Tirsdag kveld denne uken avsluttet politiet en biljakt i Bergen sentrum ved å torpedere en stjålet varebil. Sjåføren nektet å stoppe frivillig, og holdt ifølge vitner på å kjøre ned flere fotgjengere på sin ville ferd.

Den 35 år gamle biltyven ble sittende fastklemt etter sammenstøtet med politibilen, og ligger alvorlig skadet på Haukeland Universitetssykehus.

Spesialenheten for politisaker skal nå undersøke om politiet opptrådte forsvarlig, og til BT onsdag sa leder Paal Henrich Berle at slike manøvre alltid er forbundet med høy risiko. Nå viser det seg at politiets mannskaper aldri får sjansen til å øve på denne manøveren. Årsak: Det blir for dyrt.

I stedet må mannskapene nøye seg med visning av en timelang instruksjonsvideo, som viser hvordan biltorpedering utføres i praksis.

— Tragisk

Langt fra godt nok, mener Hordaland-politiets øverste tillitsvalgte.

— Jeg syns det er tragisk at vi skal lære oss en såpass farlig manøver gjennom å se på en video, sier leder Kjetil Rekdal i Politiets Fellesforbund i Hordaland.

Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, og at han ikke har noen grunn til å tro at tirsdagens torpedering i Bergen ble utført på feil måte.

— For meg er det åpenbart at praktisk trening hadde vært best for alle parter. Både for dem som skal gjøre selve jobben, og for dem som blir utsatt for en slik torpedering.

Komplisert manøver

Torpedering, eller forsettlig stans av annet kjøretøy, utføres ved at politiet legger forskjermen inn mot den bakre delen av kjøretøyet som blir forfulgt. Deretter vrir man på rattet og gir gass, slik at den forfulgte bilen havner med snuten pekende motsatt vei.

— Hva er det som gjør akkurat dette så risikofylt?

— Det er en komplisert manøver som gjerne må utføres når du er i en stresset situasjon. Treffer du ikke helt riktig, så fungerer det ikke. Da mener jeg at det er naturlig og viktig at politiet setter av ressurser til å trene på torpedering, sier Rekdal.

Instruksen som regulerer hvordan politiet skal opptre når man forfølger en bil som ikke vil stoppe, ble innført i 2010. Den aktuelle instruksjonsvideoen er utarbeidet av Politihøgskolen.

Blir for dyrt

Politiinspektør Jan M. Guttormsen i Politidirektoratet bekrefter at direktoratet godkjente opplæringsmalen, til tross for at den ikke inneholder krav om praktisk trening.

Politiet har rett og slett ikke råd til å bulke bilene sine i en ikke-skarp treningssituasjon.

— Det blir for kostbart, rett og slett. Med den ressurssituasjonen som råder, ville vi ikke pålegge politidistriktene å gjennomføre slik praktisk trening. Det sier seg selv at det hadde blitt dyrt om hver eneste polititjenestemann skulle bruke en bil og dunke den mot en annen bil, sier han.

— Men hadde det ikke vært hensiktsmessig å prioritere praktisk trening på en manøver som er forbundet med høy risiko?

— Det er et poeng, det. Men på den annen side så er det mye vi ikke har mulighet til å trene på. Dette er bare ett av eksemplene, sier Guttormsen, og legger til at det enkelte distrikts instruktører har fått anledning til å gjennomføre praktisk trening på torpedering.

Hovedtillitsvalgt Kjetil Rekdal mener politiet skyter seg selv i foten ved å droppe praktisk trening med henvisning til dårlig økonomi.

— Jeg har forståelse for at politiet må spare penger. Men når du ikke gir politifolk nødvendig trening, så kan det resultere i uheldige situasjoner. Jo bedre opplæring politimannskaper får, jo bedre skikket er vi til å gjøre en god jobb, sier Rekdal.