NORDFJORD TINGRETT

Gjør vitterlig:

År 2002 den 11. februar ble av avholdt rettsmøte i Nordfjord tingrett på Nordfjordeid til avsigelse av dom.

Rettsformann: Tingrettsdommer Terje Mowatt (settedommer)

Fagkyndige meddommere: Statsutorisert revisor Tore Jakob Madsen

Avdelingsbanksjef Steinar Ryland.

i straffesak nr. 01-00248 M

Jarle Kvalheim, født 16.05.1949

(Forsvarere: Advokat Per Kjetil Stautland

og advokat Reidar Blom)

mot

Den offentlige påtalemyndighet

(Aktor: førstestatsadvokat Petter Nordeng

Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører, ble det for åpne dører avsagt slik

D O M :

Jarle Kvalheim er født 16.05.1949. Han er for tiden sykmeldt, og mottar sykepenger på om lag kr 12 000 per måned. Han har gjeld på om lag kr 108 000 og er uformuende. Han er gift, og har ikke forsørgelsesbyrde for mindreårige barn.

Han er økonomiutdannet fra BI, og har de siste tretti årene drevet i fiskebransjen. Siden 1990 har han vært daglig leder i OK Fish Kvalheim AS, inntil det ble åpnet konkurs i selskapet i år 2001. Retten kommer nærmere tilbake til dette nedenfor.

Statsadvokatene ved ØKOKRIM har den 3. desember 2001 tatt ut tiltale mot han ved Nordfjord tingrett for overtredelse av:

I. Merverdiavgiftsloven § 72, nr. 1 og 3, jf, straffeloven §§ 270 og 271,

for forsettlig å ha gitt uriktig eller ufullstendig opplysning i omsetningsoppgave eller i annen oppgave eller forklaring til avgiftsmyndighetene, og derved unndratt avgift eller oppnådd uberettiget tilbakebetaling av avgift, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I perioden 1991 — 2000 krevde han i omsetningsoppgavene til OK-Fish Kvalheim AS (Olsen & Kvalheim AS), Vågsøy, urettmessig fradrag for inngående merverdiavgift med til sammen minst kr 293.355.180. II. Straffeloven § 275 første og annet ledd, jf. § 276,

for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha handlet mot en annens tarv, idet utroskapen anses som grov, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade og er forøvet ved brudd på den særlige tillit som fulgte med hans stilling eller virksomhet, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a. Som styremedlem og daglig leder i OK-Fish Kvalheim AS handlet han mot selskapets tarv ved at han i desember 2000 besørget at 407.547 aksjer i Pan-Fish ASA til en verdi av kr 21.599.991 ble overført fra Pan-Fish ASA til Pering AS, Oppegård, angivelig som oppgjør for tilrettelegging av kjøp av oppdrettskonsesjoner. Han gjorde dette til tross for at aksjene i realiteten var en del av OK-Fish Kvalheim AS vederlag for salg av samtlige aksjer i Unifisk AS og Bortnen Settefisk AS til Pan Fish ASA og ikke vederlag for tjenester utført av Pering AS.

b. I egenskap som nevnt under post Ila handlet han mot OK-Fish Kvalheim AS tarv ved at han i perioden 1995 - 2000 besørget utdelt utbytte med til sammen kr 12.659.000 fra OK-Fish Kvalheim AS til Kvalheim & Co Holding AS. I tillegg besørget han utarbeidet styreprotokoll og generalforsamlingsprotokoll for OK-Fish Kvalheim AS datert 03.07.00 om utdeling av utbytte med kr 1.700.000. Han gjorde dette til tross for at OK-Fish Kvalheim AS reelle økonomiske situasjon var slik at selskapet ikke hadde lovlig adgang til å dele ut slikt utbytte.

c. I egenskap som nevnt under post Ila handlet han mot OK-Fish Kvalheim AS tarv ved at han i perioden 1991 - 1997 besørget overført til sammen kr 4.958.999 fra OK-Fish Kvalheim AS til bankkonti registrert i navnene Karlsvåg Fiskeomsetning, Nortrade og Seafood/Polar. Han gjorde dette til tross for at han

selv disponerte disse bankkontiene og at OK-Fish Kvalheim AS ikke mottok noen motytelse fra Karlsvåg Fiskeomsetning, Nortrade og Seafood/Polar.

III. Straffeloven § 286 annet straffalternativ, jf. § 288,

for forsettlig eller uaktsomt vesentlig å ha tilsidesatt bestemmelser om bokføring, årsoppgjør eller regnskapsoppbevaring som er fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov, idet det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, eller å ha medvirket til dette.

jf. regnskapsloven § 4

Den regnskapspliktige skal føre regnskap og utarbeide årsoppgjør i samsvar med god regnskapsskikk og bestemmelser gitt i medhold av denne lov eller andre lover

jf. regnskapsloven § 5

Regnskapene skal gi så fullstendige og spesifiserte opplysninger om forretningens gang som tilsies av hensyn til virksomhetens fordringshavere, eier og deltaker, virksomhetens ledelse og de ansatte, samt av hensyn til den oppgave- og opplysningsplikt som følger av lov eller er pålagt i medhold av lov

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a. Som styremedlem og daglig leder i OK-Fish Kvalheim AS tilsidesatte han for regnskapsårene 1991 - 2000 vesentlig bestemmelser om bokføring ved at det i selskapets regnskap ble:

— bokført fakturaer/ avregninger for kjøp hvor merverdiavgift var anført med til sammen kr 293.355.180 til tross for at kjøpene i realiteten hadde skjedd uten merverdiavgift bokført fakturaer/ avregninger for kjøp hvor merverdiavgift var anført med til sammen kr 17.914.476, samt fakturaer for salg av de samme varene, til tross for at kjøpene og salgene i realiteten ikke hadde funnet sted

— bokført overføringer på til sammen kr 4.958.999 til bankkonti registrert i navnene Karlsvåg Fiskeomsetning, Nortrade og Seafood/Polar uten at den reelle bakgrunn for overføringene fremgikk av regnskapet

— bokført fakturaer med uriktig innhold fra Kvalheim & Co Holding AS og Fiskas AS, idet OK-Fish Kvalheim AS i realiteten ikke hadde slike utgifter til slakteprovisjon som fakturaene ga uttrykk for

— bokført fakturaer med uriktig innhold til selskapets utenlandske kunder, idet den angitte salgspris var høyere enn den reelle salgspris som var avtalt med kundene

b. Som styremedlem og daglig leder i Kvalheim & Co Holding AS, Vågsøy, tilsidesatte han for regnskapsåret 1997 vesentlig bestemmelser om bokføring ved at det i selskapets regnskap ble:

— bokført fakturaer med uriktig innhold til OK-Fish Kvalheim AS, idet Kvalheim & Co Holding AS i realiteten ikke hadde slike inntekter fra slakteprovisjon som fakturaene ga uttrykk for

— bokført inngående fakturaer med uriktig innhold, idet Kvalheim & Co Holding AS i realiteten ikke hadde slike utgifter til blant annet markedsundersøkelser og kommisjon som fakturaene ga uttrykk for

c. Som reell leder i Fiskas AS, Oslo, tilsidesatte han for regnskapsårene 1998 og 1999 vesentlig bestemmelser om bokføring ved at det i selskapets regnskap ble:

— bokført fakturaer med uriktig innhold til OK-Fish Kvalheim AS, idet Fiskas AS i realiteten ikke hadde slike inntekter fra slakteprovisjon som fakturaene ga uttrykk for

— bokført inngående fakturaer med uriktig innhold, idet Fiskas AS i realiteten ikke hadde slike utgifter til blant annet markedsundersøkelser og kommisjon som fakturaene ga uttrykk for

IV. Ligningsloven § 12-1 nr. 1 b, jf. nr 2, jf. § 12-2,

for forsettlig eller grovt uaktsomt å ha utferdiget uriktig dokument når han forsto eller burde forstått at dokumentet var egnet som legitimasjon for å oppnå skatte- eller avgiftsmessige fordeler

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a. Den 14. desember 2000 utferdiget han avtale mellom OK-Fish (Kvalheim) AS og Pan Fish ASA om overdragelse av samtlige aksjer i Unifisk AS og Bortnen Settefisk AS til Pan Fish ASA. I avtalen heter det blant annet "Totalt betaler PAN FISH ASA kr. 60 mill. totalt", til tross for at reell overdragelsessum for aksjene utgjorde ca kr 81,6 millioner. Avtalen var egnet til å gi OK-Fish Kvalheim AS skattemessige fordeler.

b. I perioden 1997-2000 ble det utferdiget fakturaer vedrørende slakteprovisjon fra Kvalheim & Co Holding AS og Fiskas AS til OK-Fish Kvalheim AS. Fakturaene hadde uriktig innhold og var egnet til å gi OK-Fish Kvalheim AS skattemessige fordeler, idet OK-Fish Kvalheim AS i realiteten ikke hadde slike utgifter som angitt på disse fakturaene.

c. I perioden 1997-2000 ble det fra OK-Fish Kvalheim AS utferdiget fakturaer til selskapets utenlandske kunder. Fakturaene hadde uriktig innhold og var egnet til å gi kundene skattemessige fordeler, idet den angitte salgspris var høyere enn den reelle salgspris som var avtalt med kundene.

d. I perioden 1997-2000 ble det til Kvalheim & Co Holding AS og Fiskas AS utferdiget fakturaer vedrørende blant annet markedsundersøkelser og kommisjon. Fakturaene hadde uriktig innhold og var egnet til å gi Kvalheim & Co Holding AS og Fiskas AS skattemessige fordeler, idet disse selskapene i realiteten ikke hadde slike utgifter som angitt på disse fakturaene.

I retten den 16. januar 2002 endret aktor grunnlaget under tiltalen post I i medhold av straffeprosessloven § 254

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I perioden 1991 - 2000 krevde han i omsetningsoppgavene til OK-Fish Kvalheim AS (Olsen & Kvalheim AS), Vågsøy, urettmessig fradrag for inngående merverdiavgift med til sammen minst kr 293.292.754. I retten den 16. januar 2002 endret aktor grunnlaget under tiltalen post III a første strekpunkt til å lyde(uthevet):

— bokført fakturaer/ avregninger for kjøp hvor merverdiavgift var anført med til sammen kr 275.440.704 til tross for at kjøpene i realiteten hadde skjedd uten merverdiavgift bokført fakturaer/ avregninger for kjøp hvor merverdiavgift var anført med til sammen kr 17.914.476, samt fakturaer for salg av de samme varene, til tross for at kjøpene og salgene i realiteten ikke hadde funnet sted.

1. INNLEDNING.

1.1. Hovedforhandlingen.

Det var hovedforhandling i saken 14.01.2002 til 30.01.2002. Det var ikke rettsforhandlinger den 25. 01.2002 og 29.01.2001. Tiltalte møtte og forklarte seg. Retten hørte dessuten 24 vitner, og en tidligere avgitt politiforklaring ble lest opp. Det ble dessuten lagt fram dokumentasjon slik rettsboken foran viser. Også partenes påstander framgår av rettsboken foran.

Dom er ikke avsagt innen fristen på tre dager etter hovedforhanlingens avslutning, jf. straffeprosessloven § 43. Dette skyldes at det har vært relativt omfattende bevisførsel i saken, herunder mye skriftlig dokumentasjon. Dommerne har hatt behov for tid til gjennomgang av bevisene hver for seg, og dommerne har hatt flere domskonferanser.

1.2. Nærmere om tiltalte og selskapene.

Tiltalen gjelder forhold ved tiltaltes utøvelse av virksomhet i selskapet Kvalheim & Co Holding AS og tilknyttede selskap.

Kvalheim & Co Holding AS (senere kalt Holding) ble stiftet i 1984, da under navnet Kvalheim & Co AS med forretningskontor i Moss.

OK Fish Kvalheim AS (senere kalt OK-Fish) ble stiftet i mai 1990, da i navnet Olsen & Kvalheim AS. Selskapets formål var omsetning av fisk og fiskerelatert virksomhet. Tiltalte var daglig leder/administrerende direktør i selskapet fra starten og til selskapet begjærte oppbud primo 2001. Retten oppfatter tiltalte som den reelle leder og beslutningstaker i selskapene fra starten av. Gustav Olsen hadde eierinteresser og deltok i driften av selskapet første tiden. Det er ikke opplyst for retten hvor aktiv han var i driften, og hvilken reell innflytelse han hadde på beslutningene denne tiden. Ved melding til foretaksregisteret 20.04.1996 trådte han ut av styret, og selskapet endret navn til OK-Fish. I alle fall fra dette tidspunkt var Holding og tilknyttede selskaper et rent familieforetak eid og drevet av Jarle Kvalheim og hans nærmeste familie.

