Han hjelper syke og døende i de to årene pesten varer. Og han får sin belønning. Kong Kristian IV bestemmer at Villads Nielsen skal gis offentlig lønn for å fortsette som lege i Bergen. Han blir dermed landets første offentlige lege.

DETTE SKJER i 1603. Og dermed er det norske helsevesenet unnfanget. Årets 400-årsjubileum for det offentlige helsevesenet tar utgangspunkt i at Nielsen får legelønn. I Bergen, som den gang var Norges største by.

Villads Nielsen (Vilhadius Adamius på latin) var prestesønn fra Randers i Danmark, født ca 1564, samme året som Galileo Galilei, den berømte italienske matematikeren og astronomen. Kanskje møttes de to ved universitetet i Padova i Italia, der Nielsen ble student og Galilei ble professor i 1592. Begge var de i hvert fall en del av et akademisk miljø som deltok aktivt i utformingen av det nye, vitenskapelige verdensbildet. Ikke minst anatomien gjorde sine største fremskritt på denne tiden. Legene trosset kirken og åpnet døde forbrytere, ofte med publikum til stede i spesialbygde anatomiteatre.

Engelske William Harvey studerte i Padova ved århundreskiftet. Han var en av dem som oppdaget blodomløpet. Galileo Galilei løftet teleskopet og gjorde observasjoner som revolusjonerte astronomien. Han slo blant annet fast at jorden går i ring rundt solen. Blant kapasiteter som dette er det at en av Norges første leger får sin utdanning. Men han får aldri brukt den nye kunnskapen i sin legegjerning. Først på 1800-tallet blir det vitenskapelige verdensbildet overført, for eksempel til legepraksisen.

DET ER FREMDELES middelalderens tanker som blir praktisert når Villads Nielsen forlater sin rektorstilling i Randers og kommer til Bergen i 1599.

Ni år før ble Anne Pedersdatter brent som heks på Nordnes. Også Villads tilkommende svigermor, bispefruen i Bergen, ble mistenkt for å være heks. Først etter at biskop Anders Fos og hans kone hadde vært flere turer i København for å søke støtte, ser det ut til at anklagene om trolldom ble trukket tilbake.

Fra før er det to universitetsutdannede leger i Bergen, som samarbeider med hver sin apoteker. Den ene av dem får også offentlig lønn, Henrik Høyer fra Stralsund.

Villads Nielsen og Høyer gifter seg med hver sin bispedatter. De innvandrete legene blir tilsynelatende godt mottatt blant byens bedrestilte. Og sannsynligvis er det bare de velstående som har råd til å gå til legen. Alle andre må fremdeles søke legeråd hos bartskjærere, kloke koner, andre kvakksalvere eller badstumennene i byens to badstuer.

Bartskjærerne var håndverkere med rett til å skjære mer enn barter. De behandlet sår, tok seg av beinbrudd, de amputerte og solgte påstått helsebringende drikker — som stadig vekk tok livet av folk. Bartskjærer Henrik, for eksempel, blir dømt til døden i 1633 for å ha myrdet fem personer.

Men ofte virket mirakelmedisinen. Neseblodet kunne slutte å renne i venstre nesebor når legen trådde til med årelating i høyre hånd. Hadde pasienten flaks, ble syfilisen borte når legen smurte på en salve av kvikksølv, bly og sukker. Mot andre sykdommer kunne urter og eddik hjelpe.

- MANGE AV TIDENS LEGERÅD gikk ut på å finne balansen mellom de fire kroppsvæskene blod, slim, svart galle og gul galle. De første legene opererte i feltet mellom skolemedisinen og trolldomsmedisinen, de holdt fast ved de middelalderske dogmene, antakelig fordi de representerte et forståelig system som dessuten bidro til at en del syke ble friske, mener historiker Ole Georg Moseng, en av forfatterne av bokverket «Det offentlige helsevesen i Norge 1603-2003», som skal utgis i mars.

Moseng mener mange av landets første universitetsutdannede leger var kunnskapsrike menn, ofte med stor innflytelse i ledende kretser.

— Men om legene virkelig var i stand til å hjelpe syke mennesker, det vet vi mindre om, sier Ole Georg Moseng.

Mange av de første legene var utdannet i flere fag. Den aller første legen som kom fra København til Bergen, ble utnevnt til biskop. Andre forsvant til matematikken, astrologien, botanikken eller inn i rettsvesenet. Bartskjærerne var byens viktigste medisinske personale i ennå nesten to hundre år.

