ØYULF HJERTENES

— Konsekvensene ble ikke de aller største siden Giardia er mer plagsom enn farlig. Men håndteringen er til ettertanke om en mer alvorlig situasjon skulle oppstå, sier Guri Rørtveit.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, og fastlege ved Fjellsiden legesenter.

Svikt i rutinene

I det siste nummeret at «Tidsskrift for Den norske lægeforening» går Rørtveit sammen med Knut-Arne Wensaas gjennom smittevernberedskapen etter Giardia-epidemien. Wensaas er universitetslektor og fastlege ved Kalfaret legesenter.

Gjennomgangen er ikke lystig lesing for dem som mener alt har vært på stell:

N Rapporteringsrutinene sviktet, noe som medførte at det tok unødvendig lang tid å konstatere epidemien.

N Dette svekket kartleggingen av epidemiens omfang, tidsforløp og geografisk utbredelse underveis.

N Legekontorene fikk motstridende opplysninger fra helsemyndighetene.

N Informasjonen til befolkningen var ikke god nok.

Satt ut av spill

— Situasjonen kom helt uventet, med alle de problemer dette skapte. Vårt poeng er at vi har mye å lære av håndteringen av denne epidemien, sier Guri Rørtveit.

Giardia er meldingspliktig til det såkalte Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Dette innebærer at leger som konstaterer sykdommen skal melde fra på et eget skjema til Folkehelseinstituttet og kommunelegen.

Ifølge Rørtveit og Wensaas fikk kommunelegen i mange tilfeller ikke kopi av meldingen samtidig med instituttet sentralt.

Dette fører til at den lokale overvåkingen av sykdommen blir satt ut av spill, skriver de i tidsskriftet.

— Litt av poenget med systemet er at det skal fange opp slike epidemier. Bedre rapporteringsrutiner ville trolig gjort at epidemien raskere ble oppdaget, sier Rørtveit.

Unødvendig lenge å vente

Fra den dagen smittevernoverlegen slo offentlig Giardia-alarm, fikk fastlegene og Bergen legevakt løpende telefakser med til dels motstridende innhold, ifølge de to.

En god del syke har blitt behandlet uten at det ble tatt prøver, noe som trolig har ført til en stor underrapportering av hvor mange som har blitt rammet.

Legekontorene har antakelig behandlet syke på forskjellige måter, istedenfor at legene lagde en felles strategi sammen med helsemyndighetene fra starten.

I tillegg ble fastlegene ikke utnyttet til fulle, mener Rørtveit og Wensaas.

— Dette førte til at legevakten ble sprengt, og at syke måtte vente unødig lenge før de fikk komme til, påpeker Guri Rørtveit.

Usikkerhet og rykter

De to bergenslegene mener også at informasjon kun gjennom aviser og på kommunens nettsider ikke er nok. Dette har bidratt til å skape usikkerhet og rykter, mener de.

— Det er naturlig at folk som bor i de områdene hvor du må koke vannet får skriftlig informasjon om dette i postkassen. Mange har ikke internett, og avisene er ofte ikke presise nok, sier Guri Rørtveit.

Hun påpeker at smittevernarbeidet i kommunen også må bestå i planlegge hvordan informasjon skal gis, og hvem som skal gi den.