Flertallet av studentene på lærerutdanningen har ikke kontroll på grunnskolens pensum, og mangler helt grunnleggende kunnskaper i matte, blant annet i prosent— og brøkregning, geometri og volumregning.

Det viser en undersøkelse som ble gjort for Norsk Matematikkråd om nye studenters matematikkkunnskaper ved universiteter og høyskoler høsten 2000.

- De beste ikke gode

Lærerstudentene svarte i gjennomsnitt rett på 43,3 prosent av oppgavene. 90 prosent av dem forutsatte ikke kunnskaper utover grunnskolens pensum. Best resultat hadde sivilingeniørstudentene ved NTNU i Trondheim med 77,3 prosent og siviløkonomstudentene ved NHH med 75,4 prosent rette svar.

— Men det er alarmerende at de beste ikke er sikrere på grunnleggende oppgaver når de begynner på studiene, sier høyskolelektor Anne Rasch-Halvorsen ved Høgskolen i Telemark. Sammen med førsteamanuensis Håvard Johnsbråten er hun forfatter for rapporten.

Blir ikke mye bedre

Lærerstudentenes kunnskaper er også testet høsten 2001, etter fullført matematikkurs. Den viser en liten bedring i ferdigheter. Men kunnskapene ligger ennå på et nivå som ikke er akseptabelt for en som ønsker å bli lærer i grunnskolen, mener Norsk Matematikkråd. Fremdeles er det bare åtte av 22 oppgaver mer enn halvparten av studentene kan besvare korrekt.

Da de begynte på lærerutdanningen viste studentene «stor mangel på sentral matematikkunnskap tilhørende ungdomsskolenivå og liten evne til logisk refleksjon», skriver forfatterne av rapporten.

— Lærerstudenter bør kjenne dette pensumet til bunns. Ellers blir de dårlige matematikklærere, sier Rasch-Halvorsen.

Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2000. Til sammen deltok 4180 studenter, samlet gjennomsnitt var 59,6 prosent rette svar.

- Må få mer matte

74,4 prosent av studentene ved lærerutdanningen har bare ett år med matematikk fra videregående skole.

— Det er helt nødvendig å styrke matematikkens plass i norsk utdanning. To år matematikk fra videregående bør være kravet for alle som skal studere matematikk videre, sier Rasch-Halvorsen. Høyskolelektoren foreslår også mer obligatorisk matematikk på lærerstudiet. I dag har studentene ti vekttall (et halvt års studium) matte på lærerutdanningen.

— Det er en styrking av matematikkfaget, men er ikke tilfredsstillende for å undervise på ungdomstrinnet og i videregående skole, mener høyskolelektoren.

- Etterlyser nytenkning

Høyskolelektor Anne Rasch-Halvorsen mener en nytenkning må til i undervisningen for å få matematikkfaget på fote igjen.

På grunn av høy alder på matematikklærerne i norsk skole og dårlig rekruttering, vil det om få år nesten være tomt for kvalifiserte mattelærere i grunnskolen.

— Det er ikke lærere eller elever som er dumme, det er systemet som må legges om. God begrepsdanning i sentrale emner er fremtiden, heller enn å lære litt av alt slik tradisjonen har vært, mener Rasch-Halvorsen.