ØIVIND ASK

Som de tidligere årgangene har den variert stoff, og redaksjonen har plukket ut mange spennende artikler.

Tradisjonelt levde folk her ute av småbruk og fiske, så havet var særdeles viktig. I dag er ikke sjøen så sentralt lenger, og kystfiskerne er presset ut til fordel for industrifisket i Nordsjøen. Så kan vi diskutere om dette var en sunn utvikling for fiskerne, miljøet og bestanden.

Nestoren i havforskning

Odd Nakken (67) vokste opp på Tjeldstø. Familien hans levde av det havet ga, så det var ikke så unaturlig at han utdannet seg til oseanograf. Etter hvert ble han en sentral person ved Havforskningsinstituttet og i forskerkretser.

Bakerst i årboken gir han oss en informativ artikkel om torskefisket, der han blant annet ser på utviklingen av kystbestanden og farene den står overfor. Han er ikke overdrevent optimist, og er helt klar på at fiskepresset på Nordsjøtorsken må reduseres. Han trekker sammenlikninger med bestanden utenfor Newfoundland, som har kollapset fullstendig.

Hummer

Anders Christie ble født i 1750, og ble kapellan i Sund og Austevoll. Han fikk ikke noe langt liv, døde bare 36 år gammel. Men han rakk å fortelle om hummerfisket på kysten slik det ble drevet i hans tid, og slik gamle folk fortalte det ble drevet tidligere.

I dag er hummeren en delikatesse, men slik var det ikke da Anders besøkte jorden. Da regnet ikke strilene den som menneskemat, på samme måten som andre delikatesser som krabbe, makrell, steinbit og breiflabb som de kastet utpå.

Men hollenderne så helt annerledes på hummeren, og de kjøpte alt de kom over. På 1500-1600 tallet hentet de store mengder tømmer på Vestlandet, og benyttet anledningen til å ta med seg hummer hjemover. De lærte vestlendingene fangstteknikken, med blant annet teinebygging. Alt dette forteller Kjell Terje Dåvøy oss i årboken.

Springbrett

Egil Sæle har vært en ivrig bidragsyter til lokalhistorien, som også vi i avisen har fått glede av tidligere. I dette nummer har læreren fra Øygarden to artikler om lokalmiljøet nord i Øygarden. I den ene forteller han om lendmann Aslak av Hernar som levde på 1100-tallet.

Øyene her vest var springbrettet over Nordsjøen til norgesveldet i vest, på Shetland, Orknøyene og Hebridene. Men også Hans Egede la ut fra Hernar da han reiste til Grønland i 1721.

Kanskje fant han reiseruten i Landnåmboken: «Frå Hernar i Noreg skal ein segla rett vestover mot Hvarp på Grønland, så vil ein segla nordafor Hjaltland slik at ein nett kan skimta det i mykje klårt ver, men sør om Færøyane så at sjøen er synleg halvvegs opp fjellsida, og på sørsida av Island, så at ein vil sjå fugl og kval.»

Det var vel klart og enkelt! Det er bare å legge i vei i elleve interessante artikler, og det er ikke noe krav at du er havstril.

LINEFISKE: Linefisking i seksværing krever samarbeid mellom fiskerne.
STRILESOGE: «Havstrilen» er på markedet for fjerde år på rad.