— Hvis smådyrvakten blir lagt ned, er det kritisk for dyreeierne i kommunen. Vi som går disse vaktene har det alltid veldig travelt, sier daglig leder Jannicke Jæger ved Dyreklinikken Bergen Vest, som er en av ni klinikker som deltar i turnusen med veterinærvakt for smådyr i Bergen.

Hun får støtte fra veterinærenes fagforening:

— Vi ble veldig tatt på sengen av dette. Med å legge ned denne ordningen, fjerner man garantien for at det er en minimumsberedskap tilgjengelig for å ta seg av syke dyr, sier president Marie Modal i Den norske veterinærforening.

Vakttelefon legges ned

Siden 2008 har det vært kommunenes ansvar å sørge for veterinærvaktordninger. Kommunene får støtte fra landbruksdepartementet for å organisere vakttjenestene, som omfatter både gårdsdyr og kjæledyr.

I flere storbyområder, deriblant Bergen, har kommunene fått ekstra tilskudd for å ha en ekstra veterinær på vakt. Årsaken er at det i disse befolkningstette områdene er ekstra mange kjæledyr. Dette ekstra tilskuddet fjernes fra 1. juli i år. Dermed forsvinner den ekstra veterinærvakten flere steder, blant annet i Bergen.

Her har ekstramidlene blitt brukt til en egen vakt for kjæledyr, med en egen vakttelefon. Bergen kommune har ikke satt av penger til å drive denne videre når statsstøtten forsvinner fra sommeren.

— At tilskuddet fra departementet fjernes, har vært en prosess som har gått relativt raskt. Da vi laget vårt budsjett var ikke dette tema en gang. Vi har nettopp inngått en ny avtale med veterinærene, men den gjelder bare så lenge den statlige støtten opprettholdes. Dermed ser vi for oss at ordningen opphører når tilskuddet fjernes, sier Helene Dahl, leder for etat for landbruk i Bergen kommune.

Byrådet kommer heller ikke til å reddde smådyrvakten.

— Når staten velger å fjerne tilskuddene til denne ordningen, så vil det få konsekvenser også i Bergen. Vi har ikke midler innenfor budsjettrammene til å kompensere for kuttet i tilskuddet fra staten, og behovet for veterinærvakt for smådyr må da dekkes av de private klinikkene som har dette tilbudet, sier byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen, som for tiden også fungerer som byråd for næring.

- Markedet er stort nok

Landbruksdepartementet bekrefter at dette også er intensjonen med å kutte ekstratilskuddet til storbyområder.

— Departementet legger til grunn at markedet for veterinærtjenester i bynære strøk er tilstrekkelig stort til at tilfredsstillende tilbud kan opprettholdes uten tilskudd fra staten, skriver departementet i en e-post til BT.

Nedleggelsene har vakt store protester fra både veterinærforeningen og dyrevenner. Mer enn 2600 personer har signert et opprop for å bevare ordningen, og over 8500 er med i en Facebook-gruppe som protesterer mot kuttet. Veterinærforeningen på sin side har i et brev til departementet krevd at ordningen opprettholdes. De mener departementet bryter en tidligere avtale med foreningen når de fjerner tilskuddet.

— Blir dyrere for eierne

Pengene kommunen får fra departementet har blitt brukt til å betale veterinærene for å ha beredskap utenfor vanlig arbeidstid. Selve behandlingen har kjæledyreierne selv betalt for. Den prisen kan nå komme til å stige.

— Når dette overlates til markedskreftene, vil dyrlegene måtte dekke alle kostnadene til vaktberedskap gjennom betaling fra dyreeierne, sier Marie Modal i veterinærforeningen.

— I dagens ordning er det alltid en dyrepleier og en veterinær på smådyrvakt. Disse bør få lønn på lik linje med andre yrkesgrupper. Konsekvensen av at tilskuddet faller bort, er høyere priser for å lønne dem som eventuelt er på vakt. Dyreeiere kan da få høyere terskel for å ta kontakt, og dette kan få følger for dyrenes lidelse, sier Jannicke Jæger ved Dyreklinikken Bergen Vest.

- Går ut over gårdsdyr også

Veterinærforeningen er også redd tilbudet til kjæledyr ikke blir like godt når det blir overlatt til private klinikker å avgjøre hvordan beredskapen skal være.

— Det fjerner all forutsigbarhet for kundene. Som klinikkeier kan jeg si at «i kveld har vi stengt på grunn av kurs», eller «i julen får alle mine ansatte fri», sier Modal.

Å fjerne den den ekstra veterinærvakten i storbyene vil også gå ut over gårdsdyr, mener veterinærforeningen. Fortsatt vil det nemlig eksistere en generell veterinærvakt.

— For oss virker dette som en markering fra departementets side av at de mener at produksjonsdyr skal prioriteres. Men ved å fjerne de ekstra vaktene, gjør du det motsatte. For smådyreierne er mange, og disse dyrene har krav på samme vaktberedskap som de store. Når det ringer eiere om ti syke hunder og én syk ku, må veterinæren på vakt prioritere det dyret som er sykest, uansett dyreslag, sier Modal.

Jæger mener en egen smådyrvakt sikrer forsvarlig behandling for syke kjæledyr.

— Hvis vakthavende veterinær er en stordyrveterinær, er det ikke sikkert vedkommende har verken utstyr, lokaler, medisiner eller kompetanse til å behandle hunder og katter. Det vil gå ut over dyrene.

Vurderer privat vakttjeneste

Klinikkene i Bergen må nå sette seg ned og se på om de sammen kan lage en privat smådyrvakt-ordning, mener Jannicke Jæger.

— Vi ønsker selvfølgelig å opprettholde en vaktordning. Dette er noe klinikkene som er med på den rullerende vaktordningen må ta stilling til og bli enige om, sier hun.