Selskapet Fiskas AS ble etablert i april 1998. Søsteren Heidi Kvalheim eide aksjene i selskapet, men det er dokumentert at dette var et pro forma eierskap. OK-Fish var den reelle eier av aksjene i selskapet. Eneste opplyste, reelle formål med selskapet var å bruke selskapet som et instrument i forbindelse med fiskesalg til EU-området og omgåelse av EU`s minstepriser i den forbindelse. Retten kommer nærmere tilbake til dette.

Pering AS ble etablert i 1988. Selskapet var eiet av Per Ingvoldstad, bror til tiltaltes ektefelle. Kari Kvalheim kom inn som eier i selskapet. I saken her kommer selskapet inn i forbindelse med salg av datterselskapene til Pan Fish ASA, jf. nedenfor.

Gjennom 90-årene engasjerte OK-Fish seg også i oppdrettsvirksomhet. Da oppdrettsaktiviteten ble solgt i desember 2000 eide Ok-Fish selskapene Bortnen Settefisk AS og Unifisk AS. Unifisk AS hadde på salgstidspunktet to oppdrettskonsesjoner.

I 1993 etablerte OK-Fish det franskregistrerte selskapet Boreal. Selskapet var lokalisert i Bolougne i Frankrike. Selskapet ble drevet av Sylvie Leleu. Boreal solgte deler av fisken som OK-Fish eksporterte til Frankrike til mange mindre kjøpere (smårestauranter).

Når det for øvrig gjelder virksomheten i OK-Fish, drev selskapet de første årene omsetning av hvitfisk, både saltet og ferskfisk, hovedsakelig kjøpt fra Nord Norge for eksport til utlandet. De senere årene har aktiviteten mer og mer rettet seg mot oppkjøp av laks for eksport.

Omsetningen i OK-Fish har gjennom årene vært sterkt økende fra en omsetning i 1990 på i underkant av NOK 10 millioner til en omsetning i år 2000 på om lag NOK ½ milliard.

OK-Fish sine aktiviteter har vært drevet fra leide lokaler i Måløy. Holding har eid lokalene. Selskapet har hatt flere ansatte, men tiltalte har stått for nær på alle innkjøp og har hatt all kontakt med leverandørene. Ansatte selgere har tatt seg av salg til utlandet. Salg til innlandet var begrenset.

Før tiltalte deltok i oppstarten av OK-Fish, hadde han eierinteresser i selskapet Scan-Farm i Moss. Dette selskapet drev fiskerelatert virksomhet, men omfang og det nærmere innhold av denne virksomheten er ikke nærmere opplyst for retten.

2. SKYLDSPØRSMÅLET

Tiltalen post I.

Tiltalen gjelder urettmessig tilbakebetaling av merverdiavgift med til sammen minst NOK 293 297 754. Fra aktor er det under hovedforhandlingen anført at tre ulike metoder har vært benyttet for å oppnå uberettigede momsrefusjoner. Rettens vurdering her blir knyttet til disse metodene som kort kan beskrives slik:

Metode 1: Doble avregninger.

Det er anført at OK-Fish har kjøpt laks avgiftsfritt fra leverandører i Nord-Norge for videre eksport til utlandet. Av forskrift til merverdiavgiftsloven av 23.02.1970 nr. 24 og 35 går det frem at kjøpene kan gjøres uten avgift dersom det foreligger utenlandsk kjøper til fisken når fisken kjøpes hos leverandøren. OK-Fish har laget avregninger på disse kjøpene med priser eksklusiv avgift som ble sendt til leverandørene. I tillegg ble det urettmessig laget avregninger på samme bruttobeløp, men der prisene er justert for avgift. På grunnlag av sistnevnte avregninger har OK Fish fått refundert avgift som da ikke er betalt på selgersiden.

Metode 2: Fiktive kjøp fra fiktive selskaper.

Det er anført at det er bokført kjøp med avgift i regnskapene der selgeren har vært et fiktivt selskap og der det i realiteten ikke har funnet sted noe kjøp av fisk. Av dokumentasjonen har det gått frem at den angivelige fisken er eksportert og at det har skjedd oppgjør av fisken direkte fra eksportør til den fiktive selgeren. Kjøpsavregningene har gitt grunnlag for refusjon av inngående avgift til OK-Fish ved innlevering av omsetningsoppgaver.

Metode 3: Fiktive kjøp hos reelle selskaper.

Her er anført at OK-Fish har laget avregninger på kjøp av fisk fra reelle selskaper og at det også i disse tilfellene har vært produsert dokumentasjon for videresalg til utlandet, og at de angivelige fiskekjøpene har vært gjort opp direkte fra eksportør til leverandøren i Nord-Norge. OK-Fish har da gjennom innlevering av omsetningsoppgaver på kjøpene oppnådd tilbakebetaling av inngående avgift uten at det har skjedd reelle kjøp, og uten at tilsvarende avgift da ble betalt av selgeren.

Skyldspørsmålet knyttet til metode 1.

Retten finner bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte i tiden 1993 til 2000 krevde urettmessig fradrag for inngående merverdiavgift med til sammen NOK 275 440 704 ved at han krevde tilbakebetalt avgift for kjøp som i realiteten hadde skjedd uten avgift. Retten viser til tiltaltes skylderkjennelse og forklaring på dette punkt. Retten finner det bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte urettmessig på denne måten fikk tilbakebetalt NOK 265 728 670 på grunnlag av disse avgiftsoppgavene. Videre forsøkte han få tilbakebetalt NOK 9.649.608, men fylkesskattekontoret foretok ikke tilbakebetaling. Retten viser til fyldig dokumentasjon med oversikt over de aktuelle kjøpene. Totalt er det tale om nærmere 3000 avregninger. Det er innhentet avregninger fra selgerne som dokumentasjon for at selgerne har bokført salgene uten avgift. For noen kjøps vedkommende mangler slik dokumentasjon. Retten finner det likevel hevet over rimelig tvil at også disse kjøpene har skjedd etter samme fremgangsmåte, også dette i samsvar med tiltaltes skylderkjennelse.

Skyldspørsmålet knyttet til metode 2.

Retten viser til beskrivelse av metoden over. Retten har i sin bevisvurdering vurdert bevisene i relasjon til hvert enkelt selskap og transaksjon. Retten har også vurdert bevisene i sammenheng i det retten finner at det er klare likhetstrekk i transaksjonene. Retten foretar først en gjennomgang av hva retten finner bevist av noen relevante fellestrekk, for deretter å komme tilbake til de enkelte selskaper og transaksjoner.

Transaksjonene involverer selskapene Nortrade AS, Karlsvåg Fiskeomsetning AS, Seafood AS, Artic Seafood AS og Nerheim Fisk AS. Det er et fellestrekk ved disse at ingen av selskapene har vært registrert i foretaksregisteret. Med unntak av selskapet Karlsvåg Fiskeomsetning AS, har oppgitte adresser på brevark etc. ikke latt seg spore til eksisterende adresser. På angitte selskapers brevark har det vært angitt adresser, i noen tilfeller postboksadresser, og telefonnummer. Ved undersøkelser har det ikke blitt klargjort hvor de aktuelle telefonabonnementene har befunnet seg.

Det er et fellestrekk ved transaksjonene at de bankkonti som har vært involvert i transaksjonene, har vært opprettet og disponert av tiltalte Jarle Kvalheim alene. I OK-Fish sin organisasjon har det kun vært Jarle Kvalheim som har hatt direkte kontakt med selskapene og angitte personer bak selskapene.

For ingen av selskapene har man kunnet vise til reelle, eksisterende personer. Personen G. Munkvold har figurert i selskapet Nortrade AS. Retten legger til grunn at denne personen ikke har eksistert i henhold til folkeregistersopplysninger. I selskapet Karlsvåg Fiskeomsetning AS møter man navnet Jørgen Karlsvåg. Det har eksistert personer med dette navnet, men ingen på det aktuelle tidspunkt. Når det gjelder selskapene Seafood AS og Artic Seafood AS har det ikke dukket opp noen navn. I ett tilfelle foreligger et dokument underskrevet av en person ved navn "Ivar". Tiltalte gjorde under hovedforhandlingen først forsøk på å huske navnet på denne personen, og han mente å kunne finne navnet ved å lete i sin notisbok som var beslaglagt av Økokrim. Da han senere under hovedforhandlingen fikk tilbud om å gjennomgå boken sammen med en av Økokrims spesialetterforskere, avslo han dette. Etter rettens oppfatning foreligger det solid bevismessig grunnlag som ikke etterlater rimelig og forstandig tvil om at selskapene og personene bak ikke har eksistert. Handlinger utført av de angivelige personene, har vært initiert og utført av tiltalte selv.

I relasjon til de angivelige handlene, har falske dokumenter vært benyttet. Dette gjelder falske tolldokumenter, falske bankdokumenter/telekser, falske kontokuranter/kontoutskrifter. Videre har det vært fremlagt fakturaer med logo og heading, konvolutter, brevark etc. Retten viser til at eksempler på disse er funnet i tiltaltes bankboks eller bankboks som har vært disponert av ham, og noen av dokumentene er gjenfunnet på diskett hos tiltalte. Tiltalte har forklart diskettfunnene med at han tok med seg noen disketter fra Trondheim i forbindelse med opprydding av lokalene angivelig disponert av Karlsvåg Fiskeomsetning AS. Retten utelukker dette, fordi det på en av diskettene er funnet dokumenter som åpenbart, og erkjent av tiltalte, er laget av tiltalte selv. Når man så sammenholder opprettelsestidspunktene på de ulike dokumentene blir det vanskelig og umulig å få dette til å stemme med tiltaltes egen forklaring.

Retten skal så ta for seg de enkelte selskaper og vise til hovedpunktene i rettens bevisvurdering.

Nortrade AS.

Retten finner det bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte i årene 1992 til 1995 har fått refundert avgift på til sammen minst NOK 7.600.132 uberettiget på grunnlag av fakturaer på varekjøp som ikke har vært gjennomført. Retten legger til grunn at selskapet Nortrade AS aldri har eksistert som selskap. Retten viser til at selskapet ikke er registrert i foretaksregisteret, at det i dokumenter utstedt av selskapet er oppgitt ikke-eksisterende adresse. Retten legger til grunn at tiltalte var klar over dette, og at det dessuten er tiltalte selv som har produsert de dokumenter som er utstedt på vegne av selskapet. Retten viser til diskettfunnene omtalt ovenfor.

Retten legger videre til grunn at det heller ikke har vært tale om reelle kjøp av fisk. Retten viser til at det er produsert falske tolldokumenter, bankdokumenter, kontokuranter, brev etc. Sammenholdt med diskettfunnene legger retten til grunn at dette er gjort av tiltalte selv. Retten legger til grunn at person G. Munkvold som angivelig har handlet på vegne av selskapet aldri har eksistert, og at det er tiltalte selv som har produsert de brev og dokumenter G. Munkvold har undertegnet.

Tiltalte forklarte at det var andre som skulle ta seg av registreringen av selskapet, og at han trodde dette ble gjort. Tiltalte viste videre til at det var mange useriøse personer i bransjen på denne tiden, og han viste særlig til en sak han hadde for Trondenes herredsrett der personen bak selskapet ble borte da reklamasjonene fra utenlandsk kjøper kom. Etter rettens vurdering står det ikke til troende at tiltalte stolte på andre i relasjon til registreringen. Etter rettens vurdering har saken fra Trondenes herredsrett begrenset relevans i saken her, men den burde gjort tiltalte mer påpasselig i forhold til å sørge for at han handlet med et seriøst selskap og med personer registrert i folkeregisteret.

Retten legger til grunn at ingen andre enn Kvalheim har handlet på vegne av Nortrade AS. Retten vurderer blant annet diskettfunnene sammenholdt med funn av brevark, konvolutter etc. som klare bevis for at han har produsert dokumenter for selskapet.

Karlsvåg Fiskeomsetning AS.

Retten finner det bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte som reell leder i OK Fish Kvalheim AS har fått refundert avgift uberettiget med minst NOK 673.536 i årene 1991-1992 på grunnlag av avregninger utstedt av Karlsvåg Fiskeomsetning AS. Retten legger til grunn at grunnlaget for avgiftsrefusjonene har vært ikke reelle kjøp med ikke-eksisterende selskap. Retten viser til at Karlsvåg Fiskeomsetning AS aldri har blitt registrert i foretaksregisteret, at personen Jørgen Kalsvåg som angivelig har opptrådt på vegne av selskapet ikke eksisterte på det tidspunkt selskapet var i virksomhet. Det er dokumentert opprettet et leieforhold i Trondheim i det angivelige selskaps navn. Etter rettens vurdering underbygger dette ikke tiltaltes anførsel om at det var en reell selskapsetablering på gang og at tiltalte trodde at selskapet var registrert. Retten finner ikke grunn til å spekulere i hvorfor leieforholdet ble opprettet, men viser til at det er Jarle Kvalheim som har etablert leieforholdet, og at det er han som har betalt de utgifter som var forbundet med etablering og ivaretakelse av leieforholdet.

