ERIK FOSSEN

TOR OLAV MØRSETH

Solen skinner på velfriserte plener i Fyllingsdalen. Så kommer man til Lynghaug skole og straks ser det annerledes ut. Et tydelig skille markerer overgangen fra naboblokkenes nyklipte plen til skolens tjafsete grøntområde. Og verre skal det bli — rektor Frode Nilsen har ikke tenkt å bruke penger på klipping med det første.

— Tre uker med litt varme nå, så vil det ikke se ut, sier Nilsen.

- Har ikke penger

Problemet er selvfølgelig pengene. Frem til i fjor ble skolenes grøntområder stelt av de respektive bydelenes parkmannskaper. Nå er imidlertid ansvaret flyttet til den enkelte skole, mens midlene er overført til Byrådsavdeling for oppvekst. Derfra skal pengene være plusset på i skolenes budsjetter, uten at Nilsen kan se at Lynghaug har fått det som behøves.

— Jeg har prøvd å lete opp hvor mye vi har fått, men har regnet ut at det egentlig ikke er penger til dette. Da blir det et valg: Skal vi slå gresset eller kutte i timene?

For Nilsen er svaret klart: Han lar gresset gro og avventer oppfølging fra byrådsavdelingen. Ifølge rektoren har Lynghaug skole 47.000 kroner til vedlikehold av bygg og uteanlegg. Når dette skal dekke alt fra brøyting til lysstoffrør blir det ikke penger igjen til å slå plenen.

Dermed gror gresset fritt på de store grøntområdene som omringer skolen.

— Det er jo et fint parkanlegg rundt skolen. Det vil være forslummende for hele området om det skulle gro igjen.

Kjøper gressklipper selv

— Hva med å bruke elevene, da?

— Det må uansett ganske store maskiner til, så det er utelukket. At de er med på å rydde boss hver dag synes jeg er rimelig, men ikke at elevene skal slå gresset.

Ved Løvås skole er rektor Kari Løvby Jørgensen misfornøyd med lengden på gresset. Hun sier skolen har fått et anbud på 25.000 kroner, men at det er vanskelig å finne penger.

— Det er ingen som har direkte vondt av at gresset ikke klippes, men det er trist at det skal være så stygt, sier hun.

Løvby Jørgensen sier skolen ikke har bestemt seg ennå, men legger til at skoletilbudet til barna er det viktigste.

Andre skoler skal selv ha gått til innkjøp av gressklipper, og bruker vaktmesteren til å klippe gresset. Det betyr igjen at det blir mindre tid til annet vedlikehold.

Kommunaldirektør Anne Marit Presterud i byrådsavdeling for oppvekst, sier omleggingen er en del av omorganiseringen i Bergen kommune.

- Vanskelig valg

— Skolene har fått overført ekstra midler til å kjøpe disse tjenestene fra grønn avdeling i kommunen.

Presterud sier hun ikke har i hodet hvor store ekstraoverføringer skolene har fått, men sier hun har forståelse for at skolene opplever pengemangel.

— Vi ønsker selvfølgelig at gresset skal klippes, men står man overfor valget om å klippe gresset eller gi elevene timer, skjønner jeg at rektorene velger det siste, sier hun.

Presterud sier pengene ikke er øremerket og at rektorene derfor står fritt til å bruke dem slik de selv ønsker.

— Det gir større ansvar og valgfrihet til skolene. Men jeg skjønner at de opplever det som vanskelig fordi de må prioritere og gjøre vanskelige valg. Det er stramme budsjetter i skolen for tiden.