INGVILD RUGLAND

Bergens åtte bydeler kan se langt etter lokale styrer fra årsskiftet, slik planen var så sent som i juni.

Dermed beholdes makten i Rådhuset.

Byrådsleder Monica Mæland begrunner snuoperasjonen med at det blir for dyrt å opprette bydelsstyrer nå. Det er beregnet til mellom 12 og 16 millioner kroner.

— Det er ikke rom for dette nå. Vi må dessuten se på oppgavene som er tiltenkt bydelsstyrene, og se på hvordan vi kan oppfordre til nærdemokrati på en skikkelig måte, sier Mæland.

- Ikke kokkelimonke

Så sent som i juni vedtok et flertall i bystyret (Ap, H, KrF, V og Sp) å gå inn for bydelsstyrer. Fremskrittspartiet advarte om at partiet ikke ville inngå budsjettavtale dersom det ble opprettet bydelsstyrer.

Mæland avviser at dette har påvirket byrådets beslutning.

— Dette har vi gjort helt uavhengig av Frp. Dette er ikke noe politisk kokkelimonke, sier hun.

Mæland sier at bydelsstyrenes oppgaver må utredes og vurderes grundig før de opprettes. Hvor lang tid som skal brukes til det, har hun ikke noe svar på.

- For sentralstyrt

Arbeiderpartiets Terje Ohnstad er svært skuffet over at byrådspartiene har snudd i saken. Han mener lokaldemokratiet blir fullstendig ødelagt uten bydelsstyrer.

— Vi blir den mest sentraliserte kommunen i Norge. En slik sentralisering undergraver parlamentarismen som styreform, mener Ohnstad.

Det er ikke riktig å trekke penger inn i saken, ifølge Ohnstad. Han mener det må finnes måter å løse dette på ved å bruke kommunens egne ansatte for å unngå økte lønnskostnader.

Venstres leder i Bergen, Henrik Glette, er tilhenger av langt sterkere lokaldemokrati enn vi har i Bergen i dag. Han ønsker seg bydelsstyrer, men håper at en utredning kan resultere i skikkelige oppgaver for de lokale styrene.

— Det er ikke noen vits i at innbyggerne i en bydel får gjennomslag i et lokalt organ som likevel ikke har noen reell makt, sier Glette.