Også når det gjelder dette selskapet viser retten til diskettfunnene som knytter dokumentene i saken til Jarle Kvalheim og dessuten til selskapets brevark, konvolutter, kontoutdrag, fakturaer etc. som delvis også er funnet i bankboks disponert av tiltalte.

Seafood AS.

Retten finner det bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte som reell leder i OK- Fish Kvalheim AS i årene 1992-1993 uberettiget fikk refundert avgift på til sammen minst NOK 325.197 på grunnlag av fakturaer på ikke reelle kjøp fra det fiktive selskap Seafood AS. Retten viser til at selskapet med den oppgitte adresse aldri har eksistert som selskap. Selskapets bankkonto er disponert og opprettet av Jarle Kvalheim. For retten er det ikke opplyst om hvilke person eller personer som stod bak selskapet. Retten viser til dokument 404 som angivelig er undertegnet av en person med fornavnet Ivar. Retten viser til det som er sagt foran om dette. Tiltalte hadde alle muligheter til å avklare forholdet. Tiltaltes opptreden på dette punkt er ikke troverdig. Retten legger til grunn som bevist at det også her er tale om en ikke-eksisterende person. Selskapets faktura er funnet på diskett hos tiltalte. Retten legger til grunn at de dokumenter som angivelig er produsert av selskapet, i realiteten er produsert av tiltalte selv.

Artic Seafood AS.

Retten finner det bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte som reell leder i OK- Fish Kvalheim AS i året 1992 uberettiget fikk tilbakebetalt NOK 150.594 i avgift på grunnlag av fakturaer på ikke reelle kjøp fra det fiktive selskapet Artic Seafood AS.

Retten legger til grunn at selskapet Artic Seafood AS med den aktuelle adresse ikke eksisterte på det aktuelle tidspunkt. Det er registrert ulike selskaper med navnet Seafood i Norge, men ikke med de adresser som har vært inne i bildet her.

På grunn av brann i OK- Fish sine lokaler i 1993 foreligger ikke alle dokumenter som gjelder de angivelige kjøpene. Avgiftsberegningen er basert på reskontro og det mangler bilag og hovedbok. Retten finner imidlertid forholdet tilstrekkelig bevist og viser til at det er funnet fakturaeksempel på beslaglagt diskett hvor det fremgår at det er beregnet moms.

Tiltalte har ikke vært villig til å opplyse navnet på personen bak. Retten finner også her tiltaltes forklaring lite troverdig, og legger til grunn at eneste person som har handlet på vegne av selskapet, er tiltalte selv.

Nerheim Fisk AS.

Retten finner det bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte som reell leder av OK-Fish Kvalheim AS i året 1993 oppnådde refusjon av avgift uberettiget på NOK 2.015.992 på grunnlag av ikke reelle kjøp fra det ikke eksisterende selskapet Nerheim Fisk AS. Retten legger til grunn at det ikke har vært registrert noe selskap med dette navnet i foretaksregisteret, og viser til dokumentasjonen som er framlagt for dette.

Edvard W. Olsen som angivelig handlet på vegne av selskapet, er en reell person. Han har drevet med oppkjøp og videreforedling av fisk i Sund i Lofoten siden 1947, først i enkeltmannsforetak og i aksjeselskapet Edvard Olsen AS siden 1986/1987. Han benektet å ha hatt noe med Nerheim Fisk å gjøre, og han har heller ikke hatt noe med OK- Fish å gjøre. Han ble foreholdt fakturadokumentasjon og brevark, og benektet også at han hadde hatt noe med disse å gjøre. Nevnte fakturaer og brevark er for øvrig gjenfunnet på diskett hos Jarle Kvalheim, og retten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at det er tiltalte som har produsert fakturaer, kontoutskrifter og brev som er skrevet på vegne av dette selskapet.

Forsvarerne har vist til at fiskeren Erling Førde fra Bremanger etter dokumentasjonen har levert fisk til mottak nordpå, og at han har fått oppgjør fra Måløy. Dette indikerer etter forsvarernes mening at det har vært reelle fiskeleveranser inni bildet.

Retten er ikke enig i dette. For det første er det etter dokumentasjonen uklart om utbetalingen har noe med Nerheim Fisk å gjøre. Av dokumentene er det uklart om oppgjøret gjelder Nortrade eller Nerheim Fisk AS. Etter dokumentasjonen er det heller ikke klarlagt om oppgjøret gjaldt fisk.

Metode 3:

Retten viser til beskrivelsen av denne metoden over. I og med at dette gjelder påståtte handler med reelle selskaper, foreligger vitneførsel og dokumentasjon fra de aktuelle selskapene. Alle vitnene har forklart seg om de angivelige handlene de har blitt konfrontert med, og har på en overbevisende og troverdig måte benektet at handlene har funnet sted. Retten legger disse forklaringene til grunn.

Med unntak av forholdet til Fiskeprodukt AS og Ferskfisk AS, som retten kommer tilbake til, er det mange felles trekk ved de ulike handlene. Det er klarlagt at OK- Fish hadde forretningsforbindelser for øvrig med de aktuelle selskapene i den aktuelle perioden. De handlene som de aktuelle selskapene benekter har funnet sted, er etter tiltaltes påstand gjort opp med remburser direkte fra utlandet. Vitnene har alle avvist at de var involvert i slike oppgjørsmetoder, og at de i all hovedsak fikk oppgjør fra norsk eksportør.

Retten går i det følgende nærmere inn på de enkelte handlene:

Sverke Lyngstad & Co.

Retten finner det bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte som reell leder i OK- Fish Kvalheim AS i 1992 fikk refundert uberettiget avgift med NOK 117. 529 på grunnlag av en faktura på kjøp fra Sverke Lyngstad & Co. Retten viser til Sverke Lyngstad sin forklaring. Retten finner forklaringen troverdig og finner det hevet over rimelig tvil at den aktuelle handel ikke har funnet sted. Retten viser til at Sverke Lyngstad på den aktuelle tiden i all hovedsak formidlet salg mot provisjon, og at han drev med lite handel i egen regning. For øvrig hevdet han at han forstod seg lite på oppgjør fra utlandet, og at han alltid fikk oppgjør fra norsk eksportør i de tilfellene han handlet i egen regning.

På grunn av brann hos OK-Fish 1993 mangler hovedbok og bilag på den aktuelle handelen. Handelen er tatt med ut fra reskontro, som ikke viser om handelen skjedde med eller uten avgift. Retten legger likevel til grunn at den angivelige handelen skjedde med avgift og viser til at saldo på reskontro som ble tilbakeført i 1995 skjedde med avgiftsbehandling. Dette viser at bedriften selv hadde en klar oppfatning av at den angivelige handelen var bokført med avgift.

Ferskfisk AS.

Retten finner det bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte som reell leder i OK- Fish Kvalheim AS urettmessig fikk refundert avgift på NOK 179.611 på grunnlag av et bokført kjøp som ikke hadde funnet sted fra Ferskfisk AS. Handelen skal angivelig ha skjedd i 1992. Også i dette tilfellet mangler hovedbok og bilag, men transaksjonen er funnet i reskontroen i regnskapene til OK- Fish for 1992. Heller ikke dette tilfellet fremgår det av reskontro hvorvidt handelen skjedde med avgift. Retten viser også her til at den senere tilbakeføring skjedde med avgiftsbehandling.

Det har ikke eksistert noe selskap ved navn Ferskfisk AS i Tromsø, i alle fall ikke på den aktuelle tiden. Det eksisterte imidlertid et selskap ved navn Ferskfisk AS som drev sin aktivitet i Hammerfest. Dette selskapet gikk konkurs i desember 1995 og bobehandlingen ble avsluttet i 1996. Dette selskapet hadde ingen reskontro på OK-Fish, og det er ikke funnet noen inngående transaksjon fra Belgia, som oppgjør i følge OK-Fish skulle ha kommet fra, i det aktuelle tidsrom.

OK-Fish sin reskontro viser at Ferskfisk AS, etter de transaksjoner som er bokført hos OK-Fish, hadde et tilgodehavende på OK-Fish på om lag NOK 86.000. Retten legger til grunn at dette beløpet ville blitt innfordret av boet dersom selskapet hadde hatt en slik fordring på OK-Fish ved konkursåpningen.

Fagerlaks AS.

Retten finner det bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte som reell leder av OK-Fish Kvalheim AS fikk refundert uberettiget avgift med NOK 97.903 i 1993 på grunnlag av kjøp av fisk hos Fagerlaks AS som ikke fant sted.

Retten viser her til vitneforklaringen fra Gunnar Fagerborg som ledet Fagerlaks AS på det aktuelle tidspunkt. Han har vist til og dokumentert først en annen handel som ble gjort med OK-Fish på den aktuelle tiden, og senere en han del til, men han har avvist på en overbevisende og troverdig måte at den angivelige handelen fant sted. Vitnet Fagerborg var for øvrig ukjent med brev som skulle være sendt fra OK-Fish gjeldende den angivelige handelen. Retten viser for øvrig til kontokurrant angivelig mottatt fra Fagerlaks AS i februar 1994 trolig i forbindelse med saldobekreftelser overfor revisor. Denne kontokuranten kommer åpenbart ikke fra Fagerlaks AS. Denne skulle angivelig være utskrevet av "Lyngen Regnskapsservice System". Retten legger til grunn, med henvisning til Fagerborgs forklaring, at det eksisterte ikke noe selskap med det navnet i Lyngen. Fagerlaks AS brukte Øko-Nor som regnskapsfører. Retten legger til grunn at kontokuranten er produsert av tiltalte selv.

Fiskeprodukt AS.

Retten finner det bevist utover en hver rimelig tvil at OK-Fish AS fikk refundert uberettiget avgift på NOK 72.211 i 1993 på grunnlag av en handel med Fiskeproduks AS.

Denne saken står i en noe annen stilling enn de øvrige transaksjonene der retten legger til grunn at det ikke har funnet sted noe kjøp. Fra regnskapet går det frem at OK-Fish foretok to innbetalinger på NOK 200.000 til Fiskeprodukt AS i april 1993. Av bankbilagene for disse transaksjonene fremgår det ikke hva innbetalingene gjaldt. Det ble åpnet konkurs hos Fiskeprodukt AS den 28. april 1993. OK-Fish har krevd refundert avgift på grunnlag av en avregning som er produsert hos OK-Fish den 31.12.1993. Tiltalte var klar over at Fiskeprodukt på det tidspunktet var gått konkurs, og at det ikke ville bli betalt avgift hos selgeren. OK-Fish var da heller ikke berettiget til fradrag for inngående avgift. Retten trenger etter dette ikke ta stilling til om de to innbetalingene tidligere på året relaterte seg til fiskekjøp, ettersom det under de foreliggende omstendigheter ikke var grunnlag for refusjon av avgift.

Husværfisk AS.

Retten finner det bevist utover en hver rimelig tvil at OK-Fish uberettiget fikk refundert avgift på NOK 6.491.450 i årene 1996 og 1997 på grunnlag av fakturaer på kjøp hos Husværfisk AS. Retten legger til grunn som bevist at kjøpene ikke fant sted.

Retten viser her til vitneforklaring fra Steinar Furu og Unn Jensen som benektet at de angivelige handlene hadde funnet sted. Retten legger deres forklaringer til grunn.

Etter Husværfisk sine regnskaper var det kun tale om salg av et parti saltfisk som var reelt, og dette gjaldt et parti som Husværfisk hadde problemer med å bli kvitt i markedet. Husværfisk var et lite selskap med omsetning på den tiden på mellom NOK 5 og 10 millioner. Selskapet hadde to ansatte og hadde en oversiktlig virksomhet. Vitnene avviste kategorisk det omsetningsvolum som angivelig hadde funnet sted. Ingen av vitnene Furu og Jensen kjente til selskapet Coast Broker som angivelig skulle ha meglet de aktuelle salgene. Retten viser til at det ikke er registrert noe selskap i foretaksregisteret med dette navnet. Tiltalte har heller ikke vært villig til å opplyse noe navn på personer tilknyttet "selskapet".

Vitnene kjente heller ikke til Celtic Maree i Frankrike som de angivelig skulle ha mottatt store oppgjør fra via remburs.

Nordreisalaks AS.

Retten finner det bevist utover en hver rimelig tvil at OK-Fish i 1993 fikk refundert uberettiget avgift med NOK 190.021 på grunnlag av faktura på et fiskekjøp hos Nordreisalaks AS. Retten legger til grunn at kjøpet ikke fant sted.

Retten viser til forklaringen fra vitnet Kåre Pedersen som drev selskapet Nordreisalaks AS på den aktuelle tiden. Han benektet at den handelen hadde funnet sted. Han viste til at han hadde gjennomgått regnskapene både for Nordreisalaks AS og datterselskapet Rotsund Laks AS uten å finne spor etter handelen. Vitnet opplyste for øvrig at disse selskaper ikke har mottatt noe oppgjør fra Belgisk kjøper, idet de ikke handler på denne måten. Vitnet forklarte seg for øvrig utfyllende om en annen handel som hadde skjedd med OK-Fish/Holding på

det aktuelle tidspunkt. Dette stemmer fullt ut med registreringene i OK- Fish sine regnskap.

