Det er en av de morgenene du våkner av at været er besatt av hissig høst utenfor soveromsvinduet ditt. Dager, uker, uendelige morgener med vind, vann, vind, vann. Det er den typen morgen du er overbevist om at det hvert øyeblikk kommer til å pipe inn en melding fra vindsurferne du har avtale med: «Sorry. For heftig i dag». I stedet er det du som må forsikre deg om at avtalen i morgenmørket på Herdla klokken halv ni fremdeles er ment på alvor. «He he, skal det ja. Håper vinden holder seg.»

Slik lyder ekte kjærlighet.

STRØMKABLENE SPENNER seg i ulende misstemning over Herdlabroen. Fugler som synes å ha mistet flighten til Egypt, er prisgitt vindens uforutsigbare rytmeskift. Havtangen klamrer seg til steinene, som gnisser i takt med bølgene. Naturen brisker seg med hvitskummede topper og flekser biceps mot stranden. En ensom, forkullet grill forteller om varmere minner på den ensomme siden av Askøy. I vinden, klemt inn mellom tørrdraktens beskyttende sarthet, sitrer Bent Henriksen (43) og Gjermund Bøthun (30). Denne dagen er blitt noe langt mer enn morgenvinden lovet. Den kvalifiserer til topp ti i år. I dag er det heftig å seile på Herdla.

— OK. Det går jo som en kule. Vi sender alltid ut en prøvekanin. I dag er det Bent'n.

Gjermund kikker ut mot den svarte pilen av Bent, som på et øyeblikk er bortført av vinden. Fire kvadratmeter seil, et av de aller minste, er akkurat så mye som armene tåler i dag. Bent, Gjermund og lokale krefter på parkeringsplassen tolker vinden til sterk kuling. Mellom 20 og 25 knop regner de med at den vil bære dem over bølgene i dag. Men først og fremst er dette dagen for å hoppe på bølgetoppene. Gjermund rigger seil og spenner hjelm på stranden. (- Ja, dette er dagen for hjelm. Det blåser litt mer enn vanlig, kan du si.) Korte minutter senere er han tilbake på stranden etter et fall som har slått pusten ut av han.

Og vi som trodde bølger var myke å falle i.

- DET ER JO ELEMENTER her, men først og fremst er det adrenalin. En skrekkblandet fryd, forklarer Bent om den tidlige morgenens galskap.

— Det er rett og slett sinnssykt gøy, følger Gjermund opp.

Forklaringen er i grunnen ikke mer komplisert enn som så: Adrenalin på hvite bølgetopper. Kanskje ikke dagen for nybegynnere, men har du vært i gamet siden 80-tallet...

Vinden er på sørvest i dag og ville uansett ha fått dem til å drive inn mot stranden hvis noe skulle skje.

— Vi er stort sett flere sammen som seiler. Jeg tror ikke jeg ville ha seilt alene i dag, sier Bent.

— Jo, jeg ville først ha sjekket litt, men så ville jeg nok ha gått utpå, våger Gjermund.

BERGEN BRETTSEILERKLUBB har etter hvert nådd 70 medlemmer, men Bent og Gjermund kvalifiserer til den harde kjerne av mellom 10 og 20 med over 50 seildager i året på det meste. Herdla er kanskje ikke Hawaii, men på disse kanter det avgjort beste stedet å drive brettseiling. Der Stavanger har lange, flytende bølger, byr Herdla på de korte og heftige. Når Herdla-seilerne blir grepet av vinden på fremmede strender, utmerker de seg ikke på dårlig vis.

— Det er ganske tøffe forhold her ute, forklarer Gjermund.

Her har han vært å se både på julaften og nyttårsaften. På kontoret på Havforskningsinstituttet har han alltid to eller tre nettlesere åpne med værmeldinger og webkameraer. Flesland, Fløyen, Helleneset. Dager som dette er for feltarbeid å regne. Bent har en avtale med arbeidsgiveren Base om fleksitid på vindfulle dager.

— Jeg tror nok det er en del frustrerte arbeidsgivere rundt omkring i denne byen her, ler Gjermund.

FRA ET TØRT PUNKT på stranden kikker Bjarte Lie mot havet. Kroppen spenner seg i stum lengsel mot vinden. Han var tilfeldigvis i området på jobb og måtte om ikke annet få med seg hva han går glipp av.

— I dag er det helt perfekt.

Bjarte erkjenner seg til skaren av vindsurfere med et mer enn sunt lidenskapelig forhold til værmeldingen. Været på Herdla har ofte lite med været i Bergen å gjøre. Som i dag. Mens tunge skyer slipper vann over byen, er vinden tørr, varm og vill her ute. Bjarte forklarer hvordan jungeltelegrafen sprer rykter om vinden innover mot fastlandet: Først sjekker de værmeldingen, så ser de på vinden i trærne. Deretter drar noen ut for å teste forholdene med egne seil før telegrafen går sørover. På brettseilerklubbens hjemmeside ligger meldinger om hvem som er ute og hvem som tenker seg samme vei.

— Og så er det Bent'n. Han er alltid ute, sier Bjarte mens de våte krøllene til omtalte kryper opp på stranden.

— Jobb, er alt han trenger å si til Bent, som nikker i medlidenhet.

UNDER TØRRDRAKTEN og perlene av novemberkaldt saltvann i ansiktet, brenner adrenalinet. Bent og Gjermund peker ut det beste fotopunktet på et nes på andre siden av broen. Ekte lidenskap trenger få ord, men synes godt med luft under brettet på gråtonede uværsbilder.

— Du må skrive melding til Bent. Takk for hoppene, roper fotografen gjennom vinden.

Det skummer heftig i kjærligheten på Herdla.

Les mer om vindsurfing på www.bergen-windsurf.com

TEKST: HEGE HAMMERSLAND

FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

ALLE FOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN