Gaute Haglund Halsør (30) henter datteren Mathilda (3) i barnehagen på Kronstad. Daglig følger han henne til fots til og fra barnehagen. Frem og tilbake langs Fjøsangerveien, en av hovedårene inn mot sentrum.

— Om vinteren kan Mathilda hoste til hun knapt får puste. Det er verst på vei til og fra barnehagen, sier Halsør.

Familien flyttet til Danmarks plass i 2008, noen hundre meter fra et av landets mest trafikkerte kryss. Her ble det i løpet av 2010 målt 191 timer med for høyt nivå av nitrogendioksid. Hovedårsaken er værfenomenet inversjon, som fører til at den forurensede luften blir fanget under et lokk av varmere luft. Halsørs kone fikk astma senere det året. Mathilda og lillesøsteren Feilicia (11 måneder) har også fått diagnosen.

— Vi flyttet hit fordi vi fant et sted med nok plass for en familie til en fornuftig pris. Men det viste seg at det ikke var gunstig helsemessig. Da sitter man i klemmen, sier Gaute Haglund Halsør.

Han tror luftkvaliteten der de bor er en viktig årsak til at konen og døtrene utviklet astma. Nå ønsker de helst å flytte.

— Finner vi noe annet, ønsker vi å komme oss vekk her ifra, sier han.

Konen hans er nettopp ferdig med utdannelsen og søker jobb. Så lenge familien bare har en inntekt, blir de værende.

- Dårlig samvittighet

Alenemoren Stine-Iren Kvam (29) flyttet med sønnen Kristian (3) til Danmarks plass for snart tre år siden.

— Det går ut over samvittigheten å bo her når sønnen min har astma. Siden i fjor vinter har jeg vurdert å flytte. Kanskje til Sogn, hvor jeg er fra og hvor det er ren luft, sier hun.

Kvam forteller at karmen blir svart av sot når hun åpner et vindu. Økonomi og et tøft boligmarked gjør at hun foreløpig ikke har reelle planer om å flytte.

På de verst forurensede dagene holder hun sønnen hjemme fra barnehagen eller tar på ham munnbind de dagene han må leveres der.

Begge de to familiene på Danmarks plass ønsker mer informasjon om helsekonsekvensene på sikt av å bo der.

— Jeg er overbevist om at det ikke er bra for helsen å bo her. Jeg vil veldig gjerne vite hvilke konsekvenser det har på sikt. Det er jo barna mine det er snakk om, sier Gaute Haglund Halsør.

Likevel ikke helsesjekk

På tampen av det store forurensingsåret i Bergen, i 2010, var det grunn til å tro at han og andre skulle få svar på sine spørsmål. Da uttalte lederen for Etat for helsetjenester i Bergen kommune, Ingvar Tveit, til BT at bergenserne skulle sjekkes for helseplager etter stadige tilfeller av det såkalte bergenslokket.

— Det er jo folks helse dette først og fremst handler om, sa Tveit. Han bekreftet at kommunen skulle gjennomføre en helseundersøkelse i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI).

Over ett år senere bekrefter avdelingsdirektør Per Schwarze ved FHI at det ikke er foretatt noen helsestudier på andre enn gravide og nyfødte i Bergen. FHI har kun konsentrert seg om det store, norske mor/barn-prosjektet, der gravide ble rekruttert og svangerskapsutfallet ble fulgt over tid. Konklusjonene skal gå inn i et større internasjonalt prosjekt, der resultatene vil bli publisert i løpet av høsten.

- Så dette betyr at dere heller ikke nå vet om beboerne på for eksempel Danmarks plass har tatt skade av å bo der?

— Det såkalte bergenslokket er ikke unikt. Det finnes veldig mye informasjon fra en rekke byer rundt om i verden også når det gjelder helseplager etter forurensning. Undersøkelsene viser at personer i utsatte grupper, de med hjerte- og karsykdommer og lungeproblemer, blir dårligere med økende luftforurensning. Men for de aller, aller fleste friske har episoder med forurensning liten eller ingen helsemessig betydning. Friske mennesker trenger ikke å uroe seg, sier Schwarze.

Forurensning også inne

— Men hva med de i utsatte grupper?

— Vi kan ikke si med sikkerhet at de blir mer syke. Den enkelte må selv kjenne etter, og ha kontakt med sin lege. Det er meget mulig at de takler en forverret sykdomstilstand med økt medisinering. Noen vil bli dårligere, men ikke mange, sier Schwarze. Han innrømmer at flere med hjerte- og karsykdommer døde i Oslo som en langtidseffekt av å bo i forurensede områder. Det viser en undersøkelse fra hovedstaden.

- Hva vet forskningen om fururensing innomhus i strøk der det er påvist store utslipp fra trafikken?

— Hovedregelen er at 70 prosent av svevestøvet og NO2-utslipp går gjennom husvegger.

- Så det lureste for familiene BT har møtt er å flytte fra Danmarks plass?

— Friske trenger ikke å uroe seg. I årsgjennomsnitt har norske byer lav luftforurensning.

BEKYMRET: - Jeg skulle ønske hun slapp dette, sier Gaute Haglund Halsør om datterens hoste når de går til og fra barnehagen.
EIRIK BREKKE