Dette kan Norsk Matematikkråd dokumentere ved å sammenlikne tester. For noen av oppgavene som ble gitt ved testen av førsteårsstudenter i fjor høst er nøyaktig de samme som har vært gitt ved alle lignende tester tidligere.

Falt dramatisk

Slik lyder en av oppgavene som har vært gjenganger ved alle tester: «På en skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange prosent er jenter?»

Ifølge høyskolelektor Anne Rasch-Halvorsen som er en av dem som står bak matte-testene klarte 69 prosent vordende lærere denne oppgaven i 1984. I 2001 klarte bare 33 prosent førsteårsstudenter på lærerutdanningen ved høyskolene å finne frem til riktig svar på denne svært elementære regneoppgaven fra grunnskolens pensum.

Kan ikke de fire regningsartene

I tidligere matte-reportasjer har Bergens Tidende dokumentert matte-forfallet blant førsteårsstudenter på siviløkonomutdanningen NHH i Bergen og sivilingeniørutdanningen NTNU i Trondheim. I ingeniørbladet «Tekno» avsløres at matte-tilstanden er enda svakere blant studenter som tas opp ved ingeniørlinjene ved de statlige høyskolene. Mange av disse studentene kan ikke engang de fire regningsartene.

Ifølge Norsk Matematikkråd var matte-kunnskapen blant førsteårs datastudenter også på et lavmål i 2001. På testen i fjor høst klarte ikke den «gjennomsnittlige datastudent» å løse riktig mer enn 9 av de 24 oppgavene hentet fra grunnskolenes mattepensum.

Det er i dag tilstrekkelig med bestått eksamen videregående for å komme inn på mattetunge studier ved høyskolene i dette landet.