Slitte dekk. Dårlige bremser. Manglende lys. Dette er noen av de typiske årsakene bak dødsulykkene langs norske veier.

— Noen av dekkene vi får inn er tynne som nylonstrømper. Vi ser så utrolig mye skummelt. Folk er livredde om de mistenker en annen teknisk feil, men de glemmer å sjekke om dekkene er ok, sier Otto Høvig.

Med fingrene viser sjefen ved Dekkmann i Bergen en glipe på en liten millimeter. Det er langt under kravene for vinterdekk.

BT har fått tilgang til den nasjonale ulykkesrapporten fra Statens vegvesen. En av de klareste endringene er at det i større grad er mangler eller feil på kjøretøyet bak ulykkene:

I 27 prosent av fjorårets dødsulykker var feil eller mangler på kjøretøyene en av årsakene. Det er mer enn tidligere. I målingene de fire årene før, har tallene variert fra 14 til 21 prosent.

Slitte dekk er feilen som oftest går igjen. I 11 dødsulykker i 2009 var slitasjen enten en avgjørende eller stor årsak til ulykken. I tillegg var dekkene en mindre årsak til ulykken i ytterligere 15 dødsulykker.

Andre årsaker er dårlige bremser, hindringer i sikten, feil på lys eller karosseri.

Kjørte på stålet

Til sammen var feil og mangler på kjøretøyet medvirkende i 51 av fjorårets dødsulykker. Bare manglende førerdyktighet og for høy fart er i større grad faktorer bak ulykkene.

— Vi skal være forsiktig med å tolke trender på bakgrunn av ett år. Men det er bekymringsfullt at så mange ikke tar gode nok dekk og bremser alvorlig, sier Guro Ranes. Hun er avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Vegvesenet.

— Du utsetter både deg selv og andre for fare om du ikke sørger for at bilen er i skikkelig stand, sier Ranes.

Over hele landet blir vogntog kontrollert for nettopp tekniske mangler. I Sogn og Fjordane ga Vegvesenet fem av 38 kontrollerte vogntog øyeblikkelig kjøreforbud forrige uke.

Dekkene på ett av vogntogene var så slitte at sjåføren i praksis kjørte på stålet. Lasten var flytende gass.

I NAF er Håkon Glomsaker hissig på det han mener er uansvarlighet.

— Det er en utvikling vi må følge nøye. Selv kjører jeg aldri på dårlige dekk lenger. Det er ikke verdt det, sier Glomsåker.

Ser verre i nye biler

Han sier han har stusset over alle som kjører med vinterdekk om sommeren.

— Det er ikke dekkene tilpasset. Du får lengre bremselengde, sier Glomsåker.

Han tror etterdønninger etter finanskrisen kan være en mulig årsak til oppgangen. Gjennomsnittsalderen til bilparken i Norge gikk da også opp til 10,4 år i fjor, et kvart år mer enn i 2007.

I ulykkesanalysene er det påpekt at nye, moderne biler også har sine minussider: Vindusstolpene er bredere og plassert lenger frem for å gjøre bilene sikrere. Men de brede stolpene sperrer også utsikten betraktelig, ifølge rapporten. Konsekvensene er at blindsonene blir større.

— Karosseriet på nye biler er langt sikrere enn de gamle. Det har gått på bekostning av sikten fordi stolpene er mer solide, sier Ranes.

Glomsaker i NAF sier han valgte sin eldre, firkantede bil da han skulle øvelseskjøre med sønnen. Grunnen: Den har langt bedre utsikt.

— Bilene ligner mer og mer på hverandre. I utenlandske biltester klager de ofte på at sikten er dårlig, sier Glomsaker.

Ferskvare

På bilverkstedet er dekkmennene i ferd med å skru av fire gamle hjul på bilen til Magne Grostad. Det bruker de 20 minutter på.

Otto Høvig viser frem et av dekkene de nylig tok av en varebil. På midten er det noen millimeter igjen av mønsterdybden. Men dekket var satt skeivt på. På den ene siden er det knapt én millimeter igjen.

— Mine sommerdekk er langt bedre på vinterføre enn dette dekket, sier Høvig.

Grostad vil ha skiftet vinterdekkene på den gule bilen. De ser helt fine ut - men er ni år gamle.

— Gummi er tross alt en ferskvare, sier Høvig.

— Dekkene er knapt brukt, men de er så gamle. Langt over vanlig levetid, sier Grostad. Det er mest døtrene som skal bruke bilen. Grostad nikker mot datteren Anne.

— Da er det en enkel sak. Du tar ikke sjansen, sier Grostad.