Kenneth Bratland har fått anegalleriet sitt på plass, og nå er han særlig opptatt av å finne opplysninger om hvordan forfedrene hans «hadde det», hvordan de levde og hva de tenkte.

Alt dette er ambisiøse mål, men den unge historiestudenten er etter hvert blitt svært erfaren gransker. Kunnskapene han har tilegnet seg i historiestudiet og som «amatør», bruker han til å rettlede andre gjennom slektsgranskningens tallrike irrganger som DIS-Hordaland arrangerer. I tillegg er han sekretær i foreningen.

Dampskibet «Stanley»

— Hvordan ble du interessert i slekt og farne dager?

— Det veit eg egentleg ikkje, men den ble tidlig vekket, allereie som 11-12-åring begynte eg å mase på besteforeldrene mine om at dei måtte fortelle fra sin eigen oppvekst. Siden begynte eg å leite i bygdebøkene, men etterkvart forsto eg at eg måtte i primærkildene, sier hovedfagstudenten.

Men slektsgranskning er mer enn navn og årstall. Personlige opplysninger finner vi ikke i de offisielle kildene, da må vi bruke fantasien og søke andre steder, ikke minst snakke med andre, gjerne eldre slektninger.

— For meg begynte i grunnen ballen å rulle då farmor fortalte at hennar bestefar, Nils Knutsen Nordås, var einaste overlevande då D/S «Stanley» forliste utenfor Danmark like etter at far hennar blei født i 1894. Med desse opplysningene på plass var det enkelt å nøste.

Ikke alt ligger i arkivene

Da Kenneths far skulle til Danmark «truet» guttungen han til å stikke innom muséet i Hanstholm. Her fikk han blant annet kopier av avisoppslagene om ulykken, der Nils Knutsen Nordås var intervjuet om strabasene. Uten samtalen med farmoren hadde det tatt litt mer tid å spore opp disse opplysningene, kanskje hadde muligheten vært tapt, for farmoren er borte nå.

Under forliset julen 1894 omkom 22 mann i det kalde vannet. Bare Kenneths tippoldefar klarte seg, den gangen en ung mann på 28 år og maskinist på dampskipet.

Nils Knutsen Nordås var født på Lille Damsgård i 1866. Han begynte som lærling på Laksevåg verft 13 år gammel, og reiste siden ut som maskinist. Nils fikk et langt liv, døde først i 1948, 82 år gammel.

Nyttige slektstreff

Kenneth har foto av alle åtte oldeforeldrene sine, alle 16 tippoldeforeldrene, halvparten av tipp-tipp oldeforeldrene og tre av tipp-tipp-tipp oldeforeldrene. Alle har han fått gjennom slekten sin. Det eldste bildet i samlingen har reist halve kloden rundt på veien fra Vaksdal til Åsane.

— Me får mange overraskingar underveis, og eg hadde aldri trudd at eg skulle få tak i foto av tipp-tipp-tipp oldefar.

Ole Johannessen Herfindal som ble født i 1805 var en svært produktiv mann. 21 barn ble han far til, første gangen 29 år gammel, siste gang 70 år. For å klare dette var det ikke nok med en kone, så da Ole ble enkemann giftet han seg på nytt med tremenningen sin som var 27 år yngre.

Noen av barna hans utvandret til Amerika, og tok bildet av foreldrene med seg. Da Frøydis Herfindal arrangerte slektstreff for noen år siden, viste hun bildet som hun hadde fått tilsendt fra amerikanske slektninger.

DEN UNGE SLEKTSGRANSKEREN. Kenneth Bratland utenfor huset tipp tipp-oldefaren Elis Mikkelsen Rolland bygde i Salhus i 1869. Edith Hansen (87) var gift med hans barnebarn.
FOTO: ØYVIND ASK