- Humlekassene har vi snekret på skolen. På hver kasse har vi boret ut ett stort hull nede ved bakken og fire små pustehull oppunder taket. Og inni har vi laget et rede av hundehår, hamsterhår og fettvatt, sånn at dronninghumlen kan ha det varmt og fint der inne og få mange humlebabyer, forklarer Gavin Mitchell (10).

- Og i dag skal vi sette kassene ut i naturen, helt nede på bakken. Ja, for selv om humlene flyr, så leter de etter hus helt nede på bakken — eller faktisk også under bakken, legger Fredrik Lund-Olsen (9) til.

- Men heldigvis stikker de ikke noe særlig, bare hvis de blir skikkelig redde. Og det er bare dronningen og arbeider-humlene som har stikkebrodd. Alle de andre kan bare bite. Eller kanskje jeg heller skal si at de, fordi de er så små, bare liksom kan gnage litt på huden vår, uten at det gjør noe særlig vondt, forklarer Nora Alvheim Koteng (ti år om noen dager).

Nysgjerrigper-forskere

Solen skinner over de fremdeles vintergrønne markene ved Toppe Gartneri i Salhus. Den varmer slik at vårkål og karse titter blygt opp mellom gresstustene og trærne oppover lien viser frem sine lysegrønne knoppskudd i lovnad om vår og sommer like om hjørnet. En perfekt dag for de 58 elevene fra Mjølkeråen skole til å sette ut 16 fargerike humlekasser, som en del av Nysgjerrigper-prosjektet de holder på med.

- Humler gjør en viktig jobb med å bestøve ville planter, frukt og bær. I Norge har vi så mange som 35 av de rundt 250 humle- artene som finnes i hele verden, og flere av disse er nå utrydningstruet. I skolens «humleprosjekt» har vi delt de tre fjerdeklassene våre inn i forskningsgrupper, som enten skal lære seg mest mulig om selve humlen, hva de spiser, hvordan de bor eller hvorfor de er utrydningstruet. Så skal vi sammen lage en hypotese, som skal sendes inn til Nysgjerrigper, forklarer lærer Bente Ducrocq i 4A.

- Humlekassene har elevene malt i enten rødt, gult, svart eller grønt, slik at de senere kan finne ut hvilke farger humle-dronningene har foretrukket, sier 4B-lærer Jorunn Akselsen.

- Og noen av kassene skal settes ut i skyggen, noen i halvskygge, mens resten skal plasseres i solen - også for å finne ut hva humlene foretrekker, legger 4C-lærer Sissel Berge til.

Truende oksygenmangel

- Humledronningene kommer ut i luften nå i april og mai. Men industrialisering av jordbruket og kantklipping langs veiene gjør at de nå står i fare for å bli utryddet, sier Nora vesle-voksent.

- Ja, og det kan faktisk ende med at vi dør. Humlene sørger nemlig for pollenspredning av blomster, busker og trær, som igjen sørger for oksygen til jordkloden vår. Men hvis humlene forsvinner, så blir det til slutt ingen planter igjen - og heller ikke oksygen til å puste i, sier Gavin og skutter seg bare ved tanken.

- Men hvis alle humlekassene våre får hver sin dronning, kan det faktisk bli 160 nye humler ut av prosjektet vårt. Hver dronning kan nemlig få opp til ti babyer, sier Nora fortrøstningsfullt.

Det beste er å delta

Og kanskje kan de driftige fjerde-klassingene fra Mjølkeråen skole bli Årets Nysgjerrigper’er med humleprosjektet sitt?

- Kanskje det, ja. Men det aller beste er likevel at det er gøy å delta. Det er faktisk enda bedre enn å vinne, sier Gavin og dingler tankefullt med beina fra den hvitmalte benken han sitter på.

Fredrik nikker seg enig.

- Ja, for det kjekkeste av alt er å samarbeide og ha det gøy, fastslår Nora og myser mot den skarpe vårsolen.