JØRN-ARNE TOMASGARD

Kun 17 prosent av elevene sier at de i stor grad trives med skolearbeidet. Samtidig sier 57 prosent at de er interessert i å lære i de fleste fag.

På spørsmål om elevene synes de har motiverende lærere, svarer elevene mest positivt på at de blir behandlet høflig og med respekt av lærerne. Lærerne lar seg derimot inspirere og motivere av elevene. Ni av ti lærere gir uttrykk for at elevene i noen eller stor grad gir dem lyst til å yte mer. Lærerne oppgir også at de i all hovedsak trives, og gleder seg til å gå på jobb. Det er Læringslaben som har evaluert læringsmiljøet i de videregående skolene i Hordaland

"Mye å hente på innsats"

Evalueringen konkluderer med at selv om den faglige trivselen er heller laber, stortrives elevene på skolen. 67 prosent sier at de i stor grad trives sammen med medelevene sine.

Et dilemma for lærerne er om de skal undervise med et mål om ikke å kreve så mye av elevene at det går ut over trivselen.

I den internasjonale PISA-undersøkelsen kom det frem at norske 15-åringer kjennetegnes av relativt lav innsats og utholdenhet i et internasjonalt perspektiv. Samtidig ligger de norske elevene klart over gjennomsnittet når det gjelder trivsel.

Gutter minst motivert

Rapporten fra Hordaland slutter seg til PISA-forskernes konklusjon om at «Norsk skole har mye å hente når det gjelder å styrke elevenes innsats og utholdenhet».

Svarene fra elevene tyder på at de er bevisst på at innsatsen ikke er den beste. Bare 23 prosent av elevene synes at arbeidsinnsatsen er god i de fleste fag. Åtte prosent av lærerne mener elevenes arbeidsinnsats i stor grad er god.

Guttene i Hordaland er generelt mindre motivert enn jentene, men viser større interesse en jentene i matematikk. Den klareste forskjellen mellom kjønn finner vi i forhold til interesse for norsk, der jentene er klart mer interessert enn guttene.

Ettergivenhet

Evalueringen peker på at en form for ettergivenhet kan bre seg når de fleste trives. Lærerne unngår protester ved at elevene får lettere oppgaver, og slik yter elevene mindre.

Rapporten tror lærerne tilpasser undervisningen ved å opprette en sikkerhetssone som gjør at de ikke blir konfrontert med sine egne nederlag i elevens læringsprosess. Eleven blir holdt ansvarlig for at han ikke forstår eller ikke deltar aktivt. Strategien blir at læreren ser på seg selv som en som gjennomfører undervisning, uten å ta på seg ansvar for at elever også skal lære, mener rapporten.

Advarer mot ensidighet

Rapporten foreslår å øke innsatsen på differensiert undervisning. Det innebærer at eleven lærer å mestre ulike læringsstrategier og forskjellige arbeidsmåter. Det kan være muntlige, praktiske og skriftlige arbeidsmåter, gruppearbeid eller selvstendig arbeid.

Rapporten advarer mot å bruke ensidige arbeidsmåter i undervisningen. Det vil kunne forsterke den stereotypien som er historisk, sosialt og kulturelt skapt. En slik ensrettet opplæring vil legge til rette for at jenter blir overrepresentert blant elever som får studiekompetanse, mens gutter blir overrepresentert blant elever med yrkeskompetanse.

Strammer opp allmennfag

Her er andre sentrale funn i rapporten:

  • Elever på yrkesfag opplever i større grad enn allmennfagelevene at opplæringen er tilpasset deres evner og forutsetninger.
  • Planene som benyttes på allmennfag er i for stor grad fokusert på frister.
  • Det er mindre variasjon i arbeidsmåtene på allmennfag enn yrkesfag.
  • Lærerne på yrkesfaglig studieretning snakker mer med elevene om både faglige og sosiale tema. Elevene på allmennfag sier lærerne i begrenset grad forteller dem hva de må arbeide mer med i fagene.
  • Sett i forhold til evner og forutsetninger, viser allmennfagelevene noe lavere arbeidsinnsats.

Evalueringen konkluderer med at det er nødvendig at elevenes mål er klare, slik at de vet hva som blir krevd av dem. Resultatene tyder på at disse strategiene ikke er godt nok utviklet i den videregående opplæringen, spesielt ikke på allmennfaglig studieretning.