OM VILLADS NIELSENS INNFLYTELSE i byen vet vi at han i mange år ble invitert av biskop Kolding til å delta i eksaminasjonen når nye prester skulle ordineres. Den jobben gjorde han sammen med en håndfull andre universitetsutdannede menn.

Bergen var i år 1600 en tett befolket by. Det allment anerkjente folketallet var 7000-8000. Statsarkivar Yngve Nedrebø mener det var dobbelt så høyt. Her var stor fattigdom, dårlige hygieniske forhold, mange bordeller og usedvanlig mange drikkestuer. Også bartskjæreren hadde skjenkebevilling.

Spedalskhet var en vanlig sykdom, mange fikk dysenteri, flekktyfus, kopper og syfilis. Og så var det pesten som kom, drepte, forsvant, og kom tilbake. Dessuten var barnedødeligheten stor, og mange kvinner døde i barsel.

Mange bartskjærere døde unge fordi de utsatte seg for smitte. To av de første apotekerne i Bergen døde av pest. For å beskytte seg best mulig mot smitten, iførte pestlegene seg en fryktinngytende habitt når de skulle på besøk til sine pasienter.

Den som fikk pesten hadde bare små sjanser til å overleve. Og Villads Nielsen visste nok at han utsatte seg for fare da han gikk på sykebesøk til pestbefengte i årene 1599-1600. Derfor antar man at han kledde seg etter forholdene. Han overlevde i hvert fall, og han sørget selv for at regjeringen og kongen i København fikk kjennskap til hans innsats under pesten.

I et brev til sin venn Jonas Charisius i København ber han om hjelp til å påvirke kongen slik at han kan få fast lønn fra det offentlige. Nielsen skriver at vennen skal få dekket alle sine utgifter. Kanskje var det noen hoffansatte som måtte smøres?

Charisius må ha hatt god kontakt med kong Kristian IV, for han var kongens følgesvenn på en reise til Nordkapp i 1599. På veien stoppet de i Bergen, der kongen fornyet et apotekerløyve med påfølgende danse- og drikkegilde i apoteket.

Kunnskapen om Villads Nielsens virke i Bergen nådde i hvert fall frem til kongen, for få dager etter at Nielsen tok sin medisinske embetseksamen i København - om pesten - kom kongebrevet som påla byen å gi legen lønn. Men stadsmedikus Nielsen var ikke fornøyd med inntektene og gjorde de kommende årene flere forsøk på å få fast inntekt også via Kirken. Visstnok uten å lykkes.

— Det var rimelig at Villads Nielsen medvirket til å skaffe seg en stilling i Bergen, mener Ole Georg Moseng.

— Han så at hans medstudenter fikk legestillinger i Danmark. At han fikk lønn fra kongens kasse, er uttrykk for at staten var i ferd med å innrømme et ansvar for undersåttenes helse, også i Norge.

TILBLIVELSEN av det norske helsevesenet tok sin tid. Unnfangelsen i 1603 resulterte ikke i noen fødsel før nesten to hundre år senere.

Først mot slutten av 1700-tallet intensiveres kampen mot epidemiene. De første sykehusene bygges. På 1780- og 90-tallet ansettes flere leger og jordmødre, koppevaksinen utvikles, og folkeopplysningen øker.

Pesten forsvant midt på 1600-tallet. I løpet av det neste hundreåret mister også de andre epidemiene sin slagkraft, og dødeligheten går ned. De store barneflokkene overlever. Og så blir som kjent det et problem. Som blir løst med Amerika-feber. Og prevensjon. Uten legehjelp.

Villads Nielsen dør i 1616 (eller 1617). En av hans etterfølgere, Otto Sperling, forteller om sitt første møte med Bergen i 1622. Han kom seilende inn Vågen, og det var stor fest i byen.

— Vi hørte herlig musikk, der var trommer, trompeter og kanoner. Jeg har aldri i mine levedager hørt noe lystigere.

EPILOG: Om de generelle levekårene, den allmenne helsetilstanden, den utøvende legekunsten og legens arbeidsantrekk har forandret seg betraktelig på 400 år, så er bergensernes evne og vilje til å skape feststemning temmelig uforandret. Så sant det ikke er pest i Bergen, så er her fest!

HOS KIRURGEN: Bartskjæreren var datidens kirurg. Her amputerer han en fot. Bartskjære-ren hadde monopol på kirurgien, men behandlet også indremedisinske lidelser. <br/> ILLUSTRASJON: Tysk kobberstikk anno 1528, trykket i «Fortellingen om Bergen».