Samtidig som Nils Arild Johnsen var bypolitiker, var han også kontinuiteten og tradisjonsbæreren i Hordaland Senterparti, der han var fylkessekretær fra 1975 til 1995. Fra 1993 til 1997 var Nils Arild også fra tid til annen innom Stortinget, i egenskap av 1. varamann etter Magnus Stangeland, Jon Dale og Bjørg Hope Galtung.

Miljø og byutvikling var de viktigste stikkordene for Nils Arild Johnsen som bypolitiker i Bergen. Han kom inn i bystyret i 1991, og ble da medlem av komiteen for nettopp miljø— og byutvikling, det som folk flest, også vi journalister, bare betegnet som bygningsrådet.

Godt vann og ren natur

Men det var først fra 1995 han fikk hendene fulle med disse oppgavene. Da ble han nemlig utnevnt til kommunalråd, som det da het, for teknisk utbygging. Selv om «miljø og byutvikling» hørte til et annet departement, var miljøaspektet alltid fremtredende i de oppgavene Nils Arild Johnsen hadde ansvaret for. Det gjaldt ikke minst utbyggingen av drikkevann- og avløpssystemet, som i hans periode ble brakt lange skritt fremover mot dagens standard. Godt drikkevann og ren natur for bergenserne var for Nils Arild Johnsen god Senterparti-politikk.

Alltid tid

I 2001 fikk Nils Arild Johnsen doblet sitt ansvarsområde, da byrådet ble krympet for å spare penger. Plutselig var han politisk ansvarlig også for samferdsel, bygningssaker og byens parker, i tillegg til veivedlikehold, vann og kloakk.

Vi som fulgte disse saksfeltene fra Bergens Tidendes side, hadde vanskelig for å merke at Nils Arild Johnsen hadde fått et dobbelt så stort ansvar på sine skuldrer. Han var alltid tilgjengelig, uansett. Ringte vi, så tok han telefonen. Var han opptatt akkurat da, ba han om å få ringe tilbake. Og vi visste at det gjorde han. Han var til å stole på, og tok seg alltid tid.

Diplomat

Hvordan greide han det? Kolleger i byrådet forteller om en enorm arbeidskapasitet. Samtidig var han alltid innstilt på å finne løsninger der problemene hopet seg opp. Nils Arild Johnsen var av den mer stillfarende typen. Samtidig satte kollegene stor pris på hans diplomatiske evner. Dette, kombinert med stor kunnskap og politisk teft fra flere tiår i partiarbeidet, gjorde Nils Arild Johnsen til bortimot den ideelle samarbeidsmann. Han var limet som holdt sentrumspartiene sammen i samarbeidet med Arbeiderpartiet fra 1987 til 2003. Han var også limet som knyttet sentrum til Arbeiderpartiet.

Ikke så dumt

Da Nils Arild Johnsen frivillig gikk ut av politikken foran kommunevalget i 2003, var det også slutt med samarbeidet mellom sentrum og Ap.

Noe av det siste Nils Arild Johnsen fikk gjennomført før han forlot kommunepolitikken, var å gjøre slutt på Festplassen som parkeringsplass. Det skjedde midt i en periode med opphetet politisk diskusjon om hvordan Bergens trafikkproblemer skulle løses. Nils Arild Johnsen var en lojal og sterk forkjemper for Bergensprogrammet, med bybanen og Ringveg vest som sentrale elementer. Gjennomføringen av kollektivfelt i Lars Hilles gate var også en av Nils Arilds kjepphester. Både for dette og for stengningen av Festplassen fikk han mye kjeft.

I dag vil trolig de fleste si at dette kanskje ikke var så dumt, når alt kommer til alt.

BYUTVIKLER: - Som byråd i Bergens første byregjering hadde Nils Arild Johnsen bl.a det politiske ansvaret for opprustningen av gatenettet. FOTO: ANDREA GJESTVANG