Føler du trangen til å rope på mamma når du ser en dukke, er du trolig rammet av pediofobi – angst for dukker.

Tøys, ingen er redd for sånt, tenker du.

Men vi har møtt en ekspert.

Britt Kjellesvik Rage i Tysnes lager dukker på halvfull tid, og har et helt hus — et dukkegalleri - fullt. Og bare hør:

— Jeg hadde noen som skulle overnatte i galleriet. De måtte snu dukkefjesene inn mot veggen før de fikk sove, sier Rage.

- Veldig levende

Rundt oss skuler dukkene, hvis vi legger vondviljen til, mer eller mindre illevarslende fra alle kanter. Livaktige figurer med munkekapper og skumle kjoler og bustete hår. Vi har forståelse for at det kanskje er greit å plassere dem med ansiktet mot veggen om natten.

— Det tror jeg jammen jeg også hadde gjort, bemerker en dame i lokalet.

— De er så veldig levende.

- Så den er ikke helt uvanlig, denne dukkeangsten?

— Nei da. Og så hender det at folk kjenner igjen besteforeldre eller tippoldeforeldre i dukkene. Mange av dem er jo modellert etter gamle fotografier. Så det blir noen sånne aha-opplevelser, sier Rage.

— Men det spøker ikke her, altså.

Tross skummelheten er det mange som vil ha dukkene.

— Jeg har det som en travel deltidsjobb. Jeg selger både til privatpersoner og teaterbruk, forteller Rage.

Fingerdukker

Bt.no er på besøk i anledning Tysnesfest. Som en del av programmet er huset i dag fullt av barn. De lager totalt harmløse fingerdukker.

Johanne Adriansen (7) hadde vært der i tre timer, og var fremdeles ikke klar for å gå hjem. Hun viser frem en stilig katt hun har laget.

- Er det vanskelig å lage sånne dukker?

— Nei, opplyser Johanne.

Har du dukkeangst eller andre fobier? Luft engstelsen i kommentarfeltet!

HÅVARD PRESTEGÅRDEN
HÅVARD PRESTEGÅRDEN
HÅVARD PRESTEGÅRDEN
HÅVARD PRESTEGÅRDEN