Nye skoler bør bygges som klasseromsskoler. Det mener flertallet av lærere som jobber ved både klasseromsskoler og baseskoler yten tradisjonelle klasserom. Det viser forskning doktorgradsstipendiat Erlend Vinje ved Høgskolen i Oslo har gjort.

Sterk motstand

— Den formen for skolearkitektur som det har vært satset mye på de siste årene, kommer dårligst ut. Motstanden mot baseskolene er sterk blant lærerne, sier Vinje.

  • Lærere og foreldre er negative til baseskoler, mens skoleeiere og skoleledelse er positive, sier Vinje.

Han har spurt 1687 lærere på grunn- og videregående skole i Oslo. Undersøkelsen viser blant annet:

*** 81 prosent** er helt eller delvis enige i at nye skoler bør bygges som klasseromsskoler.

*** 27 prosen** t av lærerne som jobber på baseskoler er helt eller delvis enige i at trenden er positiv og at de håper den vil fortsette. For lærerne som jobber i klasseromsskoler er tallet 5 prosent.

*** Under halvparten** av lærerne som jobber på baseskoler mener at skolen gir gode forutsetninger for å holde ro og orden.

*** Kun 30 prosent** av lærerne som jobber på baseskoler mener at skolebygget gir dem gode forutsetninger for å tilrettelegge for elever med konsentrasjonsvansker. For lærere i klasseromsskoler er det tilsvarende tallet 55 prosent.

*** 64 prosent** av baseskolelærerne er helt eller delvis enige i at de fysiske rammene ved skoleanlegget gir gode forutsetninger for å bygge en god relasjon med hver enkelt elev. For klasseromslærerne er tallet 82 prosent.

- Sparer penger

Både i Oslo og Bergen har det de siste årene vært satset på å bygge baseskoler. I forrige uke vedtok bystyret i Bergen Skolebruksplanen frem til 2024. Der står det at nye skoler skal bygges med fleksible arealer. Det vil si en skole som ikke er bygd opp som en tradisjonell klasseromsskole.

  • Noe av det jeg synes er mest oppsiktsvekkende, er at de som jobber på baseskoler er såpass negative, sier Vinje.

Lærere ved klasseromsskoler mener i mye større grad at de får utnyttet kompetansen sin.

— Baseskolene gir en del fordeler som kan spare penger, jeg tror det er en viktig del av bildet, sier Vinje.

Han nevner mindre areal pr. elev og mindre vikarbruk som noen av måtene det er mulig å spare penger på med baseskoler.

Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, er enig i at økonomi er et viktig argument for å velge baseskoler.

  • Jeg har aldri sett noe forskning som har støttet baseskoler. Snarere tvert imot. En del politikere tror tavleundervisning ikke fungerer bra, men nyere forskning viser nettopp at det gjør det, sier Paulsen.

- Uærlige midler

BT har tidligere vært i kontakt med en rekke skoleforskere landet rundt, uten å finne noen som har et positivt syn på baseskolene.

Paulsen mener at fleksible skoler bare er det nyeste navnet på åpne skoler og baseskoler.

  • Jeg mener det er en retorikk, hvor politikerne forsøker å overtale med uærlige midler. Ingen kan si at de ikke vil ha fleksibilitet, men rigide lokaler, sier Paulsen.

Både Paulsen og Vinje er svært skeptiske til at Bergen har vedtatt å bygge nye skoler med fleksible arealer.

  • Det er en arkitektur som tvinger frem uhensiktsmessig pedagogikk, sier Paulsen.

Klasserom eller baseskole? Si din mening i kommentarfeltet under!