Kaklingen, klukkingen, kurringen, gakkingen, smattingen og galingen går opp i en høyere kakofoni under taket til ridehallen på Stend.

Rundt oss spankulerer hauger av haner, i selskap med kaniner, duer og gjess. Men mest av alt er det høner her. Hundrevis av høner.

GRANSKER: Har du en liten utvekst på takken, så når du ikke opp i hanekampen. Dommer Finn Løge Haaland ser nøye på alle delene av hanene. Det viktigste på utstillingen er å holde dem rene og fine, og fri for lus og unngå kalkbein.
Paul S. Amundsen

Senere denne lørdagen skal én av dem plukkes ut og senkes ned i et bur midt i hallen. Der vil tuppemor trippe vilkårlig rundt. På et tidspunkt vil hun stoppe opp. Det er da det skjer. Ut av baken kommer bæsjen og lander på bakken. Rundt buret kommer én av de mange tilskuerne til å juble.— Hønsebingo, forklarer Franch Andersen og smiler.

Vant prisen

Formannen i Hordaland Hobbyfjærfeklubb har flere grunner til å smile denne helgen. Hønen hans gikk nemlig helt til topps i kåringen av beste høne. Den fikk prisen «best in show». To høner endte på lik poengsum-96 poeng. Da er reglene slik at flerfargede høner går foran ensfargede.

Rasen, en dverghøne av typen Welsumer, har Andersen jobbet med i 15 år.

— Vi har solgt mange kyllinger. Det må være en av de mest økonomiske rasene vi har. Den spiser lite, legger store egg, og i tillegg er den kosete, sier han.

Hønsehelg

Fjærfe-formannen koser seg ekstra mye denne helgen. Rundt ham i ridehallen er det satt opp bur med høner fra mellom 20 og 25 raser. Totalt var det påmeldt 167 stykker.

HØNSEFØTTER: Skal det være et par hønseføtter til middag? Ifølge formann Franch Andersen er det ikke vanlig å gi navn til hønsene. - Det er ikke så kjekt når man skal spise, og noen spør hva det er til middag. Da har du ikke lyst å svare «i dag skal vi spise Jonny».
Paul S. Amundsen

Her finner du Brahmaer, Australorps, Favarolles, Maraner, Orpingtoner, Kochiner, og Wyandotter. For ikke å glemme italienerne og danskene.— Mellom italienerne og de danske landhønsene er det én vesentlig forskjell. Mens italienerne har gule bein, har danskene skiferfargede bein, sier Andersen.

Dette er åttende gangen de arrangerer utstillingen. Først de siste årene har de fått fast plass.

— Det var alltid problemer med lokalene. Idrettslagene er redde for fjærfeene.

Buekorps og duer

Den frykten deler han så visst ikke. I 1982 startet han det som da het Hordaland Rasefjørfeklubb.

— Som kjuagutt i Bergen var det enten buekorps eller duer man holdt på med i barndommen. Men da jeg så dverghønen første gangen, syntes jeg den var så sinnssykt eksotisk.

Andersen mener å se en økende interesse for fjærfeene. I Hordaland i dag er de rundt 100 medlemmer, med 1000 på landsbasis.

Sunniva Midtveit (3), Silja Midtveit (4) og Lorensa í Selvindi (4) koser seg på fjørfeutstilling. - Hønene er fine, sier Sunniva. Lorensa er enig. - De har så fine mønstre.
Paul S. Amundsen

Da BT var på Stend lørdag, var besøket stort. I tillegg til kaninhopping, påskeeggmaling, og så klart hønsebingo, var det også utstilling. Mellom alle hverdagsklærne går to personer kledde i mørkeblå frakker. Han ene er norsk, han andre dansk. De er begge internasjonale dommere av fjærfe.— Vi ser på livskraft, kroppsform, og fjørkraft. Det er de viktigste momentene, forklarer Finn Løge Haaland.

Han har mange års erfaring i å bedømme haner. Tre-fire ganger i året reiser han rundt på utstillinger. For å bli dommer må man gå på kurs i flere år. Så er det en teoretisk og en praktisk prøver.

- Er det bra nivå her på Stend?

PÅ JAKT: Om Torjørn Jagland hadde meldt sin ankomst, vites ikke. Men Bård Tufte Johansen luntet likevel rundt i ridehallen på Stend Jordbruksskule.
Paul S. Amundsen

— Det er helt greit, kan jeg si. Det når vel ikke helt på topp. Men det er en del fine eksemplarer.Dommerkollegaen hans Ole Larsen er fra Danmark. Der tar hønseinteressen helt andre proporsjoner.

— Der er det flere dommere enn vi har medlemmer, sier formann Andersen.

Lengte til gården

Han ser tegn til at Norge kommer etter danskene.

— Det er en grønn bølge som skyller over landet. Høns og hage hører sammen. Har du sjanse, så skaffer du deg noen dverghøns. Ungene vil elske å gå ut og hente egg, og kosete er de også. Mange hopper opp i fanget på deg.

En som er klar for det er Pernilla Simolin. Sammen med døtrene Silja (4) og Sunniva (3) Midtveit fristes hun av livet på landet.

GAMMEL RASE: Sebright-rasen er en hane som har eksistert i hundrevis av år. Den stammer fra Lord Sebright, som holdt haner. I sitt testament gjorde han det klinkende klart at det bare skulle være to varianter av denne; sølv, og gull. Siden har noen tuklet med rasen, og fått frem en sitronfarget versjon. Den er ikke offisielt godtatt i Skandinavia ennå.
Paul S. Amundsen

— Vi måtte gi opp gårdsbruket og flytte inn i leilighet. Det er derfor vi er her i dag. Nå er jo ungene blitt veldig dyreinteresserte, så vi lengter tilbake til gårdslivet.

VINNERHØNEN: Formannen i Hordaland Hobbyfjærfeklubb har flere grunner til å smile denne helgen. Hønen hans gikk nemlig helt til topps i kåringen av beste høne.