Bønder får inntekter av kulturlandskapet. Byfolk benytter seg av bøndenes eiendommer — kulturlandskapet - til turgåing og rekreasjon. Bønder og byfolk har altså felles interesser i at gårdene er i drift og at kulturlandskapet holdes i hevd.

Utviklingen i landbruket Bergen skiller seg ikke ut fra det som skjer i norsk landbruk for øvrig; flere og flere gårdsbruk blir lagt ned. Dette ønsket fylkesmannen i Hordaland og grønn avdeling i Bergen kommune å gjøre noe med.

Sammen Hordaland Bondelag startet de et samarbeidsprosjekt - «Bynært landbruk». Hovedmålet var å synliggjøre og videreutvikle landbruket i Bergen som næring og miljøfaktor. Man ønsket å stimulere til etablering av virksomheter i tillegg til de tradisjonelle driftsformene. Forutsetningen har vært at slike virksomheter skal bli et supplement som bøndene kan hente større deler av lønnen sin fra.

Motløse bønder

På den måten ønsket man å sikre fortsatt drift, skjøtsel og bosetting på flest mulig av gårdene innenfor kommunegrensene. Da blir kulturlandskapet holdt i hevd, til glede både for bønder og byfolk.

Byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen og landbrukssjef Marte Holm i Bergen kommune forteller til Bergens Tidende at den prosentvise nedgang i tallet på gårdsbruk har vært større i Bergen enn i landet for øvrig.

— Vi er i en kritisk situasjon når det gjelder å opprettholde landbruket i Bergen, sier landbrukssjef Holm.

— Det råder en motløshet hos de eldre bøndene i Bergen, mens det er en viss optimisme å spore hos yngre gårdbrukere, sier hun.

Konflikt med byfolk

Landbrukssjefen forteller at prosjektet «Bynært landbruk» ser det som viktigst å hjelpe dem som vil satse på tilleggsaktiviteter som betinger fortsatt drift av gården.

— Aktuelle aktiviteter er videreforedling av mat som produseres på gården, serveringstilbud på gården, gårdsbutikk, ridetilbud, hunde- eller kattepensjonat, opplegg der folk kan komme og oppleve livet på gården. Det vi kaller grønn omsorg er aktuelt for mange gårdbrukere. Dette skjer i samarbeid med helse- og sosialetatene. Etatene betaler for å ha utplassert personer med spesielle behov på gårdene på dagtid. Der gjør de enklere gårdsarbeid, sier Holm.

— Mange gårder ligger i oppmarsjområder til turområder, sier hun.

— Dette kan i noen tilfeller skape interessemotsetninger og konflikter mellom bønder og byfolk. Men det kan også brukes positivt og kreativt, for eksempel gjennom pedagogisk aktivitet ved at det legges til rette for at barn og unge får treffe og være sammen med husdyr, sier Holm.

Jobber ikke gratis

— Bøndene er viktige kulturbærere i kulturlandskapet, sier miljøbyråd Lisbeth Iversen.

— Befolkningen i bysamfunn har et stort behov for å kunne oppleve gårder og kulturlandskap som holdes i hevd. Barn og unge har behov for kjennskap til gårder og husdyrene som lever der. Også av hensyn til dette er det enormt viktig at vi tar vare på det bynære landbruket, sier Iversen.

— Vi burde i større grad få til en kobling mellom barnehager, skoler og leirskoler på den ene siden og gårdsbrukene på den andre. Utfordringen består i å få ordninger som sikrer at bøndene får betaling for å legge til rette for slike aktiviteter, sier Iversen.

— Bøndene kan selvsagt ikke jobbe gratis. Og i dagens situasjon har skolene ikke penger til å betale for pedagogiske opplegg på gårder, sier Holm.

Kattepensjonat

— Jeg er opptatt av å få til en langsiktig byutvikling der vi ser de ulike interessene og behovene i sammenheng når vi planlegger fremtidig bruk av arealene i kommunen. Vi skal gå i gang med en registrering av arealer som ennå ikke er bebygget og som er knyttet til landbruket, kulturlandskapet, kulturminnevernet, kirkegrunn og fornminner. Mange ulike interesser skal samles i kommuneplanen. Før vi går videre med å utvikle byen, må vi ha oversikt over de arealtypene som vi ikke kan få tilbake til sin opprinnelige utforming dersom vi først bygger dem ned. På denne måten ønsker jeg at vi kan unngå fremtidige konflikter om bruk av arealene, sier Iversen.

Småbruket Eikås i Åsane er et eksempel på at gårdsbruket sikres fortsatt drift gjennom å kombinere tradisjonelt sauehold og tilleggsaktiviteter.

Marit Eikås driver Eikås Gård og Kattepensjonat. Hun forteller til Bergens Tidende at bruket tidligere ga inntekter som tilsvarte 0,2 årsverk.

Måtte bygge nytt

— Min mann og jeg måtte ha jobb ved siden av gårdsbruket. Etter at vi nå har etablert flere tilleggsaktiviteter, kaster bruket av seg inntekter nok til to årsverk. Nå har sønnen vår og jeg heltidsstilling på gården, forteller hun.

— Primærproduksjonen er 20 vinterforete sauer. Det alene kan ingen mennesker leve av i dag. Min mann og jeg vurderte å legge ned saueholdet. Men så dukket det opp muligheter for å gå inn i aktiviteter som var lagt til rette av Landbruksdepartementet og skole- og helsemyndighetene. Prosjektet heter «Grønt samarbeid» og tilbyr både undervisning på gården for skoleelever og vernet sysselsetting, forteller Eikås.

— For å kunne gå inn i et slikt samarbeid, måtte vi etablere et nytt bygg for å tilby spiserom, garderobe og toaletter. Nybygget ble oppført med en avdeling med plass til kattepensjonat. Der er det plass til 40 katter. Vi har ikke problemer med å fylle kapasiteten i de fire sesongtoppene når skolene har ferie, forteller hun.

Yrende dyreliv

— Ute i tunet er det laget innhegninger og enkle bur for høns, kaniner, ender, gjess, påfugl og minigris. I stallen står to ponnier, og vi planlegger å kjøpe en fjordhest. Hestene skal vi bruke vi når det kommer barnehager på besøk. Da skal ungene få ri og kjøre hestekjerre, forteller Eikås.

— Fire psykiatriske pasienter er her på dagtid 20 timer pr. uke. De jobber ute med å stelle dyrene, produserer ved og gjør vanlig forefallende gårdsarbeid. På denne måten får de jobbe ute i friluft fremfor en passiv tilværelse innendørs på institusjon. Vi synes det er kjempegreit å ha dem her på gården og de på sin side trives veldig godt her, forteller gårdbrukeren på Eikås Gård og Kattepensjonat.

BONDE I BYEN: Marit Eikås har klart å skape aktiviteter som gjør at det er liv laga å satse på gårdsdrift. Blant aktivitetene er tilbud til barn og unge om riding på shetlandsponnien Little King.<br/>Foto: ØRJAN DEISZ