Oppsummering og rettslig vurdering.

Retten finner etter dette at tiltalte i perioden 1991-2000 urettmessig har oppnådd uberettiget tilbakebetaling av avgift på til sammen NOK 283.643.146 og at det foreligger forsøk på urettmessig tilbakebetaling av NOK 9.649.608. Etter tiltalen er det gjort fradrag for senere korreksjoner i avgiften på grunnlag av rabatter og tilbakeføringer. Dette er etter rettens vurdering ikke riktig. Det foreligger fullbyrdet forbrytelse idet tiltalte oppnådde tilbakebetaling av avgiften. Om det senere har skjedd korreksjoner i avgiftsbeløpet på grunnlag som nevnt, vil dette være et straffeutmålingsmoment, men det er åpenbart at det forelå fullbyrdet overtredelse i det tilbakebetalingene fant sted.

Forsvarerne har for øvrig gjort gjeldende at det ikke er riktig å subsumere uberettigede refusjoner oppnådd på grunnlag av fiktive kjøp under merverdiavgiftsloven § 72. Bedrageribestemmelsene skal da i tilfelle anvendes direkte. Det er vist til dom avsagt av Oslo byrett 21.08.1993. Slik retten forstår domspremissene der, var det tale om å kreve refundert avgift under det foregivende at man drev næringsvirksomhet, mens retten la til grunn at det i realiteten var tale om å drive straffbar virksomhet forkledt som næringsvirksomhet. Omstendighetene i saken her er mer sammenlignbare med dom i Rt 1987 1142, der bruk av fiktive fakturaer inngikk som en del av næringsvirksomheten for øvrig. Det er også tilfelle i nærværende sak. Retten finner det etter dette riktig å subsumere forholdet under merverdiavgiftsloven § 72 med henvisning til bedrageribestemmelsen slik det er gjort i tiltalen.

Retten finner etter dette at tiltalte forsettlig har forholdt seg slik det fremgår av tiltalen, med den reservasjon at det kun foreligger forsøk gjeldende beløp angitt over. Tiltalte har forsettlig fremkalt, styrket eller utnyttet en villfarelse hos staten ved fylkesskattesjefen i Sogn og Fjordane og rettstridig forledet dem til uriktig å utbetale/godskrive seg inngående avgift og derved skaffet seg eller andre en uberettiget vinning. Handlingene har voldt tap eller fare for tap hos staten. Forholdet blir etter dette å subsumere under straffeloven §270. Straffeloven §271

kommer til anvendelse blant annet fordi handlingene har voldt betydelig økonomisk skade.

Tiltalte blir etter dette å dømme for fullbyrdet bedrageri og for forsøk på bedrageri på beløpene nevnt over.

Tiltalen post II.

Litra a.

Dette tiltalepunktet gjelder utroskap mot OK-Fish i forbindelse med salg av datterselskapene Unifisk AS og Bortnen Settefisk AS til Pan-Fish ASA i desember 2000. Retten finner følgende faktum på det rene eller bevist utover en hver rimelig tvil:

Tiltalte hadde tidvis snakket om å selge datterselskapene. Dette gjorde han både overfor de ansatte og overfor svogeren Kvernevik som var styremedlem i OK-Fish og som dessuten var daglig leder i Bortnen Settefisk AS. Tanken om salg kom særlig opp i forbindelse med sykdomsangrep (ILA) på anleggene. Tiltalte var også opptatt av at prisen på konsesjonene hadde økt, og det ble en løpende vurdering av salg mot lønnsomheten i driften av anleggene. Retten legger etter dette til grunn at tiltalte selv holdt salg av datterselskapene åpen som en mulighet.

Tiltalte var den reelle beslutningstaker i OK-Fish. Han tok beslutninger alene, også beslutninger av stor strategisk betydning for selskapet. Beslutningene ble deretter formalisert som styrevedtak. Retten viser her til Kvernevik sin forklaring.

Retten legger likevel til grunn at salget av datterselskapene kom overraskende på mange, selv om man tar hensyn til forutsetningene over.

Retten tar utgangspunkt i at tiltalte om lag den 10. desember 2000 avtalte med svogeren, Per Ingvoldstad, at tiltalte kunne la delvis oppgjør gå til Pering AS dersom det ble tale om salg av datterselskapene. Retten viser til Ingvoldsstad politiforklaring.

Tiltalte tok telefonisk kontakt med administrerende direktør Arne Nore i Pan-Fish ASA den 12. desember 2000. Nore forklarte i retten at han hadde god oversikt over konsesjonene i det aktuelle området, og at han ble noe overrasket over henvendelsen, idet han ikke var klar over at OK-Fish hadde planer om å selge. Etter at Nore hadde drøftet saken med styremedlemmene Tunold og Strømsnes, ble det avtalt at de to sistnevnte skulle møte Kvalheim på Bryggja i Nordfjord. De møttes der allerede dagen etter.

Retten legger til grunn at tiltalte forlangte en kjøpesum på NOK 85 millioner for alle aksjene i selskapene, herunder de to konsesjonene. Prisen ble etter forhandlinger avtalt til om lag NOK 81,6 millioner. Det ble laget to avtaler. Den første gikk ut på et oppgjør på NOK 21,6 millioner til Pering AS som "Finders fee". Oppgjøret skulle skje i om lag 407.000 Pan Fish ASA aksjer til kurs 53. Den andre gikk ut på betaling av NOK 60 millioner til Ok-Fish, der NOK 18 millioner skulle gjøres opp i kontanter og resten i Pan Fish ASA aksjer. Avtalene er formulert uten henvisninger til hverandre og de fremstår som separate avtaler.

Partene har forklart seg motstridende om foranledningen til at kjøpesummen ble delt som over nevnt. Tiltalte hevdet i retten at det var Pan-Fish ASA som forlangte at kjøpesummen skulle deles. Pan-Fish ASA sin angivelige begrunnelse for dette var at det ikke var ønskelig at den relativt høye kjøpesummen for konsesjonene ble kjent i markedet. Tunold forklarte imidlertid i retten at det var tiltalte som forlangte denne delingen som en klar forutsetning helt i starten av forhandlingene, og at tiltalte begrunnet delingen med at det var ektefellen som skulle ha disse pengene som ledd i et skilsmisseoppgjør.

Retten finner bevist utover en hver rimelig tvil at delingen ble krevd av tiltalte slik vitnet Tunold har forklart. Retten legger til grunn at det i utgangspunktet ikke var noen nær forbindelse mellom Tunold og tiltalte, og at Tunold umulig kunne kjenne til ekteskapsproblemene mellom tiltalte og hans kone uten at disse opplysningene hadde kommet fra tiltalte i det aktuelle møtet. Det er vanskelig å tenke seg hvorfor tiltaltes ekteskapsproblemer skulle bli brakt på bane under disse forhandlingene uten at sammenhengen var slik Tunold forklarte.

Videre viser retten til at delingsspørsmålet ble drøftet med Pan Fish ASA sin revisor etter at spørsmålet kom opp under forhandlingene. Dersom Pan Fish ASA kom til

møtet med deling av kjøpesummen som forutsetning, finner retten det underlig at ikke disse forhold var sjekket ut på forhånd med revisor.

Retten viser også til det som er sagt over om at tiltalte snakket med svogeren Ingvoldstad om et mulig oppgjør til Pering før møtet fant sted, og før Pan-Fish ASA overhodet var kontaktet.

Retten ser heller ikke noen fornuftig grunn til at Pan-fish ASA skulle kreve kjøpesummen delt. Retten viser til at Pan-Fish ASA styrebehandlet hele kjøpesummen, og bokførte handelen i ett beløp. Det ble gjort klart under forhandlingene at Pan-Fish ASA ville gjøre det slik.

En deling kunne heller ikke ha vært motivert av et ønske om å "flagge" en lavere kjøpesum for konsesjonene i markedet. Retten viser til at Pan-Fish ASA gikk ut med en børsmelding i forbindelse med kjøpet, uten oppfordring fra noen og uten å være forpliktet til det, hvor konsesjonsprisen var opplyst til NOK 25 millioner per konsesjon. De beløpsmessige opplysningene i børsmeldingen var knyttet til konsesjonsprisen, ikke til den samlede kjøpesummen.

Tiltalte har også anført at Pan-Fish ASA var innstilt på å innrømme en lavere "Penalty" - reduksjon i oppgjøret til Pan-Fish ASA dersom mer enn 50 % av Pan-Fish ASA aksjene ble solgt i 2001- dersom kjøpesummen ble delt i to. Denne påstanden savner etter rettens vurdering en fornuftig forretningsmessig begrunnelse.

Retten finner det klarlagt at tiltaltes forklaring ikke er troverdig på dette punkt, og at det var tiltalte som stilte som forutsetning at kjøpesummen skulle deles i to.

Retten legger til grunn at tiltalte, etter avtaleinngåelsen på Bryggja, dro til Østlandet, der han først uanmeldt dro på besøk til svogeren, Per Ingvoldstad, på Kolbotn. Bare Ingvoldstads kone var hjemme. Mens tiltalte var der, skrev han følgende erklæring som Per Ingvoldstad senere undertegnet:

"Følgende avtale er inngått mellom Pering AS v/Per Ingvoldstad og Kari, Johan og Katherine Kvalheim, vedr. 407 547 stk. Pan-Fish aksjer som i løpet av desember overføres fra Pan-Fish til Perings VPS-konto.

Pering AS erklærer at disse aksjene i sin helhet tilhører Kari, Johan og Katherine og disponeringen i Pering skal skje etter instruks fra Johan, Kari eller Katherine. For oppbevaringsoppgaver utbetales Pering AS et gebyr på kr. 400 000. Kolbotn 14/12 for Pering AS( Per Ingvoldstads underskrift)."

Tiltalte la igjen denne erklæringen hos Ingvoldstad. Per Ingvoldstad undertegnet erklæringen og avtalen mellom Pan-Fish ASA og Pering dagen etter, etter at tiltalte hadde purret på underskriftene.

Den 15.12.2000 oppsøkte tiltalte revisor Herje i Moss. Revisor Herje var konsernrevisor i Holding og dessuten revisor i Pering AS. Revisor Herje forklarte i retten at møtet var berammet tidligere, og at det var han som hadde innkalt til møte i forbindelse med den forestående revisjon av Holding. Tiltalte orienterte Herje muntlig om salget av datterselskapene i OK- Fish, og han orienterte også om den delen av kjøpesummen som skulle gå til Pering AS. Herje og tiltalte forklarte for retten at de i dette møtet diskuterte ulike alternativer for hvordan denne overføringen skulle håndteres bokføringsmessig i forbindelse med årsavslutningen i Pering AS. Herje var imidlertid ikke innstilt på å gi noe klart råd uten at han hadde alle dokumenter i saken tilgjengelig. Tiltalte hadde ikke med seg dokumenter vedrørende salget i dette møtet.

Herje dro ved juletider på ferie utenlands og han mottok ikke dokumenter før han var tilbake på jobb rundt 7. januar 2001. På grunn av andre oppdrag ute hos klienter, var han ikke tilgjengelig på kontoret før om lag 12. januar. På dette tidspunkt ble det tatt beslag i Måløy. Siden aksjene ble tilbakeført til OK-Fish, ble det ikke gitt noe råd fra Herje eller tatt noen beslutning, om hvordan aksjeoverføringen skulle håndteres i Pering AS sitt regnskap.

Ansatte i OK-Fish ble orientert om salget av datterselskapene dagen etter at salget ble avtalt, den 15.12.2001. Toril Reed ble orientert gjennom en kopi av avtalen mellom OK-Fish og Pan-Fish ASA. Avtalen mellom Pan-Fish ASA og Pering AS ble det ikke orientert om. OK-Fish sin revisor ble orientert av Reed, og forelagt den samme avtalen som henne. For øvrig ble salget ikke diskutert med OK-Fish sin revisor.

I følge Kverneviks forklaring, ble han orientert om salget om kvelden den 14.12. Tiltalte antydet da en kjøpesum på NOK 80 millioner.

Per Ingvoldstad fulgte opp sin del av avtalen ved å sende avtaledokumentene tilbake til Tunold i undertegnet stand og han sendte dessuten en telefaks til Pan-Fish ASA der han opplyste om hvilket VPS-nummer som skulle benyttes ved overføring av Pan-Fish aksjene som Pering skulle ha. Overføring av aksjene til Pering AS sin VPS-konto fant sted den 21.12.2000. Retten legger til grunn, med utgangspunkt i forklaringene fra Nore og Tunold, at tiltalte ønsket et raskt oppgjør, og at han var opptatt av å disponere over aksjene før nyttår. Retten legger til grunn som avtalt mellom partene at slik disponering ikke skulle finne sted. Tiltalte la likevel ut deler av aksjene for salg, noe Nore ble oppmerksom på, hvoretter salget ble stanset av Nore.

