På Vestlandet troner Lærdal suverent på topp på listen over kommunene som er mest sårbare for ekstremvær. På landsbasis blir det femteplass.

— Grunnen til at Lærdal kommer høyt på listen, er at kommunen er utsatt for både flom, skred og stormskader, sier Jan Ketil Rød, førsteamanuensis ved geografisk institutt på NTNU i Trondheim.

Sammen med en gruppe kolleger har han undersøkt hvor utsatt nordmenn er for ekstremvær, ved å se på både geografiske og sosiale forutsetninger.

kirke.jpg

Resultatene har de samlet i et interaktivt kart. Målet er at kommuner og fylkeskommuner skal bruke kartet til beredskapsarbeid, særlig i lys av klimaendringer.— En forventet effekt av global oppvarming er at vi blir mer sårbare overfor ekstreme naturfarer som flom, skred og storm. Derfor er det viktig å vite hvor og hvordan man skal sikre seg, sier Rød.

- Store sosiale forskjeller

For å beregne faren for skred, flom og storm har forskerne brukt informasjon fra blant annet Norsk Naturskadepool, som har oversikt over forsikringsutbetalinger knyttet til naturskader, skreddata fra NGU, vindatlas fra Kjeller Vindteknikk og NVEs flomsonekart.

— For eksempel har vi for skredfaren undersøkt historiske skred og antall bygninger innenfor skredeksponert sone sammenlignet med totalt antall bygg i kommunen, sier Rød.

VESTLANDET: På Vestlandet er det ikke overraskende kommuner langs kyst og fjord som er mest utsatt. Her vises integrert sårbarhet, dvs. at det er tatt hensyn til både geografi og sosiale faktorer.
FAKSIMILE

Til sammen utgjør skred, flom og storm kategorien «fysisk sårbarhet». I tillegg har forskerne 30 variabler for det de kaller «sosial sårbarhet», som handler om hvordan samfunnet er rustet til å takle en eventuell katastrofe.

— Det kan være reiseavstand til nærmeste sykehus, om det er få fluktveier ved en evakueringssituasjon, om en stor andel av befolkingen er veldig unge eller veldig gamle, sier Rød.

Også inntekten spiller inn, både for kommuner og innbyggere.

— Det handler for eksempel om hvor hurtig man kommer tilbake til normalsituasjonen etter en naturkatastrofe, sier Rød.

Kommuner som er utsatt for naturkatastrofer kan dermed komme greit fra det om befolkningen er spredt, mobil og med god økonomi. Mens for eksempel Oslo, som er lite utsatt for naturkatastrofer, har en svært sosialt sårbar befolkning.

— Dette med sosial sårbarhet har overrasket oss litt. Vi har trodd at folk i Norge er like og har ganske like betingelser, men det viser seg å være ganske store sosioøkonomiske forskjeller, sier Rød.

Verst langs kyststrøkene

På Vestlandet er det Fedje som er verst stilt med tanke på storm, mens Aurland er den mest sårbare kommunen for skred.

Lærdal kommer likevel dårligst ut totalt sett (se listen til høyre). Det skyldes først og fremst landets nest høyeste sårbarhet for flom, men også en betydelig sårbarhet for stormskader.

På landsbasis er det kystkommuner i Nord-Norge som utmerker seg negativt. Av de ti mest sårbare kommunene i Norge, er det bare Lærdal på femteplass som ligger i Sør-Norge.

Bergen har forholdsvis lav risiko, men storm og sosial sårbarhet trekker noe opp.

Til tross for en geografisk beskyttet tilværelse på Østlandet ligger Oslo et stykke over Bergen. Årsaken er skyhøy sosial sårbarhet.

— Oslo scorer høyere fordi folk bor veldig tett, så hvis det skjer noe, rammer det mange. Hovedstaden har kanskje også større sosiale forskjeller. Flere innvandrere er også en faktor - hvis du ikke snakker så godt norsk eller følger med på nyhetene, skjønner du kanskje ikke hvordan du skal sikre deg og håndtere en eventuell fare, sier Rød.