— Med denne har jeg energi til å gå i fjellet og holde tritt med barnebarn, sier Eva Stanghelle Helgesen og viser frem den lille pumpen.

Helgesen har Addisons sykdom, en svært sjelden diagnose, som betyr at binyrebarken hennes ikke produserer livsviktige hormoner. Blant annet stresshormonet kortisol, som Addison-pasienter får i pilleform.

Frem til nå. En gruppe forskere ved Universitetet i Bergen har i en klinisk studie påvist at Addison-pasienter trygt kan få kortisol via en pumpe som festes på kroppen. Den lille forhåndsprogrammerte pumpen gir kroppen bittesmå doser av den livsviktige hormonblandingen døgnet rundt. Mer som kroppen skulle gjort.

LITEN HJELPER: Slike pumper er små og styres via en fjernkontroll. Festet på hoften gir den kroppen bittesmå doser medisin døgnet rundt.
Vegar Valde

— Med pillene blir jeg som en duracellkanin. Av og på. Full fart og flatt batteri. Med pumpen har jeg mer jevnt med krefter gjennom dagen, forteller Helgesen.

- Dødelig

Rundt 700 mennesker i Norge har diagnosen Addison. Frem til 1950-tallet var sykdommen dødelig.

— Vi tror kanskje folk fortsatt dør av ubehandlet Addison i Norge, sier førsteamanuensis og overlege Kristian Løvås ved Haukeland universitetssykehus.

60 år gamle Helgesen fra Osterøy har levd med Addison-diagnosen siden tidlig på 1980-tallet.

— Jeg var heldig og traff tilfeldigvis på en kyndig lege i korridoren på Haukeland. Ellers hadde jeg ikke vært her i dag, sier hun.

Da var hun mørkfarget i huden og blålig på leppene, noe som kan være et tegn på kortisolmangel.

Hennes faste lege hadde mistolket symptomene som dårlige nerver og ville legge henne inn på psykiatrisk klinikk.

— Jeg var skjør som et nypresset blad, anspent og sensitiv. Jeg var trett, hadde lavt blodtrykk og ikke kontroll over egne handlinger, forteller Helgesen.

Ektemannen kjørte henne i stedet til Haukeland og forlangte en skikkelig undersøkelse.

- Takknemlig

Ideen til pumpebehandling av Addison var det Løvås som hadde, men det var kollega og overlege Marianne Øksnes som brakte prosjektet i havn.

Et 30-talls norske og svenske Addison-pasienter har testet pumpe i stedet for piller. Mange av dem synes pumpen virker såpass mye bedre for dem, at de ønsker å fortsette.

— Jeg er takknemlig og imponert over pasientene som er villige til å bruke så mye tid på studier som dette, sier Øksnes.

Nasjonalt ansvar

Forsøket med pumpebehandling er et EU-prosjekt som er ledet fra Haukeland. Haukeland har i 20 år forsket på Addison og driver nå et nasjonalt register, som skal sikre disse sjeldne pasientene bedre behandling.

Pumpen er egentlig laget for diabetesbehandling. Stadig flere mennesker med diabetes får insulin via pumpe i stedet for med sprøyter.

Helgesen har levd med diagnosen i over 30, men sier selv at hun antagelig hadde gått med den ubehandlet i mange år før det.

Behandlingen har holdt henne i jobb inntil for få år siden.

— Men det har kostet krefter. Det var jobb og deretter sengen.

Nå ser hun frem til bedre dager med energi til å gå på fjellet og springe etter barnebarna. Med pumpe på hoften.