelle stedene ved så alvorlige hendelser som vi her snakker om, sa Bolstad til PFs nettside etter at Årdal-rapporten var lagt frem i går. Drange er enig:

— Det er på tide å få avtaler som gir litt større sikkerhet for befolkningen. Vi har store geografiske områder som skal dekkes, og få politifolk. Vi må bort fra at politifolk som har fri må stille for å ha en god nok beredskap.

Drange håper også at uklarhetene rundt bevæpning nå er ryddet av veien en gang for alle.

— Så langt det lar seg gjøre, bør patruljer settes sammen slik at begge tjenestemennene kan bruke våpen. Hvis ikke, åpner det for dilemmaer om hvor mye en politimann kan gjøre alene, hvis makkeren ikke er bevæpnet.