Serenne er blant de beste i klassen sin på en rekke områder. Men en ting skiller henne fra de andre. En muskelsykdom gjør at hun sitter i rullestol og trenger hjelp til alt av pleie og stell.

Hun får avlastning på Vestlund, et hjem hvor alle andre er psykisk utviklingshemmet.

Det synes hun selv ikke er godt nok. «Hvorfor spør ingen meg?», skriver Serenne selv i et brev, som hun har sendt til BT.

Blir ikke spurt

Hun reagerer på at Kjell Wolff, leder for Etat for forvaltning i Bergen kommune, i helgens BT sa at han mener det gis et godt faglig tilbud til 11-åringen.

Alette H. Knudsen, resultatenhetsleder i avlastningsenheten, sa til BT at ingen av brukerne på Vestlund som de har hatt samtaler med, gir negative tilbakemeldinger. Hun er trygg på at de gir et godt tilbud på Vestlund.

«Både Kjell Wolff og Alette H. Knudsen har sagt at Vestlund er et godt tilbud for meg, men ingen av dem har snakket med meg. Uten å ha spurt meg er det ingen som kan vite hva jeg synes og trenger og hva som er et godt tilbud for meg», skriver Serenne.

Vil bestemme selv

I stedet for avlastningstilbudet hun får i dag, ønsker hun seg brukerstyrt avlastning (BPA).

«Jeg vil ha BPA fordi da kan jeg selv bestemme hvem jeg liker best og hvem jeg vil skal jobbe hos meg», skriver 11-åringen.

Moren hennes, Vibecke Vikebø, sier at Serenne har skrevet brevet helt på egenhånd.

— Vi har ikke hjulpet henne. Jeg synes det er fint at det står i hennes eget språk, sier mammaen.

- Barna må bli hørt

Hun sier datteren reagerer på at ingen har spurt henne hva hun vil.

— Hun er 11 år. Det er på tide å spørre henne om hun har det bra og om hun har det hun trenger, sier Vibecke Vikebø.

Serenne reagerer selv på å bli satt i bås.

«Kjell sier at jeg ikke trenger BPA, og at Vestlund er et godt tilbud for meg. Mener han da at når jeg blir voksen, skal jeg bo på Vestlund? For bare så det er klart kommer jeg aldri til å godta det», skriver hun.

Foreldrene som arbeidsledere

Moren er opptatt av å understreke alle mulighetene Serenne har når hun blir voksen.

— Vi regner med at hun skal ha et vanlig liv, flytte ut, få kjæreste, kanskje ha barn. Det snakker vi med henne om, sier Vibecke.

Hun mener derfor det kan være en fordel å begynne med brukerstyrt assistanse nå i god tid før Serenne fyller 18, og selv skal ha ansvaret. Foreldrene ønsker å ha jobben med å ansette assistenter, lage vaktplaner og ha oversikt over tilbud i feriene.

— Serenne vil bestemme hvem som skal dusje henne og ta henne med på do. Hun vil være med og bestemme nå som hun er så stor, sier moren.

Trygg på døgnavlastningen

Alette H. Knudsen, leder for Avlastningstjenester for utviklingshemmede i Bergen kommune, sier hun ikke kan uttale seg om Serenne kan få BPA eller ikke.

I BTs artikkel er hun sitert på at det er helt unntaksvis at man kan tildele BPA til barn, fordi brukeren også skal ha en arbeidslederrolle. Dette er det Wolff som har sagt, og det er ved en feil knyttet til Knudsen.

— Jeg har ansvar for døgnavlastningen i Bergen kommune, og jeg er trygg på at vi gir et godt tilbud når de er på avlastning. Denne jenten ønsker tilbakemelding på at hun vil ha et annet tilbud, men det er utenfor min rolle og mitt mandat, sier Knudsen.

Wolff ønsker ikke å uttale seg om Serenne sin sak. Han viser til at Vestlund er den avlastningsinstitusjonen Bergen har for multifunksjonshemmede og fysisk funksjonshemmede barn.

— Problemer må familien prøve å finne løsninger på sammen med personell i boligen, skriver han i en e-post til bt.no.

Han sier at Serenne skal få svar på brevet hun har sendt.

— Det er naturlig å svare Serenne direkte og ikke gjennom media, slik vi pleier å gjøre når brukere skriver til kommunen.

Serenne Vikebø.jpg