Etter at ØKOKRIM tok ut siktelse mot Kvalheim om lag den 10. januar 2001, varslet Pan Fish ASA og Ingvoldstad påtalemyndigheten om aksjene som hadde gått til Pering. Ved erklæring 10.01.2001 gav Kari Kvalheim, på vegne av seg og sine barn, Per Ingvoldstad bemyndigelse til å råde over aksjene etter instruks fra retts- og politimyndighetene.

Tiltalte nevnte ikke aksjeoverføringen til Pering AS i avhør før han ble konfrontert med det den 17. januar 2001. Retten finner tilstrekkelig bevist at tiltalte gjennom avtaleinngåelsen med Pan-Fish ASA, og ved overføringen av verdier på NOK 21,6 millioner til Pering AS handlet mot OK- Fish sin tarv. Verdiene tilhørte OK-Fish, og oppgjøret skulle uavkortet ha gått til OK-Fish. Pering AS hadde ikke utført tjenester for O-Fish som berettiget en overføring av disse verdiene.

Retten legger til grunn at overføringen i realiteten skjedde til tiltaltes nærmeste familie. Retten viser til erklæringen av 14.12.2000, hvorav fremgår at aksjene skulle "tilhøre" familien. Selv om den som handlet, nemlig tiltalte, var den reelle eier av OK-Fish, er OK-Fish, rettslig sett, å betrakte som "en annen" i relasjon til straffeloven § 275, jf Rt 1994 1002. Straffeloven § 276 kommer til anvendelse. Utroskapen er grov i det handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, og den er forøvd ved brudd på den særlige tillit som følger tiltaltes stilling.

Retten legger til grunn at tiltalte handlet med forsett og med uberettiget vinnings hensikt. Ved vurdering av den subjektive siden blir det spørsmål om tiltalte, før det forelå fullbyrdet forbrytelse, hadde til hensikt å "rette opp forholdet" ved en senere avtale mellom Pering AS og OK-Fish, for eksempel ved at OK-Fish fikk etablert en fordring på Pering AS på beløpet. Retten kan ikke legge dette til grunn. Tiltalte har forklart seg usant om forhandlingene, jf. over, og forklaringene hans bærer preg av etterfølgende tilpasninger for å rette opp et ulovlig forhold. Retten fester ikke lit til disse forklaringene og må bygge på det dokumentene gir uttrykk for, og omstendighetene for øvrig i saken. Retten legger til grunn at Pering mottok verdiene som "Finders fee". Dokumentet gir uttrykk for at Pering AS skal ha aksjene som en inntekt, ikke at det skal etableres et låneforhold. Retten kan på dette punkt ikke bygge på tiltaltes anførsel om at disposisjonen ikke var endelig, og at det var aktuelt å lage en låneavtale mellom OK-Fish og Pering AS. Retten viser til avtaledokumentet og erklæringen som førte verdiene videre til kona og barna. Samtalen med revisor Herje utløste ikke noen handling fra tiltalte med tanke på en reversering av avtalen med Pan-Fish ASA. Det ble heller ikke etablert noen avtale mellom Pering og OK-Fish før disposisjonen var endelig den 21.12.2000. Retten finner det tilstrekkelig bevist at tiltalte handlet med forsett da det forelå fullbyrdet forbrytelse den 21.12.2000. Det som skjedde senere er straffeutmålingsmomenter som retten kommer nærmere tilbake til.

Tiltale blir å dømme i henhold til tiltalen post II a.

Tiltalen post II.

Litra b.

Dette tiltalepunktet gjelder utdeling av utbytte fra OK-Fish til Holding.

Retten finner følgende faktum på det rene eller bevist utover en hver rimelig tvil:

Det fremstår som uomstridt at OK-Fish regskapsårene 1995 til 1999 hadde solide underskudd og betydelig akkumulert underbalanse dersom krav på tilbakebetaling av moms settes i sammenheng med de bokførte regnskapstallene.

Den straffbare handling refererer seg til utdeling av utbytte. Både etter gammel og ny aksjelov er det generalforsamlingen som treffer vedtak om utbytte etter at styret har fremmet forslag om dette. Retten har for flere av vedtakenes vedkommende ikke fått framlagt generalforsamlingsprotokollene.

Av styrets årsberetning for 1995 går det frem at styret foreslo et utbytte på NOK 350.000 på grunnlag av regnskapsåret 1995. Retten kjenner ikke innholdet i generalforsamlingsvedtaket vedrørende utbytte for dette året, men av styreberetningen for 1996 går det frem at det ble avsatt et utbytte på NOK 351.000 for regnskapsåret 1995. Retten legger dette til grunn. Av denne årsberetningen går det også frem at utbytte for 1996 ble foreslått satt til NOK 349.000, som sammen med avsatt utbytte for 1995 ble foreslått benyttet til utvidelse av aksjekapitalen i OK-Fish med til sammen NOK 700.000. Dette forslaget ble fulgt opp med vedtak om kapitalutvidelse i ekstraordinær generalforsamling i OK-Fish den 18.12.1997. Endringen ble meldt til Foretaksregisteret den 24.02.1998. I styrets årsberetning for 1997 ble det foreslått et utbytte på NOK 1.460.000 for regnskapsåret 1997, som ble foreslått benyttet til kapitalutvidelse. Retten har ikke fått fremlagt generalforsamlingsvedtaket, men legger til grunn at utbytte ble fastsatt i samsvar med styrets forslag, men at det ikke ble gjort vedtak om kapitalutvidelse. Retten viser til at utbytte på NOK 1.460.000 ble overført til Holding sin bankkonto den 29.12.1998, og at deler av beløpet er disponert videre til innfrielse av lån på Jarle Kvalheim (NOK 1.213.366,36).

I styrets årsberetning for 1998 ble det foreslått et utbytte på NOK 5.500.000 for regnskapsåret 1998, som ble foreslått utbetalt til Holding. Retten har ikke fått seg forelagt generalforsamlingsprotokoll som viser vedtaket, men legger til grunn at det ble gjort vedtak i samsvar med styrets forslag, i det nevnte utbytte er avsatt i regnskapet.

Tilsvarende går det frem av styrets årsberetning for 1999 at det ble det foreslått et utbytte på NOK 5.000.000 for regnskapsåret 1999, som ble foreslått utbetalt til Holding. Heller ikke her har retten fått seg forelagt generalforsamlingsprotokoll som viser vedtaket, men legger til grunn at det ble gjort vedtak i samsvar med styrets forslag, i det nevnte utbytte er avsatt i regnskapet.

Av styre- og generalforsamlingsprotokoll datert 03.07.2000 går det frem at det ble vedtatt et ekstraordinært utbytte på NOK 1.700.000 på grunnlag av regnskapsåret 1999. Retten finner tilstrekkelig bevist at dette vedtaket ble gjort etter 5. september 2000. Retten viser til at revisormedarbeider Refvik sin beregning av maksimalt utbytte er skrevet ut den 15.12.2000. I sin forklaring hevdet han at han orienterte om endringen i skattereglene som ble vedtatt med virkning fra 05.09.2000 da forespørselen om beregningen kom. Vedtaket må etter dette ha vært gjort etter denne datoen. Protokollene ble limt inn etter protokoll av 14.08.2000. Toril Reed forklarte at disse protokollene ble limt inn denne dagen, og at hun ikke hadde limt inn protokollene datert 3.7.2000. Retten skal ta stilling til om disse utdelingene rammes av utroskapsbestemmelsene i straffeloven.

Forsvarerne har reist spørsmål ved om det kan dømmes for utroskap når et morselskap tilgodeses på bekostning av datterselskapet. Spørsmålet er om datterselskapet da er ”en annen” i lovens forstand eller om det i et slikt tilfelle må skje identifikasjon mellom selskapene. Folkelig sagt: Er man i et slikt tilfelle utro mot seg selv. Spørsmålet er ikke direkte avgjort i rettspraksis.

Retten finner at utroskapsbestemmelsen kan anvendes i et slikt tilfelle.

Retten tar utgangspunkt i Rt 1994 1002, som gjaldt spørsmålet om aksjeeieren kunne dømmes for utroskap mot selskapet han var eneeier i. Høyesterett kom til at han kunne det, og begrunnet konklusjonen med henvisning til en uttalelse i Rt 1993 513:

"Som aksje-/komandittselskaper var de selvstendige rettssubjekter og det er i denne forbindelse uten betydning hvem som er eiere av selskapene." Det ble dessuten uttalt at "den valgte selskapsform må respekteres og gis gjennomslag".

Som ytterligere begrunnelse ble i Rt 1994 1002 anført:

”Etter min oppfatning har dette standpunkt gode grunner for seg.

Høyesterett har også i andre sammenhenger lagt til grunn at når en næringsdrivende har valgt å drive sin virksomhet i aksjeselskaps form, så er selskapet å betrakte som et selvstendig rettssubjekt, og selskapsformuen å anse som fremmed formue som aksjonærene ikke kan råde over for egne formål i andre former enn dem aksjeselskapslovgivningen tillater. Jeg mener det gir best sammenheng i reglene om selskapet også i relasjon til bestemmelser i straffeloven som beskytter tredjemanns formuesinteresser, betraktes som "en annen" enn aksjonæren eller aksjonærene.

Etter rettens vurdering må Høyesteretts begrunnelse ha gjennomslag også i konsernforhold. Selskapet, og de som forholder seg til selskapet, må ta i betraktning den valgte selskapsform og oppdeling. Selv om det eksisterer et konsernforhold, har selskapene adskilte formuesmasser, og uten særskilte heftelsesgrunnlag er selskapene uten ansvar utad for andre konsernselskapers forpliktelser. Når det gjelder utdelinger mellom selskapene, må selskapene forholde seg til de begrensede muligheter loven gir for dette, slik som utbyttereglene, reglene om konsernbidrag, reglene om kapitalnedsettelse og tilbakebetaling av aksjekapital etc. Retten viser for øvrig til reglene i aksjeloven § 3-8 og § 3-9 om transaksjoner mellom aksjeeierne og selskapet og om konserninterne transaksjoner. Også disse regler bygger på respekt for den valgte selskapsoppdeling.

Retten kan etter dette ikke se at det er formelle eller reelle grunner til å behandle ulovlige utdelinger til morselskap annerledes enn ulovlige utdelinger til den private aksjeeieren i relasjon til begrepet ”en annen” i straffeloven § 275. Retten finner at det var i strid med OK-Fish sin tarv å foreta utdeling av utbytte i den reelle økonomiske situasjonen OK-Fish var i da utdelingene fant sted. Vurderingen her må knyttes til utdelingen. Utdelingen finner sted i det øyeblikk den som tilgodeses ved utdelingen kan kreve verdien overført til seg. Det foreligger således en utdeling i lovens forstand når utbyttevedtaket er gjort i selskapets generalforsamling. Den som tilgodeses i vedtaket får fra dette tidspunkt en fordring på selskapet som han kan kreve oppgjort.

Retten er i utgangspunktet enig i at aksjelovens utbytteregler ikke uten videre er avgjørende for rettsstridvurderingen som må gjøres i forhold vurderingen av selskapets tarv. Retten peker likevel på at både utbyttereglene og utroskapsreglene i denne relasjon verner de samme formål, nemlig å beskytte selskapsformuen. Det er således relevant å ta hensyn til at det er betalt ut utbytte i strid med reglene i aksjeloven, selv om slik lovstrid ikke er avgjørende i vurderingen.

Retten skal så konkret ta stilling til om de enkelte vedtak rammes av utroskapsreglene.

Når det gjelder utbyttevedtakene for 1995 og 1996 legger retten til grunn at disse de facto ble benyttet til utvidelse av aksjekapitalen i selskapet. Retten legger til grunn at det ikke strider mot selskapets interesser å gjøre vedtak om utbytte, selv om dette isolert sett er ulovlig ut fra selskapets økonomiske situasjon, så lenge midlene benyttes til utvidelse av aksjekapitalen. Pengene blir da bundet i selskapet og selskapsformuen er slik sett beskyttet.

Aktor har gjort gjeldende at fullbyrdet forbrytelse i relasjon til disse bestemmelser foreligger allerede ved utbyttevedtaket, idet det da oppstår en fordring som kan kreves utbetalt av morselskapet. Retten er enig i at de objektive vilkår på det tidspunkt kan være oppfylte, men så lenge tiltalte, på det tidspunkt vedtaket ble fattet, ikke hadde forsett med tanke på å disponere i strid med selskapets interesser, kan det ikke bli aktuelt å domfelle for dette.

Retten konkluderer etter dette med at det ikke kan domfelles i relasjon til utbyttevedtakene for regnskapsårene 1995 og 1996. Retten bemerker at det ikke er tale om frifinnelse, men om å begrense omfanget av det straffbare forhold (straffutmålingsmoment).

