Grov jobber til daglig i Barnevernvakten ved Bergen sentrum politistasjon. Hun ville se nærmere på hvorfor noen blir med i mer og mindre kriminelle tenåringsgjenger.

Men å finne informasjon om gjengene, ble langt mer utfordrende enn hun trodde. For eksempel meldte politi og barnevern i Arna, Åsane og Laksevåg at de ikke kjente til «gjenger eller tilsvarende grupperinger» siste tiår.

— Det viste seg å være fryktelig vanskelig å få oversikt over gjenger som har vært i Bergen, og gjenger som er her nå, sier Grov.

- Redde for å gi «kred«

Nå har hun skrevet masteroppgaven «Out of Place - In your Face». I arbeidet med den fant hun at verken politiet, Utekontakten eller barnevernet har noen form for register over gjenger. Langt mindre finnes det oppdatert kunnskap og statistikk om dem.

— Til syvende og sist var jeg avhengig av å treffe noen som husket at de hadde jobbet med den og den gruppen av ungdommer, sier Grov. Hun tror det offentlige på sett og vis skyter seg selv i foten ved at de ikke kaller en spade for en spade. Fra Ytrebygda fikk for eksempel Grov opplyst at de ikke kjenner til gjenger. Men barnevernet i bydelen hadde jobbet med ungdom «tilknyttet spesielle sosiale fellesskap».

— Vi skal helst ikke kalle gjengene for gjenger. Vi er redd for å gi ungdommene «kred», for at de skal føle seg sterkere ved å bli omtalt som gjeng. Det kan også skje. Samtidig kan denne holdningen føre til misforståelser, og at vi kanskje overser problemer i ferd med å utvikle seg.

Må bli enige

Grov tror den manglende oversikten over gjenger kan føre til underrapportering - og at politiet ikke kommer tidlig nok i kontakt med utsatt ungdom. Hun mener alle etater må bli enige om hva de skal legge i gjengbegrepet, og så sette i gang med å systematisere kunnskapen.

— Vi må få en lett tilgjengelig oversikt over hvem de er og hvor de er. Da kan vi klare å jobbe bedre mot at ungdommer blir kriminelle eller rusmisbrukere. Det er jo det alt handler om, sier hun. Grov tror også mer systematisert kunnskap vil gjøre det lettere å skjønne hvorfor gjenger tilsynelatende «gjentar seg selv» i noen områder.

— Alle har hørt om Chicago-gjengen som var i Sletten-området. Men hvorfor har det også gang på gang etterpå vokst frem gjenger på dette stedet? Det er for å forstå slik utvikling og slike mekanismer at vi må gå systematisk til verks.

«Veldig flyktige»

Så vidt Grov kjenner til, finnes det ikke problematiske ungdomsgjenger i Bergen nå.

— Å oppsøke en gjeng er et symptom. Spørsmålet er hva kan vi gjøre for å gi ungdom alternativer til gjenger.

Sjef for politiet i Bergen vest, Tore Salvesen, mener de vanskelig kan ha 100 prosent oversikt. Han viser også til at det er blitt strengere krav til hva politiet kan registrere.

— Ungdomsgjenger er dessuten veldig flyktige. Konstellasjoner endrer seg hele tiden. Vi har mange systemer for å fange opp ungdom i faresonen, men for oss er det sikreste å jobbe mot enkeltindivider og deres problemer. Et annet spørsmål er hva en gjeng er. Det er i seg selv et komplisert spørsmål, sier Salvesen.