Bergenske mødre vil i år føde rundt 300 barn færre enn i 2000 — eller tilsvarende ti skoleklasser.

— Vi forventet færre fødsler. Men denne nedgangen er noe sterkere enn vi regnet med, sier avdelingsleder Britt Eide ved Kvinneklinikken, Haukeland sykehus.

11. september-boom?

I USA ble det varslet babyboom etter angrepet på World Trade Center 11. september. Vi leste at amerikanere hoppet til sengs som aldri før, og druknet sine bekymringer i sex. Det har ikke smittet over på Bergen.

Og om det har skjedd, så har det i alle fall ikke blitt barn av det.

— Nei, vi har ingen holdepunkter for noen babyboom etter 11. september. Men teorien sier jo at slikt skjer i dramatiske tider, det så vi for eksempel under krigen, sier Britt Eide.

Når vi nå nærmer oss halvgått løp i 2002, har rundt 2250 babyer sett sitt første dagslys på Haukeland sykehus. Fortsetter det slik vil fødselsprotokollene ende på rundt 4600 ved årsskiftet.

- Mindre mammakull

Vi må tilbake til 1987 for å finne så lave fødselstall.

— Det virker som dette er trenden i år. Vi vet nemlig en del om hvor mange fødsler som kommer, ut ifra gravide som kommer til ultralydscreening og fastsettelse av terminen, sier Eide.

Hun er varsom med å spekulere i årsaker, og tror det først og fremst handler om naturlige svingninger. Eide konstaterer likevel at det er et stort fall i barnefødslene fra 2000. — Nå er det 70- og 80-tallsgenerasjonen som føder barna. Og kullene er mindre. Men vi snakker om 300 færre barn.

Statistikken fra Haukeland, der de aller fleste fødende er fra Bergen, viser at mødrene var på fruktbarhetstoppen med over 5000 fødsler i 1991, 1994 og 1996. En siste liten babyboom i slutten av årtusenet avslører kanskje at mange kastet klærne for millenniumsbarnet.

Varsler ytterligere fall

Seksjonsoverlege ved fødeseksjonen på Haukeland, Per E. Børdahl, varsler fall i barnefødsler i Norge de neste årene. År-saken er at kvinnene som ble født fra midten av 1970-årene og fremover nå går inn i livsfasen for barnefødsler.

— Slike variasjoner har vi hatt i alle år etter krigen. Tallene avspeiler i første rekke hvor mange kvinner som er i fruktbar alder på et gitt tidspunkt, sier Børdahl.

Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det født 56.700 barn i Norge i fjor, 2500 færre enn året før. Det er første gang siden 1987 at fødselstallet lå under 57.000. — Hva som avgjør om folk velger å få mange eller få barn, er svært komplisert. Men fruktbarhetstallet, det vil si hvor mange barn kvinner føder i gjennomsnitt, har steget noe de siste årene, sier Børdahl.

Etter et lavmål på 1,77 i 70-årene, fødte norske kvinner 1,85 barn i 2000. For at en befolkning utelukkende skal reprodusere seg selv, må tallet ligge over 2.