Når det gjelder utbyttevedtaket for regnskapsåret 1997 finner retten at dette vedtaket var rettstridig og i strid med selskapets interesser idet selskapets reelle økonomiske situasjon ikke gav grunnlag for utdeling av utbytte. Som sagt kjente tiltalte til selskapets reelle økonomiske situasjon og de forhold som gjorde utbyttebetalingen utilbørlig i forhold til OK-Fish sine interesser.

Tiltalte har handlet forsettlig. Forsettvurderingen må knyttes til tidspunktet for generalforsamlingsvedtaket. Styret foreslo kapitalutvidelse, men retten legger til grunn at generalforsamlingen ikke gjorde vedtak om det. På dette tidspunkt hadde tiltalte således bestemt seg for at pengene skulle tas ut. Han handlet med vinnings hensikt. Disposisjonen ble gjort med tanke på videre disposisjoner til fordel for Holding og Jarle Kvalheim privat blant annet ved oppgjør av låneforhold for han.

Når det gjelder utbyttevedtakene på basis av regnskapsårene 1998 og 1999 er det gjort utbyttevedtak på til sammen 12,2 millioner. Retten finner, med henvisning til det som er sagt foran at vedtakene objektivt sett rammes av utroskapsbestemmelsene, og at det også forelå forsett og vinnings hensikt da utdelingsvedtakene ble gjort.

Straffeloven § 276 kommer til anvendelse. Utroskapen var grov i det handlingen voldte betydelig økonomisk skade, og den er forøvd ved brudd på den særlige tillit som følger tiltaltes stilling.

Tiltalte blir etter dette å dømme for etter tiltalen post II b dog begrenset til utbytteutdelinger på NOK 13.660.000. Tiltalen post II c.

Tiltalen gjelder 22 utbetalinger på til sammen NOK 4.958.999,16 fra OK-Fish til de fiktive selskapene Karlsvåg Fiskeomsetning AS, Nortrade AS, Seafood AS og Polar AS i tidsrommet 25.09.1991 til 13.06.1997. Retten viser til det som er sagt over om tiltalen post I vedrørende disse selskapene. Retten legger til grunn at selskapene ikke har vært registrert og at selskapene ikke har drevet legal næringsvirksomhet. Selskapene har ikke ført regnskap, vært underlagt revisjon og beskatning etc.

Tiltalte har generelt gjort gjeldende at utbetalingene i utgangspunktet ble foretatt for å dokumentere betalingsdyktighet hos selskapene som mottok beløpene. Først gjorde tiltalte gjeldende at pengene gikk tilbake til OK-Fish eller til selskap i konsernet. Det er således hevdet at utbetalingene ikke var i strid med selskapets interesser. Da det under saken ble avdekket at pengene som kom tilbake til Holding i realiteten ble benyttet som Jarle Kvalheims private midler, forklarte han at han hadde "tatt tilbake" disse midlene fordi han hadde stilt til disposisjon om lag NOK 2,8 millioner for konsernet etter avvikling av 3 andre selskaper på slutten av 80-tallet. Retten legger til grunn at OK-Fish ikke har hatt noen forpliktelse til å foreta utbetalingene, og at OK -Fish ikke mottok noen motytelse for utbetalingene. Det er ikke bestridt at utbetalingene ble foretatt av tiltalte.

Så langt det har latt seg gjøre å spore transaksjonene, legger retten til grunn følgende bevist:

NOK 2.095.450 er ført tilbake til Holding etter at pengene har vært innom ett eller flere av de fiktive selskapene. Retten legger til grunn at pengene har gått til bankkonti registrert på Holding, men det særegne er at transaksjonene på kontiene ikke er bokført i regnskapet i Holding. Pengene er disponert som Kvalheim sine private midler.

Retten legger til grunn at midlene er tatt ut av Ok-Fish og anvendt til for OK-Fish driftsfremmede formål. Uttakene strider mot selskapets tarv. Tiltalte har disponert over midlene forsettlig og i vinnings hensikt. Retten viser her til tiltalte sin forklaring om at han ”tok tilbake” midler han hadde satt inn tidligere.

NOK 1.565.480 er gått tilbake til OK-Fish. Retten legger til grunn at disse pengene, da de kom tilbake til OK-Fish, ble registrert som innbetalinger fra datterselskapet Boreal i Frankrike. Disse innbetalingene reduserte OK-Fish sin fordring på Boreal. Sammenhengen i dette synes for retten å være at det ble produsert en faktura på et fiktivt kjøp fra eksempelvis Nortrade. Denne fiktive fakturaen ble bokført hos OK-Fish og betalt til Nortrade. En del av pengene gikk videre til Boreals konto i Norge. Pengene ble så overført fra Boreals konto i Norge til OK-Fish og registrert i OK-Fish sitt regnskap som innbetaling fra Boreal, og som betaling for de samme fiktive varene som angivelig ble eksportert til Frankrike. Gjennom denne konstruksjonen har OK-Fish oppnådd refusjon av merverdiavgiften og de åpne postene i regnskapet ble utlignet ved bokføring av betalingen til Nortrade og ved bokføring av innbetalingen fra Boreal.

Retten finner at disse disposisjonene var i strid med OK-Fish sin tarv, i det selskapets midler er anvendt til forbrytersk virksomhet. Retten legger til grunn at tiltalte handlet forsettlig. I det minste foreligger skadehensikt når selskapets midler er anvendt slik.

NOK 240.000 er anvendt til kjøp av leilighet til Kari Kvalheim i Fredrikstad. Det er hevet over tvil at dette er anvendelse av selskapets midler i strid med selskapets interesser. Handlinger som er gjort forsettlig av tiltalte og med personlig vinnings hensikt.

NOK 448.695 er overført til advokat Iversen, angivelig til formål for datterselskapet Unifisk AS. Retten finner at disposisjonene strider mot OK-Fish sin tarv i det selskapets midler anvendes til for selskapet driftsfremmede formål, og uten adekvat regnskapsføring. Tiltalte har disponert forsettlig og i vinnings hensikt i det disposisjonen har ført til vinning for andre enn OK-Fish.

NOK 35.859 er brukt til å betale en reise til London, og NOK 17.815 til å betale datautstyr i Tromsø. Retten finner at disposisjonene strider mot OK-Fish sin tarv i det selskapets midler anvendes til for selskapet driftsfremmede formål, og uten adekvat regnskapsføring. Tiltalte har disponert forsettlig og i vinnings hensikt i det disposisjonen har ført til vinning for andre enn OK-Fish.

Det er ikke klarlagt hvordan NOK 500.000 er brukt. Midlene er i alle fall ført ut av OK-Fish uten at det er dokumentert noen betalingsforpliktelse for selskapet. Retten finner at disposisjonene strider mot OK-Fish sin tarv i det selskapets midler anvendes til for selskapet driftsfremmede formål, og uten adekvat regnskapsføring. Tiltalte har disponert forsettlig og i vinnings hensikt i det disposisjonen har ført til vinning for andre enn OK-Fish.

Endelig ble NOK 35.210 overført til Boreal i Frankrike. Midlene er ført ut av OK-Fish uten at det er dokumentert noen betalingsforpliktelse for selskapet. Retten finner at disposisjonene strider mot OK-Fish sin tarv i det selskapets midler anvendes til for selskapet driftsfremmede formål, og uten adekvat regnskapsføring. Tiltalte har disponert forsettlig og i vinnings hensikt i det disposisjonen har ført til vinning for andre enn OK-Fish.

Straffeloven § 276 kommer til anvendelse. Utroskapen er grov i det handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, og den er forøvd ved brudd på den særlige tillit som følger tiltaltes stilling.

Tiltalte blir etter dette å dømme etter tiltalen post II litra c.

Tiltalen post III

Dette tiltalepunktet gjelder overtredelse av regnskapslovgivningen i tre selskaper, OK-Fish, Holding og Fiskas AS. De samlede overtredelser i hvert selskap er i tiltalen sett på som ett straffbart forhold. Retten kommer nærmere tilbake til dette nedenfor idet vurderingen av " fortsatt straffbart forhold" kan tenkes å ha betydning for subsumsjonen, og i spørsmålet om noen av enkeltovertredelsene kan være strafferettslig foreldet. Retten behandler de tre tiltalepunktene under ett.

Retten bemerker til post a særskilt:

Retten finner det bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte i faktisk henseende forholdt seg slik det fremgår av tiltalebeslutningen strekpunkt 1. Disse kjøpene refererer seg til det som benevnt i metode 1 under tiltalen post I foran. Retten viser også til det som er sagt foran når det gjelder denne sakens faktiske side, og retten viser dessuten til at tiltalte også her har erkjent de faktiske forhold.

Retten finner også bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte i faktisk henseende forholdt seg slik det fremgår av tiltalebeslutningen strekpunkt 2. Tiltalte har ikke erkjent disse forhold. Retten viser imidlertid til det som er sagt foran under tiltalen post I under omtalen av metode 2 og 3. På grunnlag av avgiftsbeløpenes størrelse legger retten til grunn at selskapets regnskap i denne perioden viser en omsetning på om lag NOK 80 millioner for mye.

Retten finner også bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte i faktisk henseende forholdt seg slik det fremgår av tiltalebeslutningen strekpunkt 3. Retten viser til det som er sagt foran under tiltalen post II c. Bokføringene viser kostnader i OK-Fish sitt regnskap som ikke var reelle.

Retten finner det videre bevist utover en hver rimelig tvil at tiltale med funksjon som overnevnt besørget bokført fakturaer med uriktig innhold fra Holding og Fiskas AS idet OK-Fish i realiteten ikke hadde slike utgifter til slakteprovisjon som fakturaene gav uttrykk for, jf. tiltalen strekpunkt fire og fem. Tiltalte har erkjent disse forhold.

Denne bokføring er et resultat av en ordning som tiltalte i egenskap av reell leder i OK-Fish etablerte i 1997 med tanke på omgåelse av minsteprisene etablert gjennom lakseavtalen med EU. Ordningen gikk ut på at det ble avtalt en offisiell salgspris som var lik eller over minsteprisen i EU. Det ble utstedt faktura på denne offisielle kjøpesummen som ble bokført hos OK-Fish og betalt av den utenlandske kunden.

I tillegg ble det avtalt en reell salgspris som lå under minsteprisen. Den utenlandske kunden utstedte en faktura på markedsundersøkelser/kommisjoner som tilsvarte differansen mellom den offisielle og den reelle salgsprisen. Dette beløpet ble fakturert Holding /Fiskas som deretter betalte fakturaen til den utenlandske kunden. Holding /Fiskas viderefakturerte OK-Fish for slakteprovisjon på samme beløp, og mottok betaling fra OK-Fish. Denne ordning er under saken benevnt som versjon 1. En annen ordning, under saken kalt versjon 2, hadde klare likhetstrekk med versjon 1. Forskjellen gikk ut på at det ikke var den utenlandske kunden som laget faktura på markedsundersøkelser/kommisjoner men person eller selskap tilknyttet sentrale personer hos den utenlandske kunden.

Konsekvensene av disse ordninger i OK-Fish sitt regnskap er at regnskapet viser for høye salgspriser for fisken som ble eksportert, og regnskapet viser for høye kostnader i form at slakteprovisjon. Retten legger til grunn at det for OK-Fish sitt vedkommende dreier seg om " for høye kostnader" på om lag NOK 52 millioner i løpet av 3 år.

I 1997 og deler av 1998 ble "provisjonene" gjort opp gjennom Holding. Høsten 1998 ble Fiskas AS etablert, og ordningen ble videreført gjennom dette selskapet. For Fiskas AS er det tale om inntekter og utgifter på om lag 40 millioner i 1998,1999 og år 2000. Regnskapstallene viser at opplegget ikke fullt ut gikk ut i 0, men prinsipielt sett var det for Fiskas og Kvalheim Holding AS tale om et nullsum-spill der selskapene skulle få refundert sine kostnader til "markedsføring og kommisjon" fullt ut med slakteprovisjon fra OK- Fish AS.

Retten legger til grunn at alle ansatte i OK- Fish var klar over ordningen, og det ble etablert grundige rutiner for oppfølging av differanser, og oppfølging av tilbakebetaling til kundene. Den konkrete oppfølging ble håndtert at selgerne.

Regnskapsfører Magnar Bryhn tok seg av regnskapsføringen for Fiskas AS. Han fulgte opp innbetalinger og utbetalinger med grunnlag i dokumentasjon innhentet fra OK-Fish.

Til post b og c bemerkes:

Retten finner det bevist at tiltalte med vitende og vilje har forholdt seg slik det fremgår av tiltalen post III litra b og c. Retten viser til tiltaltes egen forklaring og skylderkjennelse og til den dokumentasjon som er fremlagt i saken.

