• Der lå Baker Christoffersen! - Og der lå Nedrebøs kolonial. - Der var garveriet. - Og der melkebutikken! - Akkurat der!

«Gamle hus og gamle minner gjør meg varm» står det i sangen. I går mimret de seg glohete, guttene og jentene som vokste opp i strøkene på Nøstet og Sydnes i den tiden det var en kolonialbutikk på hvert hjørne og flyalarmen gikk rett som det var.

— Jeg husker at jeg satt i kjelleren hjemme i Dragefjellsbakken sammen med min far da bombeflyene kom i oktober 1944. Etterpå måtte vi bort i Komediebakken og hjelpe til i ruinene, forteller Louis Knutsen (77).

I 1954 flyttet han fra trehuset under Dragefjellet. 51 år senere var han i går tilbake på gamle tomter, sammen med 102 andre seniorer med fortid i strøket, invitert av Sydnes & Nøstet Velforening i anledning foreningens 25-årsjubileum.

Lang, lang rekke

«Sydneskleiven har som før sin egen sjarm», sang mimrerne så det ljomet rundt pyntede julekakebord i kafeen på Engensenteret.

Før det hadde hele festbølingen, anført av Roger Iversen fra Damsgård Kulturhistoriske Forening, vært på omvisning i og rundt den restaurerte Nøsteboden.

De ble festlig trommet inn og ut av det håndlagede lokalet av det ypperste Sydnæs Bataljon kan by på av slagere.

— Her utenfor Nøsteboden skal det komme kanal, sjøbad og park, kunne ildsjelen Iversen fortelle en usedvanlig lokalkjent forsamling, de fleste flasket opp på saltvann fra Sydnes Sjøbad.

Etter omvisningen gikk turen i lang, lang rekke over Nøstegaten og opp Gamle Nøstegaten mot Engensenteret.

Innover smauene ble det mange stopp og mye mimring i flokken. Om tyskernes tanksperringer, om kaggedo, om melk til fem øre flasken, om høstkvelder med «ut å gå på brantvakt» og om somrene i Sydnes sjøbad.

Første møte på 40 år

— I sjøbadet formelig «bodde» vi hele sommeren, forteller Wenche Rognø (70). Hun har stoppet utenfor Gamle Nøstegaten 11, sammen med Bjørn Emil Olsen (75) og Odd Dalland (75).

— Tenk, vi har ikke sett hverandre på førti år, forteller Wenche. Hun vokste opp her - i nummer 11.

— Og Bjørn i etasjen over oss, peker hun opp i tredje etasje.

— Og jeg bodde i nummer tolv, på andre siden av gaten her, supplerer Odd. Han og Bjørn gikk i klasse sammen på «Dragen» og hadde løypestreng av hyssing mellom husene, på den sendte de fyrstikkesker med spennende ting i.

Mellom nummer 11 og 12 husker de at tyskerne satt opp en av sine såkalte tanksperringer, kraftige sementsperringer.

— Det var visst i tilfelle engelskmennene skulle finne på å kjøre med tanks gjennom smauet her, flirer de.

Ikke bare gode skoleminner

Louis Knutsen erindrer skoletiden på Dragefjellet i førkrigsårene - minnene er ikke bare gode.

— Mange av lærerne og lærerinnene var harde og kalde mennesker, veldig autoritære og nesten bare opptatt av hilsing. De ville aldri fått lov til å være lærere i dag, mener han.

Likevel har han alltid lengtet litt tilbake til Nøstet og barndommen rundt Gassverket, sjøbadet og gutteleken på kaiene.

— Ja, det var et veldig kjekt strøk å vokse opp i, bekrefter Wenche'n. Hun bodde her til 1959, Louis til 1954. Da hadde han fått seg kjæreste i Hødden.

Første æresmedlem

Vel innendørs i festlokalet fylles absolutt alle de 102 plassene det er dekket på til, og velforeningsleder Tormod Carlsen ønsker velkommen til både utflyttede og innflyttede i strøket.

Så er det kaffe og småkaker, flinke jenter som danser inntilveggeleker og et helt hefte med bergenssanger å synge seg gjennom. Og mer mimring, selvfølgelig.

Senere blir Anders Følid (73) utnevnt til velforeningens første æresmedlem, etter 25 års uavbrutt deltakelse i styret.

Jo da, «Gamle hus og gamle minner gjør oss varm. Og Sydneskleiven har som før sin egen sjarm.» Ingen tvil.