Når et barn får diagnosen type 1 diabetes, går det ofte greit de første årene. Mor og far passer på både insulinsprøyter, blodsukker og kosthold.

Når tenårene kommer, blir det vanskeligere. Kroppen forandrer seg, hormonene florerer og ønsket om å leve som alle andre ungdommer er sterkt.

Det er lite kult å ta hensyn til sykdommen hele tiden, men heller ikke særlig ok å få føling når man er ute med gjengen.

— Det skjer så mye i tenårene, andre ting tar oppmerksomheten. Det er lett å bli revet med og glemme seg litt, sier, som fredag tar doktorgraden ved Universitetet i Bergen om ungdommer og type 1 diabetes.

Foreldrene viktige

Studien er utført ved Barneklinikken i Bergen, og omfatter 130 barn og unge fra hele Hordaland i alderen 11-18 år. Ved hjelp av et spørreskjema har Graue undersøkt hvordan ungdommer med type 1 diabetes har det i hverdagen.

Tenåringene har blant annet fått spørsmål om hvordan de mestrer sykdommen, og opplever egen livskvalitet.

— På mange områder har de det som andre ungdommer, viser det seg. Bare i liten grad henger livskvaliteten sammen med sykdommen, sier Graue til BT.

— Foreldrene betyr derimot svært mye, eller for å si det slik: Mor og far blir ikke mindre viktige i tenårene. Ungdommene med høyest livskvalitet er de samme som rapporterer om høy grad av foreldreomsorg.

Når barnet blir tenåring, forandrer foreldrerollen seg. Mor og far må lære å gi fra seg kontroll, men samtidig fortsette å vise at de bryr seg og er involvert.

«Ventil» for foreldrene

I studien inngikk utprøving av et nytt, tverrfaglig poliklinisk oppfølgingstilbud på Barneklinikken i Bergen for unge og foreldre. Her kan de utveksle erfaringer og diskutere i aldersbaserte samtalegrupper. Tilbudet er blitt permanent.

— Dette er en veldig nyttig måte å jobbe på. Ikke alle kjenner andre med diabetes, men her treffes unge fra hele Hordaland. Noen ting er det enklere å snakke om på denne måten, for eksempel alkohol, forklarer Graue.

— For foreldre kan det ha en slags «ventil»-funksjon å snakke med andre mødre og fedre i same situasjon. For mens ungdommene er opptatt av å leve her og nå, er foreldre ofte mye mer bekymret for fremtiden til barna.

Senkomplikasjoner ved sykdommen kan ramme hjerte, nyrer, øyne og andre organer. Men for ungdommer er det ofte vanskelig å forholde seg til eventuelle helseproblemer 25-30 år frem i tid.

— Diabetes er en kompleks og kronisk sykdom, som man ikke kan ta ferie fra. Men det finnes mange alternative måter å håndtere diabetes på, og etter hvert mange gode hjelpemidler, sier Graue.