Og de som sårt trenger plassene, må vente i køen.

Divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen, har tatt opp situasjonen i et skarpt brev til Helse Vest.

Oppbevaring

— Dette er en ulykksalig situasjon for alle parter, sier Instefjord til Bergens Tidende.

— De som blir tvangsinnlagt, vil ikke være der, og det er forståelig. De er ikke psykisk syke, de får ingen behandling og de er henvist til et miljø der de overhodet ikke har noe å gjøre og ikke føler seg hjemme. Det er i virkeligheten bare snakk om oppbevaring for kortere eller lengre tid.

— For sykehuset er ikke problemet mindre. Sosialklientene legger beslag på plasser som det er skrikende behov for til pasienter som trenger psykiatrisk behandling og som sykehuset har spesialkompetanse til å ta seg av, sier Hans Olav Instefjord.

Surrealistisk

Avdelingssjef Kristin Jordheim Bovim i psykiatrisk akuttmottak ved Sandviken sykehus kan skrive under på at forholdene er ganske så surrealistiske.

Til Bergens Tidende sier hun at en av de tre er innlagt på en psykosepost, mens de to andre fortsatt befinner seg i mottak.

— Dette er personer som i utgangspunktet er rimelig friske og velfungerende når de er tørrlagte. I alle fall har de ingen ting på en psykosepost å gjøre. Det de trenger er hjelp til å komme seg ut av rusen, og det får de ikke her.

Føler seg forrådt

— Det er egentlig ikke rart at de føler seg forrådt. En tvangsinnleggelse er vanskelig nok å takle. Å havne på et mottak i en psykiatrisk som i utgangspunktet er et konglomerat av utagering, aggresjon og suicidalatferd, er selvfølgelig en ekstra stor påkjenning. Og de gir de uttrykk for, sier Jordheim Bovim.

— Er det lov å tvangsinnlegge en person på psykiatrisk institusjon uten at vedkommende har en psykiatrisk lidelse?

— Det kan man virkelig spørre om. Helse Vest har tolket lovverket slik. Det er alt jeg kan si, sier Bovim, som understreker at ordningen nok er innført i beste hensikt.

Trues med bøter

— Man har tenkt som så at det viktigste er å redde liv. Men dette blir likevel så til de grader feil, både av hensyn til dem som blir innlagt og dem som ikke blir det.

— Vi har et utrolig press på innleggelser for tiden. Det er folk med tunge psykoser, og det er selvmordskandidater, som vi finner det uforsvarlig å skrive ut. Samtidig blir vi truet med bøter av Helsetilsynet fordi vi har pasienter i korridorene. Da blir det naturligvis en ekstra belastning å ha folk innlagt som vi ikke har noe tilbud til og som føler det som et overgrep å være her, sier Bovim.

Akutt situasjon

I brevet til Helse Vest skriver Hans Olav Instefjord at tvangsinnleggelsene blant annet har ført til at man den siste tiden har vært tvunget til å ta i bruk korridoren til pasientbehandling.

Situasjonen er akutt. De tre personene som nå er tvangsinnlagt, har vært der en uke. Denne uken kommer trolig den fjerde, etter et nytt tvangsvedtak. Mangel på behandlingsplasser i rusomsorgen er årsaken.

Paragraf 6.2 i lov om sosiale tjenester åpner for at rusmisbrukere kan tvangsinnlegges for behandling, men da i relevant rusbehandlingsinstitusjon. For et år siden ble loven forandret slik at man i unntakstilfeller kan benytte seg av tvangsinnlegging ved psykiatrisk sykehus. Når et tvangsvedtak først blir gjort, gjelder det for et tidsrom av tre måneder.

SURREALISTISK: Avdelingsoverlege Kristin Jordheim Bovim ved Sandviken sykehus skjønner godt at folk som blir tvangsinnlagt på lukket avdeling uten å ha noe der å gjøre, føler seg utsatt for overgrep.
MARITA AAREKOL