— Er jeg den eneste?

Lene Falung med blå kjeledress og lys hestehale står og passer på at bunkringen på MS Nordkapp går som den skal. Det hører til jobben å påse alt fyllingen av 240.000 liter drivstoff skjer forskriftsmessig.

Ikke visste hun at hun var den eneste kvinnelige ansatte som jobber i maskinen på hele hurtigruteflåten på elleve skip.

Tungt fysisk arbeid

Torsdag klokken halv tre legger MS Nordkapp til ved Hurtigruteterminalen i Bergen, og vi entrer maskinrommet i hælene på 25-åringen fra Senja.

Vi må krangle litt med damen

Maskinsjef Jan Øverland

Fire år studerte hun ved Troms Maritime Skole. Av dem var to år i lære.

— Jeg kan bygge på med to år til på teknisk fagskole for å bli maskinist, men det tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre, sier hun.

Hun innrømmer at det er en god del tungt arbeid som skal gjøres, løfting av oljedunker, skruing, men hun er vant til tungt fysisk arbeid fra før.

— Jeg jobbet mye på gården til foreldrene mine hjemme på Senja, forteller hun.

Det er på Finnsnes hun mønstrer på når hun skal på jobb. Og når skipet passerer hjemplassen, pleier hun å gå opp på dekk hvis hun har tid til det.

- Damer gir fin balanse

Det er nærliggende å tenke seg at å se Hurtigruten passere utenfor fjæresteinene, har bidratt til Lenes drøm om en jobb om bord.

Og her står hun midt i motorlarmen med øreklokker og har full kontroll.

Slik var det ikke da hun begynte.

— Alt så ut som et stort kaos, men det gikk over da jeg ble kjent, sier hun.

HEI LENE: En overraskende hilsen i metall fra en arbeidskollega.
SEAN MELING MURRAY

Maskinsjef Jan Øverland står inne i verkstedet i full uniform med striper på ermene. Sammen med seg har han reparatør Richard Mellem.

— Vi må krangle litt med damen, det gir en fin balanse, spøker maskinsjefen godmodig når vi spør hvordan det er å ha en dame i dette mannfolkmiljøet.

Lene Falung trives i hvert fall godt. Hun føler seg som en av gutta, og synes det er helt i orden å bli kalt motormann. Hun har jobbet for å komme dit hun er i dag, sier hun.

Å jobbe i catering og drive med vaskebøtten kunne hun ikke tenke seg, det er i hvert fall helt klart.

To dager med sjøsyke

Men det kan Linn Mostrøm, oppvokst på Osterøy, med bolig i Ytre Sandviken. Hun gleder seg til å gå på jobb hver dag, og synes hun har en strålende jobb som sesongarbeider.

Akkurat nå fyker hun i skyttelfart mellom lugarene og legger på nytt sengetøy. Av alle cateringfunksjonene liker hun best lugarene.

Akkurat som motormann Falung jobber hun 22 dager på og har 22 dager fri.

— Jeg er en person som liker å jobbe, og da går det helt greit. Men jeg setter veldig stor pris på fritiden, sier Mostrøm, som har jobbet på Hurtigruten i to år.

Turen fra Kirkenes har gått fint, når en ser bort fra at det var to dager med sjøsyke i røff sjø. Men det er mange dager og mange flere sengeskift siden.

Hvor mange senger hun skifter på hver dag vet hun ikke.

— Jeg tar de sengene jeg rekker, på de ti timene jeg har om dagen. Det får holde, sier hun.

SESONGARBEIDER: Linn Mostrøm skifter sengetøy og ordner lugarer i stort tempo, så mange som hun klarer på ti timer.
SEAN MELING MURRAY
I STAMPEN: Krigsseilere Karen Skretsvig og Solveig Lunde med klesvasken om bord.
BERGEN SJØFARTSMUSEUM
LIVBÅTKAPPROING: Bildet er fra Vågen i Bergen 16. juni 1954. For første gang var det damelag med i den tradisjonsrike konkurransen. I båten ror Alfrida Reiersen, Inger Nordland, Solfrid Solvang og Solveig Olsen. Cox var stuert Odd Hansen. Laget er fra hurtigruteskipet Håkon Jarl, og de vant.
ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK