Lappeleiren ligger mellom Laksevåg og Loddefjord ved Tennebekk. Se kart.

Ville se eksotiske samer

I dag forsøker vi etter beste evne å gjøre turistene til lags, men dette er slett ikke noe nytt. Førstearkivar ved Statsarkivet i Bergen, Christopher John Harris, forteller om dette stedet i sin artikkel Lappeleiren ved Bergen — et hundreårsminne.

Han skriver at da turistskipene for alvor begynte å besøke Nord-Norge var det populært for dem å besøke en lappeleir (sameleir) for å se ”eksotiske” samer med reinsdyr.

Harris skriver: veien på søndager spesielt var tettpakket med spaserende på vei til Lappeleiren. Bergenserne hadde nå fått et nytt utfluktssted på like linje med Fløien, Bellevue og Birkelund (Fantoft stavkirke) hvor det fantes kafeer eller vertshus.

Alt for turistene

I Nord-Norge var det hard konkurranse mellom dem som hadde inntekter av turistbesøk i lappeleire, for eksempel mellom Tromsdalen, Hammerfest og Harstad. Et problem var at de fleste lappeleirene lå langt fra stedene turistskipene la til kai, noe som førte til at turistene måtte sitte i skyssvogner i flere timer. Dette hadde de ofte ikke tid til.

Turistnæringen den gang var ikke så opptatt av hva som var naturlig eller tradisjonelt, det turistene ville ha måtte de få på en enkel og behagelig måte. Var det ikke en lappeleir i området der turistskipene la til, kunne man jo alltids etablere en.

Denne tankegangen er bakgrunnen for at det i 1897 ble bygget en Lappeleir ved Tennebekk på Laksevåg.

Lappeleir AS

Mannen med ideen om en Lappeleir ved Bergen var fra Levanger i Trøndelag og het Ferdinand Bremer. Han fikk med seg nestoren i Bergens turistnæring, F. Scarlett, som:

"mente at det vilde blive en stor Attraktion, thi alle Udlændinger vilde gjerne se Lapper og Rensdyr; men kun 10 % af alle de Tusinde, som kom i Sæsongen og tog Nordkapturen, havde Anledning til at faa se en Lappeleir, som der var skrevet om i alle Reisehaandbøger..."

Det ble dannet et aksjeselskap som skulle bygge og drive lappeleiren. Tomt ble kjøpt ved Tennebekk på Laksevåg, bl.a. fordi det ble regnet som en passende spasertur fra kaien ved Laksevåg der skipene kunne legge til.

Man tager noen samer

Leiren inkludert en liten kafé ble bygget og en samefamilie på fire personer ble hyret inn i tillegg til en reinsdyrflokk på fire.

Man så altså for seg at det skulle være mulig å tjene godt, selv etter at bestyreren og samene hadde fått sin lønn, og utgiftene til frakt av reinmose var betalt.

Lappeleiren var til å begynne med godt besøkt, ikke minst av datidens journalister. Joachim Lampe som var redaktør i ukebladet ”Revyen”, skrev to reportasjer om Lappeleiren , den ene av dem med to fotografier fra stedet.

Frodige skildringer i Revyen

Lampe var mer enn spydig, ikke så mye mot selve leiren som mot kommunestyret i Laksevåg som hadde nektet stedet skjenkebevilling. Lampe skrev at en av representantene i kommunestyret i Laksevåg gikk på talerstolen og fryktet for at reinsdyrene kunne ta skade på sin sjel om det ble tillatt alkoholservering.

”En enkelt Taler frygtede endog for, at selve Renerne ved den ryggesløse Udskjænkning vilde smittes af det daarlige Exempel og komme til at tage Skade paa sin Sjæl. Og da Taleren baade var Goodtemplar og Medlem af Foreningen til Dyrenes Beskyttelse samt speciel Rèn-Elsker og Ægtemand, der selv bar Horn, vilde han til sin sidste Blodsdraabe bekjæmpe det ugudelige Forslag. Da bemeldte ”Hornist” havde udstødt denne velklingende Fanfare for Fanen i hele Kommunebestyrelsen, - og Dyden, Ædrueligheden og Moralen var heldigvis reddet”.

Hadde dagens journalister skrevet om dagens politikere på samme måte som Lampe gjorde i 1897, ville det garantert ført til søksmål for ærekrenkelser!

Gikk konkurs, men sporene lever

Christopher John Harris forteller at Lappeleiren på tross av den store optimismen fikk en kort levetid. Den gikk konkurs allerede i 1898, året etter at den ble etablert.

Lappeleiren har likevel satt mange spor etter seg, både som stedsnavn, spor i aviser og arkiv, og ikke minst gjennom Harris`s artikkel.

Les hele artikkelen til Christopher John Harris: Lappeleiren ved Bergen - et hundreårsminne.

**Unn deg å lese avskrift av faksimilen fra Revyen 12. juni 1897:

Lappeleiren ved Gravdal**

I Revyen – Illustreret Ugeblad, 5. juni 1897 sto følgende : Lapperi

Les avskrift av Revyen 5. juni 1897 her

Andre gode lenker:

Se kart fra Lappeleiren eller andre steder i Bergen her

Besøk Statsarkivet i Bergen

Besøk Bergen offentlige bibliotek, Lokalhistorisk avdeling her

Besøk Åsane Historielag

Nyttig hjelpemiddel:

Nyttig hjelpemiddel for å forstå en del av ordene som er brukt i avisreportasjene er Otto Kalkars: Ordbog til det ældre danske sprog (1300-1700)

Kartutsnittet er hentet fra nettstedet www.bergenskart.no
Bildet er hentet fra Revyen 12. juni 1897, som oppbevares på Bergen off. bibliotek.
Trykk på denne versjonen for å se faksimile av hele avissiden.
Pål Engesæter