• Kakestykke! Lag kakestykke med skiene! roper lærer Stine Grevstad. Herman Kvamme Hagen (5½) prøver så godt han kan, men det går jo tross alt fortere når skiene peker rett frem.

BJØRN ERIK LARSEN (foto)

Herman er på skiskole for tredje gang, for å lære å stoppe, bremse, ploge og svinge seg nedover alpinbakkene. Aller viktigst er det å vite hvordan man stopper, og selv om Herman ikke har spesielt lyst til å gå på skiskole, innrømmer han at det er lur kunnskap for en liten slalåmkjører.

— Å stå på ski er gøy, men litt vanskelig, forklarer gutten innenfra den store blå hjelmen sin.

Så bærer det opp og ned barnetrekket på Beitostølen. Mest ned, egentlig.

For trekket er langt, og en femårings konsentrasjon blir kort i forhold. Det vanskeligste er å komme seg på skistavtrekket. Først må man gjennom heiskontrollen der kortet skal inn i maskinen og man deretter spyttes ut på andre siden av bommen. Så må man plassere seg midt i trekket, skiene skal peke fremover, man må snu seg, følge med, gripe heisen og få plassert tallerkenen godt under rumpen. Etter den tenkeanstrengelsen skal man liksom huske på at skiene er under beina med snuten vendt mot toppen, hele veien opp.

Ikke rart at Herman faller av på turen noen ganger. Men da er det fint å ha en skilærer som passer på at skiene oppfører seg, som minner om at det er viktig å tenke på hva du gjør og som forteller når heisen kommer.

Kontroll, kontroll, kontroll

Å komme seg nedover bakken igjen er enkelt i forhold, synes Herman. Skilærer Stine er ikke helt enig.

— Du må ha kontroll, forklarer hun og lager et bredt kakestykke med skiene sine. Herman gjør det samme, og vips er den ville farten borte og styringen tilbake. En liten venstresving sniker seg også inn i kjøringen, før de forræderiske plankene trekkes mot hverandre igjen og kakestykket er borte. Herman fyker nedover den glatte bakken som en snøball i fritt fall og stopper ikke før gjerdet gjør det for ham.

— Jo, det må være fint å kunne stoppe når man vil, nikker Herman.

Viktigst å ha det gøy på ski

Mamma Kari Kvamme Hagen svinger innom den slake bakken for å se hvordan det går. Tidligere har hun både stått med Herman i sele, og forsøkt å vise ham kunsten selv.

— Det er mye lettere når noen andre enn mamma og pappa skal lære ham å stå på ski. Og på skiskole vet vi at han lærer det ordentlig. Jeg er livredd for at ungen plutselig forsvinner ned bakken i et enormt tempo, fordi han ikke kan stoppe, forteller hun.

I bakken har Hermans alpinferdigheter etter hvert begynt å få bedre gli. Skiene sprer seg ut til hver sin side, akkurat som de får beskjed om. Farten er kontrollert, og en og annen bitte liten sving får han også til. Stine ploger baklengs foran ham og skryter.

— Kakestykke, husk kakestykke, minner hun om. Og Herman husker. Helt til han blir litt trøtt og sliten, og glemmer å konsentrere seg både i heisen og i bakken. Men så er timen heldigvis over, og Herman kan ploge seg ned til mamma og leke i bakken, litt mer kontrollert enn før.

— Det aller viktigste er at barna lærer at det er gøy å stå på ski, smiler Stine og skøyter videre til neste aktivitet.

Kjefting og grining

— Mange foreldre er flinke til å lære opp barna sine, mens andre kunne med fordel overlatt det til oss, sier Harald Krogh fra Eikedalen skiskole diplomatisk.

Det hjelper nemlig lite å rope «brems!» når poden forsvinner nedover bakkene så lenge han ikke vet hvordan man gjør det. Sånt blir det bare kjefting og grining av.

— Derfor forklarer vi alltid konkret hva barna må gjøre når de skal ploge, svinge og stoppe. Vi sier for eksempel ikke «brems», men «ta skituppene mot hverandre», sier Krogh. Han har lært mange barn å ta tilbake kontrollen over ski og staver.

Få råtasser

— Folk er i all hovedsak flinke på ski og brett, vi ser sjelden råtasser. Men barn har ikke utviklet den samme vurderingsevnen som voksne ennå. Det er en del unger i 6-7-års alderen uten kontroll i bakkene, som står i hockeystilling fra topp til bunn, forklarer skilæreren.

Når en sånn kjøttorpedo kjører i en annen alpinist, kan smellet bli både hardt og smertefullt, selv om det er langt mellom de alvorligste skadene.

— Heldigvis er alle blitt flinke til å bruke hjelm. Det begynte med barna, men nå er de voksne kommet etter. Hjelm har rett og slett blitt kult, smiler Krogh.

Bedre kroppskontroll

Skilæreren ser også stor forskjell på aktive barn og de som bare sitter inne og spiller tv-spill:

— Vi merker det i løpet av en tur. Uansett om de driver med fotball, ridning eller ballett, så klarer de seg utrolig mye bedre. Kroppskontrollen og balansen er en helt annen. Det aller viktigste i skibakken er å ikke kjøre over evne, forteller han.

— Enten du kjører brett, slalåm, blades eller twintipski må du kunne stoppe, kjøre utenom faste hindringer og være obs på uventede hindringer, som andre løpere i bakken. Men samtidig er det viktig at det er kjekt å stå på ski og at det ikke blir et slit. De aller fleste ulykkene skjer om ettermiddagen, når folk er trøtte. Derfor sier vi at man aldri skal ta den siste turen, men stoppe etter den nest siste, avslutter Krogh.

MYE Å TENKE PÅ: En tur i bakken begynner i heisen. Mye å passe på. Herman Kvamme Hagen (5½) må få tak i tallerkentrekket og plassere det under rumpen, og skiene må peke rett vei hele tiden. Stine Grevstad fra skiskolen sørger for at alt går bra.

GREIT Å VITE: Herman har ikke så veldig lyst til å gå på skiskole, men innrømmer at det kan være greit å vite hvordan man ploger, bremser og stopper. Mamma Kari Kvamme Hagen (t.v.) gleder seg til å ta noen kjappe runder i bakken alene.

GØY LIKEVEL: - Kjempegøy med skiskole når skiene oppfører seg sånn som man har tenkt, synes Herman.