Marianne Herfindal Johannessen viser deg hvordan du selv kan lete gjennom historien i de omfattende kirkebøkene i Digitalarkivet og drive slektsgranskning helt på egen hånd.

Slektsgransking i andre landsdeler

Mange som har drevet med slektsgranskning en stund husker hvordan man for bare få år siden måtte styre på om man hadde slekt fra andre deler av landet. Da var det å låne inn mikrofilm av kirkebøkene og sitte på biblioteket og sveive seg gjennom rull etter rull.

Dessuten hadde biblioteket åpningstider man måtte forholde seg til. Dette er nå definitivt blitt historie. I dag trenger vi ikke bry oss om verken åpningstider eller leseapparater. Nå har vi et døgnåpent og gratis tilbud og best av alt – tilbudet er der du er! Det eneste du trenger er tilgang til internett — og det har jo etterhvert de fleste.

Kirkebøkenes historie i Norge

Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu i Vestfold. Den starter i 1623. Ellers er få kiebøker fra før 1650 bevart. I Norge er det bevart 127 kirkebøker påbegynt før år 1700.

Prestene på Vestlandet begynte for alvor med sin kirkebokskriving i 1668, som resultat av at et prostemøte samme året hadde pålagt dem å føre bøker over døpte og viede. Først med kirkeritualet av 1685 ble det gitt et landsdekkende påbud om føring av kirkebøker.

Kirkebøkene varierer

De varierer både i innhold og måten de er ført på. Enkelt sagt er det slik at de eldste bøkene er ført kronologisk etter dato for hendelsen, dvs. at døpte barn, viede og begravde er innført på samme side i boken.

Senere ble bøkene mer skjematiske med egne sider for dåp, konfirmasjon, vielser og begravde. Det som også varierer er skriften i bøkene, de eldste er skrevet med gotisk skrift mens de nyere er skrevne med vårt vanlige latinske alfabet.

Hva står det om i kirkebøkene?

I kirkebøkene finner vi innført de ulike typene av kirkelige handlinger, som dåp, konfirmasjon, vielser, samt døde og begravede. I en periode på 1800-tallet gir de også oversikt over inn- og utflyttede i et prestegjeld.

Tidligere ble det også innført trolovelser (forlovelser), og introduserte og publice absolverte (offentlige skriftemål). Offentlig skriftemål var kirkens reaksjon overfor personer som hadde begått leiermål, dvs. fått barn sammen uten å være gift. I Digitalarkivet er det en hel del databaser over slike offentlige skriftemål.

Skannede kirkebøker

De skannede kirkebøker er det nyeste tilbudet i Digitalarkivet. Hele Riksarkivets mikrofilmsamling av kirkebøker skal bli tilgjengelig på internett. Det er snakk om rundt 11 000 kirkebøker med mer enn 2,25 mill. fotograferte oppslag (doble sider).

De aller fleste kirkebøkene (90%) er allerede lagt ut her, og resten skal være på plass før jul. For Hordalands vedkommende ligger det 855 skannede kirkebøker på nett, for Bergen 444 og for Sogn og Fjordane 587 kirkebøker. Her er det altså mye godt lesestoff!

Bruk av skannede kirkebøker i praksis

Det er svært enkelt å finne frem i Digitalarkivets skannede kirkebøker. Gå inn på www.digitalarkivet.no trykk på knappen skanna kyrkjebøker i den blå menylinjen eller gå direkte til lenken http://www.arkivverket.no/URN:kb_read

Du får da opp et skjermbilde som ser slik ut . (Bilde nr. 1 til høyre.)

På denne siden står det generell informasjon om tjenesten, dessuten er det laget en del hjelpetekster som det er lurt å lese ( brukerveiledningen og om tjenesten ).

I tillegg er det en meny med følgende valg; fylke, kirkeboktype, (tids)periode, og prestegjeld/sokn.

Vi kan altså starte med å velge et fylke, en tidsperiode, en kirkeboktype eller rett og slett velge et prestegjeld. Hvis vi vil bla i kirkebøker fra Åsane skriver vi ”Hamre” i søkefeltet for prestegjeld. Åsane var et kirkesogn under Hamre prestegjeld frem til 1956. Vi får da frem et skjermbilde med en liste på 25 kirkebøker (bilde nummer 2 til høyre).

Vi vil se på dåp i 1898, klikker oss inn på kirkeboken Åsane i Hamre 1882-1906 (bilde nummer 3 til høyre). Vi får da opp en side som viser innholdet i denne kirkeboken. Vi klikker oss videre inn på side 69, der de døpte i året 1898 begynner (bilde nummer 4 til høyre).

Vi kan forstørre bildet fra 20 til 150 % størrelse og så er det bare å bla i vei! Øverst på denne siden ser vi dåpen til Besse Severin Karlsen Toppe. Oppfordringen er dermed gitt – bla i kirkebøkene når du vil!

Fylkesvise kataloger over kirkebøker fra Vestlandet

Kirkebøker fra prestegjeld i Sogn og Fjordane

Kirkebøker fra prestegjeld i Hordaland

Kirkebøker fra prestegjeld i Bergen

Resten av landet har også fylkesvise kataloger over kirkebøker

Lenker om kirkebøker og kirkebokføring

Digitalarkivet om kirkebøker og kirkebokføring

Arkivverket om: Kirkebøker og kirkebokføring

Liv Mykland: Om kilder til dissenternes lokalhistorie

Andre aktuelle lenker

Gotisk skrift ikke lenger gresk

Bjørn Davidsen har skrevet en levende artikkel om synderinnen Herborg Askildsdtr i Hamre prestegjeld som begikk leiermål mens ektemannen var i den store nordiske krig. Les hele historien om Herborg Askildsdotter.

Besøk Statsarkivet i Bergen

Besøk Åsane Historielag

HJEM TIL DEG: Gjennom kirkebøker kan du finne informasjon om personer så langt tilbake i tid som de finnes (den eldste er fra 1623). Du slipper å bla i gamle bøker. Digitalarkivet har gjort jobben for deg, slik at du kan lese kirkebøkene hjemme i egen stue.
TOM MYRVOLD
Steg 1: Forsiden til scannede kirkebøker i Digitalarkivet.
STEG 2: Søk på Hamre (for eksempel) blant kirkebøkene, og du får opp 25 treff på skannede kirkebøker.
STEG 3: Trykk deg inn på kirkeboken for Åsane i Hamre 1882-1906 og du får opp denne oversikten.
STEG 4: Trykk deg inn på side 69, der de døpte i 1898 begynner. Du får da opp den skannede siden i kirkeboken og kan bla deg gjennom og lese selv (du kan forstørre siden for å gjøre det hele mer tydelig).
Pål Engesæter