Til spørsmålet om det gjelder en fortsatt forbrytelse for hvert selskap, eller om det er tale om flere overtredelser, viser retten til dom inntatt i Rt 1992 978 hvor det blant annet heter:

"Før jeg går inn på de enkelte regnskapsovertredelser finner jeg grunn til noen mer generelle bemerkninger. Det straffbare forhold etter straffeloven § 286 består i at vedkommende "vesentlig tilsidesetter bestemmelser om bokføring, årsoppgjør eller regnskapsoppbevaring......". Slik § 286 beskriver det straffbare forhold er det tale om hva man kan betegne som en enhetsforbrytelse. I dette ligger at en overtredelse av bestemmelsen kan være sammensatt av flere -likarteede eller ulikartede - regnskapsovertredelser. Så lenge disse regnskapsovertredelsene - som her- er begått i samme virksomhet og i noenlunde samme tidsrom, vil det imidlertid bare være tale om en overtredelse av § 286".

Også i nærværende sak finner retten at det er tale om en fortsatt forbrytelse, slik at det foreligger en overtredelse for hvert av selskapene tiltalte var deltaker i. De enkelte regnskapsforgåelsene er ikke helt likeartede. For eksempel er det forskjell på momsunndragelsene og regnskapsmanipulasjonene med tanke på å unngå minsteprisene i EU, men i forhold til regnskapet som informasjonskilde har det mest for seg å se overtredelsene i sammenheng. Dette innebærer at det ikke oppstår spørsmål om foreldelse i forhold til enkeltovetredelser. Domfellelse etter straffeloven § 286 forutsetter at det er tale om en vesentlig tilsidesettelse av regnskapsreglene. Både i relasjon til denne bestemmelse og i relasjon til om det foreligger " særlig skjerpende omstendigheter" som bringer andre straffealternativ til anvendelse, må det foretas en samlet vurdering av forholdet under hvert tiltalepunkt (bokstav).

Når det gjelder tiltalen post a er det ikke tvilsomt at det er tale om en vesentlig tilsidesettelse av reglene, og at det foreligger " særlig skjerpende omstendigheter". Regnskapet gir et helt feil bilde av årsresultatene, omsetningstallene, og ikke minst selskapets økonomiske stilling de enkelte år.

Når det gjelder tiltalen post b og c knytter regnskapsforgåelsene seg utelukkende til føring av utgifter og inntekter som det ikke lå noen realitet bak. For begge selskapene gjelder at føringene gir et helt feil bilde av selskapenes aktivitet og omsetningsvolum. Ettersom det prinsipielt er tale om nullsum-spill, leder føringene ikke til at selskapenes resultater presenteres feil. Hensett til det omfang feilføringene har i antall og beløp, finner retten likevel at overtredelsene er vesentlige, og at det foreligger særlig skjerpende omstendigheter. Revisor Herjes merknad om proforma i revisjonsberetningen for 1999, retter etter rettens vurdering ikke opp feilinformasjonen i regnskapet.

Retten legger til grunn at tiltalte har medvirket til regnskapsforgåelsene forsettlig, og at han var klar over alle de omstendigheter som gjør dette til vesentlige overtredelser av regnskapslovgivningen, og at det foreligger særlig skjerpende omstendigheter.

Tiltalte blir etter dette å domfelle for tre overtredelser av straffeloven § 286 annet straffalternativ, jf. § 288. Tiltalen post IV.

Litra a.

Dette tiltalepunktet har sammenheng med salg av aksjene i Unifisk og Bortnen Settefisk til Pan-Fish ASA i desember 2000, jf. tiltalen post II litra a.

Retten viser generelt til det som er sagt foran under dette tiltalepunktet, og legger til grunn som fullt ut bevist at tiltalte medvirket til utferdigelse av to avtaler, der den ene gikk ut på overdragelse av aksjene for NOK 60 millioner, slik anført i tiltalen. Den andre gikk ut på overføring av NOK 21,6 millioner til selskapet Pering AS. Det er ikke tvilsomt at hele beløpet på 81,6 millioner var den reelle overdragelsessum for aksjene.

Det straffbare forholdet er beskrevet som utferdigelse av en avtale med en for lav kjøpesum og at denne avtalen var egnet til å gi OK-Fish skattemessige fordeler. Det er ikke avgjørende for skyldspørsmålet om avtalen de facto ble brukt slik den var egnet til.

Retten finner at avtalen var egnet til å gi OK- Fish skattemessige fordeler slik det fremgår av tiltalen. Det er riktig som forsvarerne hevder at det skulle skje et etteroppgjør, at det var tatt forbehold om styregodkjenning og om " Due dilligence" frem til 07.01.2001. Retten kan imidlertid ikke se at disse innvendinger endrer avtalens karakter på det avgjørende punkt. Etteroppgjøret knyttet seg til avtalen med OK-Fish, ikke til Pering-avtalen som skattesviket knytter seg til. Når det gjelder styregodkjenningen var de som forhandlet frem avtalen klar over at avtalen ville oppnå styregodkjenning. Tiltalte har sågar lagt fram styreprotokoll som viser at avtale med det angjeldende innhold var godkjent allerede 08.12.2000. De øvrige innvendinger som går på etteroppgjør og ”Due dilligence”, ville uansett ikke rette opp den grunnleggende skjevhet i avtalen nemlig at NOK 21,6 millioner skulle gjøres opp utenom OK-Fish og at partene var klar over dette.

Forsvarerne har hevdet at det gjenstod en skattediskusjon med revisor. Retten peker på at tiltalte ikke kontaktet OK-Fish sin revisor i sakens anledning. Den informasjon som ble gitt til revisor, kom fra Toril Reed. Retten kan ikke se at dette momentet taler i favør av tiltalte verken i relasjon til skyldspørsmålet eller som straffutmålingsmoment.

Retten legger til grunn at tiltalte medvirket til utferdigelse av avtaledokumentet forsettlig og at han under hver omstendighet burde forstått at dokumentet var egnet som legitimasjon for å oppnå skatte- eller avgiftsmessige fordeler. Tiltalte blir etter dette å dømme etter tiltalen post IV a.

Tiltalen post IV b og d.

Retten viser til det som er sagt foran under tiltalen post III vedrørende ordningen som ble etablert for å unngå minsteprisordningen etter lakseavtalen med EU. Tiltalepostene b til d vedrører disse punktene.

Retten legger til grunn at pålydende på fakturaene til de utenlandske kundene lå over reelt avtalt salgspris, og at differansen ble kompensert med fiktive kostnadsfakturaer.

Ettersom nevnte fakturaer ikke gav uttrykk for reelle kostnader, var disse isolert sett egnet til å gi OK-Fish skattemessige fordeler. De objektive vilkår for domfellelse er dermed oppfylte.

Tiltalte var klar over at fakturaene var fiktive og at fakturaene isolert sett var egnet til å gi skattemessige fordeler.

Tiltalte blir etter dette å domfelle for tiltalen post b og d.

Retten vil imidlertid allerede her peke på at det ikke var meningen med ordningen at det skulle oppnås skattemessige fordeler, og selskapene oppnådde heller ingen fordeler. Retten vil ta hensyn til dette under straffutmålingen.

Tiltalen post IV c.

Når det gjelder tiltalen post c finner retten at det ikke her kan domfelles. Det ligger utenfor ligningslovens virkeområde å sette straff for utferdigelse av dokument med tanke på ligning og skattelegging i utlandet. Retten viser til ligningsloven § 1-1, og Harboe, Kalgaard, Leikvang: ”Ligningsloven med kommentarer, 1993 side 31, og for øvrig til det som ble anført av forsvarerne om dette. Tiltalte blir etter dette å frifinne for tiltalen post IV c.

Tiltalte blir å domfelle etter tiltalen post IV a. Gjerningsbeskrivelsen rammes av ligningsloven § 12-2 grovt skattesvik. Retten viser til at handlingen kunne ledet til unndragelse av et meget betydelig beløp i skatt, og at det foreligger medvirkning under utøvelse av næring.

Når det gjelder tiltalen post IV b og d finner retten at det ikke er grunnlag for subsumsjon under § 12-2. Den nære sammenhengen mellom kostnadene og inntektene, utelukket reell skatteunndragelse for selskapene.

STRAFFESPØRSMÅLET.

Tiltalte skal straffes for et grovt momsbedrageri, tre tilfeller av grov utroskap, tre vesentlige regnskapsovertredelser hvor det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, samt tre tilfeller av skattesvik, der det ene subsumeres som grovt. Hver overtredelse kvalifiserer isolert sett til fengselsstraff. Straffeloven § 62 kommer til anvendelse.

Momsbedrageriet, utroskapsovertredelsen og skatteviket har hver en øvre strafferamme på fengsel i seks år, mens øvre strafferamme for regnskapsforgåelsene er fengsel i tre år. Det følger av straffeloven § 62 at det ved sammenstøt av forbrytelser skal utmåles en fellesstraff, der maksimumstraffen økes med halvparten av den strengeste maksimumsstraffen for lovbruddene som pådømmes. Maksimumstraffen i saken her blir etter dette fengsel i ni år.

Det er forutsatt i teori og rettspraksis at anvendelsen av straffeloven § 62 skal innebære en strafferabatt, i det fellestraffen som fastsettes skal være lavere en summen av straffene som ville blitt utmålt ved enkeltvis pådømmelse.

Ved utmåling av straffen har retten tatt utgangspunkt i det mest alvorlige forholdet, momsbedrageriet. Retten peker på to dominerende sider ved dette. For det første står beløpets størrelse sentralt, fullbyrdet bedrageri på NOK 283.643.146 og forsøk på bedrageri på NOK 9.649.608. Retten er ikke kjent med at momsbedrageri i denne størrelse har vært pådømt tidligere.

For det andre er det dokumentert et fast forbrytersk forsett gjennom systematisk og sammenhengende svindel nærmest i hele OK Fish sin levetid på om lag 10 år.

Det er fellesskapets interesser som er krenket gjennom bedrageriene. Det vises til votumet fra byrettens mindretallet som Høyesterett i det vesentlige sluttet seg til Rt 1978 1142 :

”Merverdiavgiften er statens viktigste inntektskilde. Det må anses

for å være av vesentlig verdi å påse at plikten til å betale skatt og

avgift blir overholdt. Dette gjelder ikke minst på bakgrunn av at vi i

Norge har et høyt skattenivå og en utbredt enighet om et stort

fellesforbruk gjennom ytelser fra det offentlige til realisering av

velferdstatens idèer.

Disse idèene representerer verdier som det er utbredt tilslutning

til blant allmennheten og som reglene om skatt og avgift skal fremme og

verne om. Brudd på disse normene må derfor vurderes som meget alvorlige og samfunnsskadelige handlinger.

I de senere år er straffbar unnlatelse av å innbetale

merverdiavgift blitt et alvorlig samfunnsproblem. Allmennpreventive

hensyn tilsier derfor at det reageres strengt. I den rettspraksis som

foreligger på dette område er det flere ganger påpekt betydningen av de

allmennpreventive hensyn.”

Retten anser det som skjerpende at bedrageriene har vært benyttet til å gi bedriften konkurransemessige fortrinn. Konkurrentene som har drevet lovlig har ikke vært i stand til å betale de priser OK-Fish har tilbudt til leverandørene.

Bedrageriene er utført ved bruk av falske dokumenter, misbruk av tillit hos ansatte og revisor, der tiltalte har eksponert disse for straffbare handlinger. Gjennom handlingene har tiltalte utvist en uakseptabelt dårlig forretningsmoral.

Som formildende moment er anført at midlene i all hovedsak er benyttet i virksomheten, og at tiltalte har hatt ubetydelig personlig vinning gjennom bedrageriene. Retten legger til grunn at tiltalte har gjort betydelige uttak i løpet av 1999 og 2000. Disse uttakene har vært gjort gjennom utbytte. Retten ser i straffutmålingssammenheng utbytteuttakene i sammenheng med momsbedrageriet, jf. nedenfor.

Retten ser det slik at straffen for momsbedrageriet og de straffbare forhold som står i sammenheng med det isolert sett kvalifiserer til en fengselsstraff nær lovens maksimum for bedrageri, altså fengsel i seks år.

Spørsmålet er hvilken straffskjerpelse de øvrige forhold medfører.

Det neste dominerende forhold ved straffeutmålingen er utroskapen på samlet om lag NOK 40 millioner. I straffeutmålingssammenheng må det her klart legges mest vekt på utroskapen i forbindelse med salg av datterselskapene. Når det gjelder utbytteuttakene, må disse etter rettens vurdering ses som en straffskjerpende omstendighet i forhold til momsbedrageriene, i det dette kan ses som den personlige vinning tiltalte prøvde å tilegne seg gjennom bedrageriene. Utroskapen ved salg av datterselskapene er tilegnelse av andre verdier i selskapet i stor grad skapt av prisoppgangen på oppdrettskonsesjoner. Disse er således kommet inn i selskapet på annet grunnlag enn gjennom avgiftsbedrageriet.

