Smått er ikke nødvendigvis godt. I hvert fall ikke når elevenes læringsutbytte skal måles. Det mener professor Niels Egelund, som står bak undersøkelsen «Skolestørrelser og PISA-resultater» som ble gjennomført ved Danmarks Pædagogiske Universitet i 2006.

Egelund har analysert resultatene fra PISA-undersøkelsens matematikktest i 2003. Konklusjonen var at elevene på store skoler klarte seg best. En analyse av PISA-undersøkelsen i 2000, viste at de beste resultatene i lesing ble oppnådd på skoler med 650 elever og flere. Ved lavere elevtall falt nivået. Også tidligere undersøkelser i Danmark har vist at elevene på de store skolene har de beste leseferdighetene, skrev Berlingske Tidende høsten for halvannet år siden.

Fagmiljø avgjørende

Professor Egelund tror at forskjellene i hovedsak skyldes lærernes fagmiljø.

  • Lærere på store skoler inngår i et fagmiljø med flere lærere på samme fagfelt.
  • Lærere på store skoler kan i større grad konsentrere seg om å undervise i de fagene de har størst faglig kompetanse.
  • Store skoler er mindre sårbare overfor konflikter mellom lærere.I undersøkelsen peker også Niels Egelund på forhold som han mener kan være en hemsko for mindre skoler:
  • Små klasser gir mindre dynamikk i elevgruppen.
  • Lærerne underviser i mange ulike fag og har ofte mindre faglig kompetanse i flere av fagene.Nostalgi

Pedagogikkprofessor og psykolog Egelund, som selv har en bakgrunn som lærer, mener at debatten om skolenedleggelser og -sammenslåinger må føres uten argumenter som at «smått er godt».

— Man må legge til side nostalgien og se litt mer rasjonelt på det, sier Egelund til Berlingske Tidende.

I undersøkelsen påvises det nok en gang at det er elevenes sosiale bakgrunn som har størst betydning for hvor godt de klarer seg. Men resultatene knyttet til skolestørrelsen er så markante at de ikke kan forkastes, mener Egelund.

Så langt BT er kjent med, er det ikke funnet gjort tilsvarende funn i norske undersøkelser. Det heller ikke mange norske skoler med over 650 elever, som er størrelsen Egelund bygger sin analyse på.