Siden 2005 har Flora kommune i gjennomsnitt lagt ned én skole i året. I år ble Batalden og Årebrot, samt ungdomstrinnet ved Solheim skole lagt ned.

— Skolenedleggelser er til enhver tid oppe til vurdering, sier rådmann Terje Heggheim.

I langtidsbudsjettet ligger det inne innsparinger på skolestruktur.

  • Vi skal spare nesten tre millioner i 2011 og nærmere syv millioner i 2012. For å møte slike innsparinger må vi legge ned skoler, sier Heggheim.

Folketallet ned

Flora er en øykommune, og flere av skolene som er blitt lagt ned de siste årene er øyskoler.

— Det er et paradoks for oss at etter at vi har satset på infrastruktur til og fra øyene, har fraflyttingen økt. Nedleggelsen av Batalden er en direkte konsekvens av redusert elevtilgang, sier Heggheim.

Kommunen jobber med en oppvekstplan for skole, og det er to grunner til at skolestruktur er et element.

  • Kommunens økonomi gjør at vi må se på alle strukturer. Det andre er elevtallsutviklingen. Dersom det ikke er tilgang på elever, kan en ikke forvente at storsamfunnet skal opprettholde skolen, sier Heggheim.

I april kom en rapport fra Utdanningsdirektoratet som viser at 154 skoler er nedlagt i Norge de siste tre årene. I Hordaland og Sogn og Fjordane ble henholdsvis 13 og 11 skoler lagt ned.

Økonomien viktigst

Professor Karl Jan Solstad ved Høgskolen i Nesna har forsket på skolenedleggelser etter at et nytt inntektssystem for kommunene ble innført i 1986.

I perioden 1987-97 ble antallet fådelte skoler halvert. Solstad konkluderer i sin bok «Bygdeskolen i Velstands-Noreg» med at kommuneøkonomi er den sterkeste drivkraften bak skolenedleggelser. Sviktende elevtall er grunn nummer to, mens det bare i få tilfeller blir vist til kvaliteten på skoletilbudet som argument for sammenslåing.