MAJ-BRITT DAHL

RUNE SÆVIG (foto)

— Urettferdig, sier Maria Nilsson og Birgitte T. Gogstad ved Bergen Katedralskole.

— Det virker litt pussig, sier Lars Jørgensen Tveito.

— Man burde fått noen fordeler i forhold til dem som tenker taktisk, mener Hanne Sætersdal Schult.

Denne uken har de blinket ut valgfagene for neste år. Birgitte og Lars har valgt den vanskeligste og mer teoretiske matematikken, 2MX, neste år. Hanne og Maria den lettere og mer praktiske varianten 2MZ.

— Jeg vet om mange som velger lettere fag på videregående for å få høyest mulig poeng, forteller Birgitte. De andre nikker. Konkurransen om studieplasser etter videregående er beinhard; her gjelder det å samle de poengene man kan.

Månebedotne

De ser helt månebedotne ut når Bergens Tidende forteller dem om hvilke skjeve utslag poengberegningen for mattefaget kan få.

To års fordypning i samme fag etter grunnkurset, gir fire ekstrapoeng. For å stimulere flere til å velge realfag, er det politisk bestemt at du får et halvt poeng ekstra for hvert år du tar realfag.

Det besnærende er at de såkalte realfagspoengene ikke skiller mellom de vanskelige og de lettere kursene. Både de vanskelige (2MX + 3MX) og de lettere (2MZ og 3MZ) gir ett poeng ekstra for de to årene med matematikk. I tillegg kommer selvfølgelig de to fordypningspoengene.

2,5 poeng forskjell

Nesten tragikomisk blir det hvis du hopper av etter å ha tatt 2MX det andre året. Da sitter du igjen med bare et halvt poeng ekstra - realfagspoenget. Velger du den letteste matten i andre og tredje videregående (2MZ og 3MZ), kan du glede deg over tre poeng ekstra, to fordypningspoeng og ett realfagspoeng!

Studiestedene gir deg ingen uttelling for å ha valgt den vanskeligste matten. En femmer eller sekser fra MZ-kursene gir høyere score enn en firer fra den vanskelige varianten - karakteren er jo bedre!

Er det rart 16-åringene fristes til å tenke taktisk? Som en mattelærer ved en videregående skole i Bergen sier: - En jente som fikk seks på grunnkurset i første klasse, har valgt MZ nå. Hun får selvfølgelig seks der også.

- Billige poeng

— De som velger MZ, får ekstra poeng litt billig, og det lønner seg jo hvis du for eksempel skal studere medisin. Men de har ikke realkompetansen i matematikk, sier realfaglærer Anne Berit Holme ved Bergen Katedralskole.

— Men de kommer inn på studiet, og det er vel det viktigste i første omgang?

— Det er riktig, det.

— Er det ikke litt sprøtt at systemet er slik?

— Visst er det sprøtt; vi har prøvd å ta det opp med utdanningsdirektoratet i flere år, men får ikke gjennomslag, sier Holme.

Flere rådgivere ved videregående skoler som Bergens Tidende har snakket med, peker på det samme.

— Det er en snodig ting, det der, sier studieinspektør Rolf Axe ved Sandsli videregående skole.

- Forkastelig

— Når det er slik, er det bare å velge smart. Dette er en systemfeil. Elevene bør ikke få like mange poeng for begge variantene, mener professor Ole Gjølberg ved Universitetet for miljø og biovitenskap (tidligere Landbrukshøgskolen på Ås). Han ledet arbeidet med å vurdere matematikk- og statistikkfagets plass i økonomisk-administrativ utdanning i Norge.

— Dette er helt forkastelig. De som tar den vanskeligste matten burde fått bonus for det, mener professor Audun Holme ved Institutt for matematikk, Universitetet i Bergen.

Men universitetene og høyskolene har ikke ris bak speilet. Overraskende få studier krever ikke to år fordypning i den vanskeligste varianten MX fra videregående skole. Opptaket til medisin, odontologi, farmasi og siviløkonomstudiet ved NHH krever bare MX i andre videregående (2MX) eller to år med den lettere utgaven (2MZ + 3MZ). Det samme gjelder informatikk, informasjonsteknologi, fysikk- og matematikkstudier (!). Riktig nok står det i opptakskravene at 3MX anbefales, men det er ikke et must.

Hevet kravet - endelig

— De siste årene har det holdt med generell studiekompetanse for å komme inn hos oss. Fra høsten av kan vi kreve 2MX. Vi ønsket 3MX, men 2MX er jo et fremskritt, sier instituttleder Stein Arild Strømme ved Matematisk institutt, Universitetet i Bergen.

Prodekan Torstein Vik ved det medisinske fakultet ved NTNU i Trondheim synes ikke det gjør noe at kravet ikke er høyere enn 2MX.

— Studentene klarer seg godt med 2MX, men mange har 3MX likevel. Jeg kunne tenkt meg mer biologi fra videregående i stedet, sier han til BT.

De kommende sykepleierne og fysioterapeutene trenger ikke mer matte i bagasjen enn det obligatorisk grunnkurset i første videregående.

Det er bare sivilingeniørstudier ved NTNU i Trondheim som krever 3MX fra videregående skole.

I Norge velger bare 10 prosent av ungdomskullene 3MX i tredje videregående. I Finland er det for eksempel dobbelt så mange.

Sliter på studiene

Taktikken har en pris - etterpå.

Studiestedene har lenge klaget over de dårlige matematikkunnskapene til ferske studenter. En test i regi av Norsk matematikkråd i 2003 blant nesten 6000 studenter ved fire universiteter og 20 høyskoler viser at bare 49 prosent av førsteårsstudentene klarte oppgavene uten å bruke kalkulator. I 1984 var andelen 73 prosent.

— Vi bruker mer tid og penger til forkurs, oppfriskningskurs, mattelaboratorier, fredags- og lørdagsverksted. Dette toppet seg høsten 2004. Heldigvis ser vi bedre resultater, forteller professor Kari Hag ved NTNU i Trondheim.

— Når vi må gi elementær matematikkundervisning, undergraver det matematikkfaget i skolen, hevder professor Audun Holme ved UiB.

Begynnerstøtte til tross; mange studenter ved ingeniør- og økonomistudiene ved høyskolene faller fra underveis - pensum blir for tøft når basiskunnskapene er dårlige. Sivilingeniør- og siviløkonomstudentene har både godt mattegrunnlag og gode resultater.

16-åringene Lars Jørgensen Tveito og Birgitte T. Gogstad sikrer seg ved å velge den tunge matteveien - selv om det ikke er så smart med tanke på best mulig karakterer og poeng.

— Matte er ganske gøy og det går bra. Det er greit å ha senere, sier Birgitte.

For Hanne Sætersdal Schult og Maria Nilsson handler det om å oppfylle minimumskravet for senere studier.

— Jeg ville slitt med MX og vil få bedre karakterer i snitt med MZ, innrømmer Hanne.

Er det rart de unge fristes til å tenke taktisk?

E' DET MULIG? De kan nesten ikke tro at det er sant, får man virkelig 2,5 poeng mer hvis man velger den letteste varianten matte over to år fremfor den vanskeligste i ett? F.v. Maria Nilsson, Lars Jørgensen Tveito, Birgitte T. Gogstad og Hanne Sætersdal Schult.