Tirsdag var det fem år siden Endre Halsvik Gjersvik døde av hjernehinnebetennelse ved Haukeland Universitetssykehus. I mars gjorde helseavdelingen hos Fylkesmannen helomvendig. Etter å ha åpnet saken for tredje gang ga de Endres foreldre medhold. Akuttmottaket på Haukeland fikk kritikk.

«Det tilbudet Endre Halsvik Gjersvik fikk de første 1–2 timene etter innkomst var ikke i samsvar med kravet til faglig forsvarlighet.», skriver fylkeslege Helga Arianson.

Tar det til etterretning

Haukeland Universitetssykehus skulle gi sitt svar på kritikken innen 1. april.

— Jeg tar til etterretning at Fylkesmannen har skiftet mening i den aktuelle saken, og jeg har redegjort for Fylkesmannen hva vi gjør for å imøtekomme kritikken. Avdelingen vil på bakgrunn av kritikken fra Fylkesmannen igjen gjennomgå våre skriftlige retningslinjer og praktiske rutiner for å se om det er behov for revisjon, skriver avdelingsdirektør Lars Birger Nesje ved Haukeland Universitetssykehus i sitt tilsvar.

— Hvis fylkeslege Helga Arianson godtar dette svaret fra Haukeland, så godtar hun at behandlingen som Endre fikk er faglig forsvarlig helsehjelp. Vi kan ikke se at rutinene er endret vesentlig etter å ha lest dette brevet. Det skremmer meg, sier Endres mor, Marianne Halsvik Gjersvik.

EN GLAD GUTT: Endre Halsvik Gjersvik (17) fikk bare bli 17 år. Han vil alltid være savnet.
ODD E. NERBØ

Brukt som eksempel

Nesje skriver at Endre-saken har vært trukket frem i avdelingen for å bevisstgjøre de ansatte på bruk av bakvaktene og at de må ha lav terskel for utrykning hvis de er i tvil om en akutt situasjon kan håndteres hjemmefra.

Han legger til dette i et svar til BT:

— Det klart at ingen involverte vil være uberørt av en så dramatisk og tragisk sak som var utgangspunkt for Fylkesmannens tilsyn.

I svarbrevet til Fylkesmannen sier Haukeland Universitetssykehus at de nå innfører et nytt system ved Akuttmottaket. Det planlegges også en ny mottaksklinikk ved Haukeland. Men dette er noe de har jobbet med siden 2011, uavhengig av Endre-saken.

— Jeg synes mye av dette er svada. Det er trist at det ikke er gjort større tiltak for å forhindre tilsvarende hendelser. Det vil si at andre også kan risikere det samme som oss. Du er fortsatt veldig prisgitt hvem som er på vakt. Du må bare håpe på treffe på et godt team for å få den hjelpen du skal ha, sier Gjersvik.

Ikke beroliget

Advokat Wenche Svoren er ikke beroliget etter svaret fra Haukeland.

— Vi leser en beklagelse fra Haukeland i dette ved at de erkjenner at hjelp kunne vært iverksatt raskere. Men at de innfører et nytt akuttmottakssystem hjelper ikke nødvendigvis på hva som skjer etter at pasienten er skrevet inn. I saken om Endre var problemet at bakvakten ikke rykket ut. De skal fortsette med bakvakt-systemet. Hva skjer neste gang, spør familiens advokat, Wenche Svoren.

Hun skriver nå er brev til Fylkesmannen, der hun ber om at de følger opp dette og ser nøye på hvordan systemet med bakvaktene fungerer.

— Rykker de ut når de skal? Benytter de bakvakter som er på sykehuset eller hjemme? Hvor langt kan de i så fall være fra sykehuset? Vi synes ikke svaret er godt nok i forhold til å forhindre at det samme skal skje igjen. Vi vil følge opp dette, slik at fylkeslegen vurderer hvordan bakvaktene faktisk fungerer. Om det er en hjemmevakt, eller om det er en bakvakt som oppholder seg på sykehuset, sier Svoren.

Vil møte familien

Haukeland tilbyr seg nå å møte Endres foreldre og advokaten for å diskutere saken.

"Når det gjelder den aktuelle episoden, har jeg stor forståelse for at de pårørende stiller spørsmål om hvorvidt sykehuset har gjort en god nok jobb, og jeg møter gjerne familien og/eller deres advokat til en gjennomgang og diskusjon omkring det temaet", skriver Nesje.

— Jeg tror det er viktig å høre hva de har å si, sier Svoren.

— Denne uken er vond og spesiell, fordi det er fem år siden Endre døde. Dette er noe vi må vi tenke på. De har beklaget hendelsen, men jeg kan ikke huske at de har beklaget noe som helst for det vi har gått gjennom og opplevd de siste fem årene. Vi har møtt en vegg av arroganse, sier Gjersvik.

Ny akuttsystem

Med det nye akuttsystemet vil hver enkelt pasient bli vurdert og prioritert ut fra et scoringssystem.

  • For oss er dette en stor endring som vi har lagt mye ressurser i, sier Heidi S. Brevik, avdelingssjef for Akuttmottaket ved Haukeland Universitetssykehus.

Samarbeidsprosjektet omfatter alle de kliniske avdelingene, Akuttmottak og Akuttmedisinsk seksjon (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral og ambulanse).

  • Det er også et kommunikasjonsverktøy for helsepersonell, slik at vi snakker samme språk i den akuttmedisinske behandlingskjeden. Vi har jobbet mye med kursing og organiseringen rundt verktøyet, sier Brevik.