For det første vil jeg korrigere en faktisk feil i forrige artikkel, møtet med de ansatte fant sted 4. desember 2000. Under møtet ble det bedt om å få et notat. Dette ble utarbeidet og er datert 6. desember 2000.

For øvrig fastholder jeg det jeg sa i mitt intervju i går, men vil gjerne gi følgende tilleggskommentarer:

Jeg opplevde nok situasjonen i Festspillene høsten 2000 ganske annerledes enn det som nå er beskrevet. Langt fra et vennskapelig forsøk på å korrigere Bergljót Jónsdóttirs lederstil oppfattet jeg det i alle fall for enkeltes vedkommende som et forsøk på å undergrave hennes autoritet. I en slik situasjon ser jeg det som vesentlig at styreformannen støtter direktøren.

Jeg oppfattet møtet 4.12. 2000 som konstruktivt. Som det fremgår av notatet ba de ansatte om en gjennomgang av hele organisasjonen, og det var nettopp det som umiddelbart ble iverksatt. Denne konkluderte med behovet for en vesentlig styrking og profesjonalisering av organisasjonen når det gjelder programarbeid, produksjonsteknikk og økonomistyring. På alle disse områdene har vi gjort betydelige fremskritt. Men forandringsprosessen har vært krevende.

Jeg opplever heller ikke beskrivelsen om manglende kontakt som dekkende. I FiB er det en ledergruppe på tre personer pluss direktøren. Det er naturlig at mye av min kontakt går direkte med disse. Jeg er i Bergen ganske ofte i forbindelse med FiB og andre oppdrag. Også når jeg er der i andre oppdrag forsøker jeg å legge inn et besøk på FiB-kontoret og hilse på alle.

Jeg er ellers glad for at Jan Landro i denne artikkelen gir Bergljót Jónsdóttir positiv omtale for hennes uomtvistelig gode resultater på det kunstneriske område. Det er jo faktisk det det dreier seg om.

Lederstil er et komplisert tema. Som for alle ledere, er det sikkert også rom for forbedring og utvikling av Bergljót Jónsdóttirs lederstil. Men den diskusjonen finner jeg det ikke naturlig å føre gjennom media.

Jannik Lindbæk