— De underliggende mekanismene er rett og slett at ikke alle barna får like god oppfølging i hjemmet, sier forsker Marte Rønning ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Hun har analysert en spørreundersøkelse med 4000 barneskoleelever gjort av nederlandske skolemyndigheter. Rønning har sammenlignet skoleklasser der ingen elever får lekser med skoleklasser der alle får lekser. Konklusjonen er ikke til å misforstå:

  • Lekser bedrer prestasjonene til elever med ressurssterke foreldre, men gir ingen effekt blant elever med mindre ressurssterke foreldre.

— Skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser.

Foreldre forklarer

Ifølge SSB er dette første gang det er gjennomført en empirisk analyse av effekten av hjemmelekser på skoleelever med ulik økonomisk bakgrunn.

_Les også:

— Heldagsskole istedenfor lekser_

Utjevning av sosiale forskjeller er en uttalt og klar målsetting i norsk skolepolitikk. Også i det nederlandske skolesystemet er det sterk tradisjon for å fremme like muligheter.

  • Dette er jo nederlandske data. Det er vanskelig å si akkurat hvor presist dette gjelder under norske forhold, sier Marte Rønning.

— Det er ikke foretatt samme undersøkelse på norske data, men jeg kan tenke meg at de samme mekanismene gjelder her.

Hun tror en av forklaringene ligger i foreldrenes innsats.

  • Barn i barneskolen trenger å bli pushet litt for å få gjort leksene sine når de kommer hjem. Enkelte foreldre følger barna bedre opp enn andre, sier Marte Rønning.

Forskjellspolitikk

Norske forskere har i årevis pekt på at sentrale trekk ved utviklingen i norsk skole som kan øke de sosiale forskjellene. Blant dem økt bruk av prosjektarbeid, større ansvar for egen læring, mindre klasseromsundervisning og mer selvstendig arbeid.

— Med prosjektarbeid og andre frie læringsformer skyver man mer og mer av ansvaret for læringen over på elevene og foreldrene, sa forsker Are Turmo på Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo (UiO) til BT for over tre år siden.

Når den norske skolen går i den retningen, bidrar den til å sementere og faktisk forsterke forskjellene, mener forskerne.

Foreldre forsterker

  • Alt dette med foreldredeltakelse, prosjektarbeid og så videre, vil kunne bidra til en forsterket effekt av elevenes sosiale bakgrunn, sa professor Marianne Nordli Hansen ved UiO i desember 2005.

Marte Rønnings ferske analyse tyder også på at en skolepolitikk som tar sikte på å øke foreldrenes ansvar for barnas læring, også kan bidra til økte sosiale forskjeller.

Marte Rønning vil likevel ikke gjøres til en sterk advokat for fjerning av leksene.

— Jeg sier ikke at hjemmeleksene bør vekk, sier hun.

  • Det jeg sier er at vi skal være klar over forholdene, og at hvis vi ikke skal fjerne hjemmeleksene, bør vi kanskje se på andre måter å sikre at alle får hjelp.

Hva er dine erfaringer med hjemmelekser? Del dem med oss under!

Vegar Valde