Personaldirektør, eiendomsdirektør, utdanningsdirektør, it-direktør, en assisterende direktør og en underdirektør i sentraladministrasjonen og tre fakultetsdirektører. Alle har sluttet eller fått andre oppgaver.

I tillegg kommer åtte andre ledere og sentrale rådgivere i ulike avdelinger, blant dem tidligere universitetsdirektør Kåre Rommetveit.

**Les også:

Forklarer endringene med generasjonsskifte**

Til sammen er 17 ledere rundt Grønmo og Elvbakken borte, men fem av disse sluttet på grunn av høy alder eller sykdom. De øvrige har ikke alle forlatt universitetet. Noen er over i andre stillinger på Høyden.

Ved sist årsskifte gikk assisterende direktør Sverre Spildo over i en rådgiverfunksjon. Universitetet har ingen assisterende direktør lenger. Til gjengjeld har rektor Sigmund Grønmo skaffet seg en personlig rådgiver på siden av det administrative apparatet. En slik funksjon er det ingen andre universiteter i Norge som har.

Redde for å stå frem

Grønmo og Elvbakkens måte å utøve ledelse på er en medvirkende årsak til at flere har gitt seg.

Bergens Tidende har snakket med 30 personer om forhold rundt ledelsen av Universitet i Bergen. Særlig mange av de administrativt ansatte er til dels svært kritisk til hvordan Elvbakken og Grønmo utøver sin ledelse. Det har ikke vært mulig å få noen av disse til å stå frem med sin kritikk. Alle de 30 oppfatter toppledelsen som svært kontrollerende, og frykter at kritikk ville fått negative konsekvenser dersom BT offentliggjorde navnene deres.

Klagene som går igjen er økt sentralstyring, flere lukkede prosesser og mye mindre grad av frihet nedover i organisasjonene. Særlig gjelder det de administrative lederne. Flere av dem gir uttrykk for at det har gått på helsen løs. Og at de ikke fant seg i en slik måte å bli ledet på.

Blir overstyrt

Ledere forteller til BT at styresaker de jobber med, blir overtatt av Kari Tove Elvbakken, uten noen form for diskusjoner. Avdelingene får heller ikke tilbakemelding på hva som har skjedd med «sine» saker i den videre beslutningsprosessen.

— Dette er en arbeidsform som gjør folk utrygge. Med en slik overstyring blir ansatte fremmedgjort i forhold til eget arbeid, sier en leder. I likhet med alle andre tør ikke vedkommende ikke å stå frem.

Kan forklares politisk

Noen tror at ledelsesformen må ha noe med Sigmund Grønmos fortid som leder av Sosialistisk Ungdomsfylking (SUF) å gjøre. Han ledet det radikale ungdomspartiet i tiden under studentopprøret. I SUF var det ikke snakk om å slippe debattene fritt løs. Her ble ting styrt fra toppen, og nedover i rekkene forlangte man beinhard disiplin.

Ville ha Elvbakken

Da Kåre Rommetveit til slutt trakk seg som direktør for to år siden, la Grønmo mye energi i å få ansatt Kari Tove Elvbakken som ny direktør. Hun kom fra Rokkan-senteret, uten erfaring med å lede store organisasjoner.

Onde tunger beskriver henne som lydig mot Grønmo, mens andre mener det er positiv lojalitet.

Naturlig mener forskere

Meningene om de to er i det hele tatt delte på Høyden. Særlig har mange av lederne av forskningsmiljøene ikke samme dårlige erfaring med Grønmo og Elvbakken. Ryktene om folk som har sluttet på grunn av misnøye med toppledelsen har de hørt. Avstanden til sentralledelsen på Musèplass er større for forskere enn for administrativt ansatte.

Flere forskningsledere BT har snakket med ser det som helt naturlig at mange direktører og ledere vil forsvinne når et nytt regime overtar.

De samme minner om at Grønmo fikk stor støtte under rektorvalget. Han ønsket en kursendring og da må man akseptere at han tar styring fra toppen for å snu skuten, hevder hans forsvarere.

Har en stor utfordring

Tidligere rektor og jussprofessor, Jan Fridthjof Bernt, er blant de balanserte i denne saken.

— Det er ikke så uvanlig med utskiftninger av mannskap under ny toppledelse. Det kan oppleves som problematisk, eller i alle fall belastende, for medarbeidere å skulle tilpasse seg nye arbeids- og kommunikasjonsformer. Jeg har ingen kunnskap om hva som er bakgrunnen for de oppsigelser som har skjedd ved Universitetet i Bergen. Men det er klart at det er en utfordring for en ny ledelse å etablere tillit og gode mønstre for samhandling med sine medarbeidere, sier Bernt.

Hva synes du om kritikken mot rektor og universitetsdirektøren på UiB? Si din mening i kommentarfeltet!

NTB