Retten viser til at det er tale om et betydelig beløp som tiltalte var i ferd med å overføre urettmessig til sin familie. Isolert sett kvalifiserer disse forhold alene til en fengselsstraff av betydelig varighet. I utgangspunktet må det tillegges vekt ved straffeutmålingen at det er tiltaltes egne interesser som er krenket ved disposisjonene ved at han tilegnet seg midler fra sitt eget selskap. Men disposisjonen må settes inn i en større sammenheng. Gjennom årene 1999 og 2000 tok tiltalte ut betydelige midler til seg og sin familie. Han tok ut maksimale utbytter - i år 2000 lå han på forskudd med utbyttevedtak - og han tok ut verdier som lån. Tiltalte har tilsynelatende hatt stort hastverk med å ta ut verdier på slutten av år 2000. Tiltalte var klar over selskapets reelle økonomiske situasjon, og det forhold at selskapet kunne bli konfrontert med et betydelig tilbakebetalingskrav. Retten må legge til grunn at tiltalte hadde en sterk mistanke om at momsbedrageriene var i ferd med å bli oppdaget. Retten viser til at disposisjonene tok fart etter bokettersynet i begynnelsen av desember 2000. Tiltalte må således ha vært klar over at disposisjonene innebar en krenkelse av kreditorenes interesser, og dessuten at midlene skulle undras beskatning. I dette lys får utroskapsdisposisjonene, herunder satt i sammenheng med skattesviket, et alvorlig preg.

Det er tale om fullbyrdet forbrytelse. Det er et hypotetisk spørsmål om tiltalte også ville klart å fullbyrde sitt forsett om å undra midlene fra beskatning, og om midlene ville tilfalt familien om ikke politiet hadde slått til på det aktuelle tidspunkt. Ved straffutmålingen legger retten en viss vekt på at tiltalte de facto ikke fikk fullbyrdet sitt forsett som nevnt. Hensynene som ligger til grunn for at forsøk skal straffes mildere enn fullbyrdet forbrytelse, jf, straffeloven § 51, kommer inn, selv om regelen naturlig nok ikke gis direkte anvendelse.

Når det gjelder regnskapsforgåelsene knyttet til Fiskas og Holding, vil disse isolert sett lede til en fengselsstraff av kort varighet. Retten legger i sammenheng med straffeutmålingsliten vekt på at forgåelsene er begått for å unngå minsteprisene i EU. Det vil etter rettens vurdering støte an mot legalitetsprinsippet i Grunnloven å trekke dette inn under straffeutmålingen med særlig tyngde så lenge det ikke finnes lovhjemmel for å straffe denne siden av handlingen.

Det følger av rettspraksis at manglende kontroll kan tillegges vekt som formildende moment. Tiltalte har holdt på med sin straffbare virksomhet over mange år med likeartede metoder. Retten er av den oppfatning at fylkesskattsjefen burde avdekket det mest alvorlige momsbedrageriet ved bokettersyn senest i 1997. Retten legger til grunn at avgiftsområdet burde vært prøvd ved stikkprøvekontroll. I tilfeller der kjøper selv utsteder avregninger, er det særlig behov for stikkprøver, særlig hensett til tallenes størrelse. Ettersom nær på alle salg skjedde med doble avregninger, ville en stikkprøve høyst sannsynlig avdekket forholdet.

Likeledes burde revisor avdekket de fiktive kjøpene ved egeninnhenting av saldobekreftelser.

Retten legger likevel begrenset vekt på disse omstendigheter som formildende. Det er liten grunn til å gi tiltalte kreditt for at han har lykkes med å utnytte dem som har vist han tillit.

Tiltalte har anført som formildende at han har erkjent det mest alvorlige forholdet, og at han har samarbeidet med politiet. Etter straffeloven § 59 skal retten ta i betraktning ved straffeutmålingen at tiltalte har avgitt uforbeholden tilståelse. Hvilken betydning tilståelsen skal tillegges, avhenger blant annet av hvor stor prosessøkonomisk gevinst tilståelsen har medført. Retten viser til Ot.prp. nr. 81 (1999-2000) side 38 andre spalte. Retten legger til grunn at tiltalte allerede i første avhør erkjente momsundragelser etter metode I tilbake til 1995, selv om siktelsen han ble presentert for da bare gikk tilbake til 1997. Regnskapsovertredelsene knyttet til Fiskas og Holding erkjente han allerede under bokettersyn i desember. Dette er av betydning, men retten tar likevel hensyn til at bevisene mot han på disse tiltalepunktene har vært overveldende. Tiltalte har imidlertid ikke erkjent noe i forhold til metode 2 og 3. Han har heller ikke bidratt til å kaste lys over overføring av PAN-fish aksjene til Pering, et forhold som har stor betydning ved straffeutmålingen. Samlet sett får straffeloven § 59 noe, men likevel begrenset vekt ved straffeutmålingen.

I saken her har det særlig blitt anført fra forsvarerne at mediaoppslag om siktelser mot andre ansatte og tiltaltes ektefelle har vært en tilleggsbelastning for tiltalte, og at dette er et formildende moment ved straffutmålingen. Når det gjelder betydningen av mediaomtale generelt, vises eksempelvis til Rt 2001 227:

Mediaomtale måtte de domfelte være forberedt på dersom deres forhold ble avdekket. Høyesterett har ved en rekke anledninger uttalt at dette bare kan få begrenset vekt ved straffutmålingen. Det må også gjelde i vår sak.

Retten ser ikke bort fra at mediaomtalen av siktelsene mot andre har vært en tilleggsbelastning for tiltalte, men siktelsene og oppslagene er et resultat av at tiltalte har eksponert dem for dette gjennom sine grove tillitsbrudd overfor dem. Mediaomtalen tillegges bare begrenset vekt ved straffutmålingen.

Retten tar ved fastsettelsen av fengselsstraffens lengde hensyn til at tiltalte ilegges rettighetstap, jf. under.

Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 7år og 6 måneder.

4. ERSTATNING

Påtalemyndigheten har fremmet erstatningskrav på vegne av staten som står i sammenheng med det straffbare forhold, jf. straffeprosessloven § 427, jf. § 3. Det følger av straffeprosessloven § 432 første ledd at dersom retten finner opplysningene i saken er utilstrekkelige til at størrelsen på kravet kan fastsettes, kan retten gi dom for den del av kravet retten finner godtgjort.

Tiltalte har motsatt seg pådømmelse, og har i det vesentlige gjort gjeldende:

Kravet er fremmet av feil instans i det kravet er fremmet av fylkesskattesjefen, mens det er skattefuten som har denne kompetansen.

Det må gjøres fradrag for den del av statens krav som dekkes ved bobehandlingen. Det er uklart hva dette vil utbringe, og tiltalte har særlig vist til at spørsmålet om dekningsprioritet for statens krav står til avgjørelse for domstolene.

Boet har dessuten inngått avtale med Kvalheim som også omfatter statens krav.

Boet har ikke realisert aksjene i Pan Fish ASA, med den følge at boet er påført et betydelig kurstap. Aksjene kunne og burde vert ralisert med fradrag for den ”Panalty” dette ville utløst etter avtalen med Pan Fish ASA. Tap som boet på denne måten har forårsaket, kan ikke kreves dekket av Kvalheim.

Endelig krever tiltalte lemping etter skadeserstatningsloven § 5-2. Retten legger til grunn at kravet er fremmet av staten. Om kravet er fremmet av fylkesskattesjefen eller skattefuten kan i denne sammenheng ikke tillegges vekt.

Retten legger videre til grunn at tiltaltes erstatningsansvar som følge av de straffbare handlinger ikke er subsidiært i forhold til det ansvar boet har. Det forligger solidaransvar for boet og tiltalte når det gjelder ansvaret overfor staten, jf. skadeserstatningsloven § 5-3. Dette innebærer at omfanget av tiltaltes erstatningsansvar ikke er avhengig av hva som kommer inn gjennom bobehandlingen. De uavklarte forhold knyttet til bobehandlingen blir i utgangspunktet uten betydning for pådømmelsen her.

Retten finner at kravets størrelse på NOK 283.643.146 er sannsynliggjort.

Retten står etter dette tilbake med spørsmålet om lemping, jf. skadeserstatningsloven § 5-2. Utgangspunktet er at skadelidte, i dette tilfellet staten, har krav på full erstatning. Retten legger til grunn at det ved håndtering av lempingsreglene må legges betydelig vekt på skadelidtes interesse. Men skadevolder skal ha et vern mot ruinerende ansvar. Som påpekt i Rt 1997 883, kan skadelidte ha en direkte interesse i at erstatningen settes til et beløp som skadevolderen kan ha en mulighet for å betale. Det har begrenset betydning for skadelidte om han tilkjennes erstatning som ikke blir betalt. Det skal dessuten ved fastsettelsen av ansvaret tas hensyn til at ansvaret skriver seg fra forsettlig handling og under utøvelse av næringsvirksomhet.

Retten må etter dette ta utgangspunkt i tiltaltes økonomiske situasjon. Retten finner at denne ikke er godt nok opplyst til at spørsmålet om lemping kan avgjøres. Tiltalte har opplyst at han er uten formue. Samtidig er det opplyst at boet fremdeles søker etter midler. Her er det uklart hva som eventuelt måtte tilfalle tiltalte og hva som måtte tilfalle boet. Han er for tiden trygdemottaker. Han skal sone en lang fengselsstraff, og det kan ikke realistisk regnes med at han vil komme i arbeid på flere år. På den annen side er det usikkerhet rundt hans framtidige økonomiske situasjon, jf. over. På dette punktet er det behov for utfyllende opplysninger som grunnlag for å avgjøre hvilket erstatningsansvar tiltalte vil tole å betale.

Etter en samlet vurdering finner retten at opplysningene i saken er utilstrekkelige til at størrelsen på kravet kan fastsettes, da i relasjon til lempingsreglene. I prinsippet kan det bli tale om å lempe ansvaret til 0. Retten finner i medhold av straffeprosessloven § 432 første ledd ikke grunnlag for å pådømme noen del av erstatningskravet.

5. RETTIGHETSTAP

Retten har funnet bevist at tiltalte har drevet bedragersk virksomhet som reell leder av OK-Fish nesten like lenge som bedriften har eksistert, i tillegg til utroskap, skattesvik og regnskapsforgåelser. Omfanget og karakteren av forholdene tiltalte dømmes for, tilsier at han ikke på nytt gis anledning til å starte opp virksomhet som selvstendig næringsdrivende eller inneha ledende stilling eller styreverv i noe selskap. Rettighetstapet skal gjelde for alltid, jf. straffeloven § 29 nr. 2. SAKSOMKOSTNINGER

Blir tiltalte dømt bør han som regel pålegges å erstatte saksomkostningene til det offentlege, jf. straffeprosessloven § 436 første ledd. Saksomkostninger skal ilegges bare dersom retten finner at det er mulig å oppnå betaling, og kostnadene skal avpasses tiltaltes økonomiske evne, jf. straffeprosessloven § 437 annet ledd.

Saken har medført høye kostnader som tiltalte burde pålegges å betale, men tiltaltes økonomi er svak. Erstatningsansvar som tiltalte vil bli pålagt skal settes så høyt som han etter omstendighetene kan klare å betale etter lemping. Retten finner etter dette ikke grunnlag for å ilegge saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Jarle Kvalheim, født 16.05.1949, dømmes for overtredelse av merverdiavgiftsloven § 72 nr. 1 og 3, jf. straffeloven §§ 270 og 271, overtredelse av merverdiavgiftsloven § 72 nr. 1 og 3, jf. straffeloven §§ 270 og 271, jf. § 49, tre overtredelser av straffeloven § 275 første og annet ledd, jf. § 276, tre overtredelser av straffeloven § 286 annet straffalternativ, jf. § 288, overtredelse av ligningsloven § 12-1 nr. 1b, jf. nr 2, jf. § 12-2, to overtredelser av ligningsloven § 12-1 nr. 1b, jf. nr 2, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 7 -syv- år og 6 -seks- måneder. Til fradrag i straffen går 29 - tjueni - dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.

Jarle Kvalheim frifinnes for tiltalen post IV c.

Jarle Kvalheim fradømmes i medhold av straffeloven § 29 nr 2 for alltid retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller inneha annen ledende stilling i noe selskap og retten til å sitte i noe selskaps styre.

Erstatningskrav pådømmes ikkje, jf. straffeprosessloven § 432 første ledd.

Saksomkostninger idømmes ikke.

Dommen ble lest opp i nærvær av domfelte og møtende forsvarere. Domfelte ble orientert om at dommen derved er forkynt for han og om adgangen til å angripe dommen ved rettsmidler, samt frister og framgangsmåte for dette.

Etter konferanse med forsvarerne erklærte han at han

Retten hevet.

Terje Mowatt

tingrettsdommer

Tore Jakob Madsen Steinar Ryland