— RASKERE TOG? Om det kommer? Nja, det spørs vel, sier Erling Veka.

73-åringen fra Ålvik står i snøføyken på Finse stasjon og trekker noen kjappe drag av sigaretten.

— Nå er det pendlerne på Østlandet som får alle pengene. Togene mot Bergen er bak i køen, sier Veka, og trekker oppgitt med skuldrene.

Han er på vei for å besøke datteren i svenske Karlstad, og har valgt toget som reisemiddel. Det gjør han alltid om vinteren.

— Det er sutalaust. Bare å sette seg ned og slappe av. Det gjør ikke meg noe at det tar litt lang tid, sier han og går inn igjen i kafévognen.

Konduktør Geir Skarstein blåser i fløyten. Akkurat som konduktører før ham har gjort i 103 år på Bergensbanen. Signatur-toget som glir ut av Finse er skinnende stålgrått og moderne. Det kan i teorien kjøre i 200 kilometer i timen, men ikke på århundregammel skinnetrasé, som i sin tid ble laget for damptog.

GRÅMØRKET gir så vidt etter for lyset utenfor togvinduet. På den ene siden kan fjorden og Havråtunet skimtes, på den andre siden er det svart bergvegg. Stykket mellom Takvam og Trengereid er blant dem Jernbaneverket ønsker å erstatte med tunnel. Her må toget ofte kjøre i 40 km/t på grunn av rasfare.

— Da jeg startet i jernbanen for 30 år siden, kjørte vi Bergen–Oslo på seks timer. Siden har vi sikkert brukt tre-fire milliarder på å ruste opp Bergensbanen. Nå nærmer reisetiden seg syv timer, sier Norvald Skjoldli og ler litt beskjemmet.

Jernbaneveteranen er på vei til Voss, og diskuterer med konduktøren i kafévognen. Begge har fått med seg at reisetiden på Bergensbanen skal øke ytterligere på flere avganger fra 9. desember. Ettermiddagstoget fra Oslo skal nå ta 26 minutter lenger tid på å nå Bergen. Dermed er reisetiden oppe i det samme som den var i 1976.

— Dette handler om prioriteringer. Det er lokaltrafikken rundt Oslo som er hovedprioriteringen nå. De som syter høyest, får også mest. Vi andre må pent vente, sier Skjoldli.

Vente må vi også ved Bulken.

— We are waiting for a passing train. Please keep all exit doors closed, sier Skarstein i mikrofonen, og demonstrerer dermed en av grunnene til at Bergensbanen sakker akterut.

— Det er en ensporet linje. Jo flere tog som skal kjøre på sporet, jo mer venting blir det. Nå er det så tett med tog rundt byene at det ikke er ledige tidspunkt for Bergensbanen, sier han.

— Og hver gang det gjøres en utbedring på Østlandet, spør politikerne: Kan vi sette opp flere lokaltog nå? Ja, svarer NSB, og så må regiontogene vente enda mer, supplerer Skjoldli.

TOG 62, det som tidligere ble kalt morgenekspressen mellom Bergen og Oslo, har avgang 07.58 fra Bergen stasjon. Denne onsdagsmorgenen i november er det knappe 200 passasjerer som finner plassene sine. Rundt 60 av dem skal hele veien til Oslo.

— Det er ganske bra en hverdag i november. Seinhøsten er litt dødtid for Bergensbanen. Turistsesongen er over, og skisesongen er ikke begynt ennå. Men i helgene er det ganske fullt, forteller konduktøren.

En vogn er besatt av en kollegagjeng som skal på seminar på Voss, en annen av en tilsvarende gruppe som går av på Geilo. Siste halvdelen av reisen er det derfor god plass, slik det pleier å være.

— Hyttefolket og ferierende er de store gruppene om vinteren. Da kan vi ha ståplasser opp mot fjellet, og bare 30–40 passasjerer igjen ved Hønefoss, sier Skarstein.

DRØMMEN OM LYNTOG: Viljar Hammersland sover seg til Oslo på morgentoget fra Bergen. - Det er sjelden jeg tar tog på en så lang distanse, gjesper han. Også Bergensbanen bør bli vekket fra sin tornerosesøvn, mener stadig flere politikere og pressgrupper. De drømmer om Ringeriksbane og utbedringer som vil kutte reisetiden ned mot fire timer.
ODD MEHUS

Tall fra Jernbaneverket viste i 2008 at under 20 prosent av de 700.000 passasjerene på Bergensbanen tok banen hele veien. Til sammenligning er det over ti ganger flere som flyr mellom Norges to største byer.

— Jeg skal bare en snartur inn til Oslo i dag, og drar tilbake igjen i kveld, sier Viljar Hammersland fra Bergen.

22-åringen har funnet et stille hjørne og sovet seg over fjellet. Først i Drammen våkner han.

— Tar du toget tilbake igjen også?

— Nei, nei, nei. Da blir det fly.

FINNE ROEN. Det er hemmeligheten for å trives på tog, sier alle vi snakker med.

— Jeg har ikke kjedet meg så langt, sier Rannfrid Mæland.

Hun har funnet frem strikketøyet, mens mannen Ivar leser i en bok,

Ute blinker solen i Ustefjorden, mens våt nysnø reflekteres fra alle hyttetak. Ekteparet tar sjelden toget, men nå er de på vei til Drammen for å hente sin nye bil.

— En behagelig tur. Veldig fine kupeer, rolig og greit. sier Ivar.

— Ville dere tatt toget oftere hvis reisetiden var fire og halv time i stedet for seks og en halv?

— Det tror jeg. Nå kjører vi mest bil, men kortere tid vil gjort toget mer attraktivt.

Nøkkelen til å kutte reisetiden heter Ringeriksbanen, strekningen mellom Hønefoss og Oslo som ble vedtatt av Stortinget i 1992, men aldri bygget.

Med dobbeltspor rett fra Hønefoss til Sandvika vil togene kunne tilbakelegge distansen på under halvtimen. I dag kjører togene omvei via Drammen, og bruker halvannen time inn til hovedstaden. Å unngå flaskehalsen mellom Drammen og Sandvika, ville dessuten gi langt bedre forutsigbarhet.

Prisen for herligheten er 15 milliarder kroner. Sammen med andre planlagte utbedringer, vil det gi en reisetid for Bergensbanen på fire og en halv time totalt. Men fortsatt er Ringeriksbanen helt i det blå.

— Det er for mye nostalgi i systemet. Ingenting skjer med Bergensbanen mens man snakker om lyntog. Det ville vært langt bedre med skrittvis utbygging, sier Hallgrim Berg.

Den tidligere Høyre-politikeren entrer toget på Ål. Han har førstehånds kjennskap til problemene til Bergensbanen, etter å ha tatt banen ukentlig i over 30 år.

— Jeg satt i samferdselskomiteen da Ringeriksbanen ble vedtatt. Men det er ingen vilje til å følge opp vedtaket. SV, som presset igjennom vedtaket i 1992, har sittet i regjering i åtte år, uten å løfte en finger for saken, brummer Berg.

ØSTLANDSKE KORNÅKRE i sol gir rene vårstemningen langs omveien mot Oslo. Toget er i rute, og treffer dermed «sloten» sin fra Drammen. Noen minutters forsinkelse hit kan fort forplante seg.

— Da er vi stuck i køen, og må bare vente til det blir en ny ledig slot, sier konduktør Skarstein.

Vi klokker inn på rutetiden seks timer og 34 minutter. Fra 9. desember er det raskeste tog mellom Bergen og Oslo, andre avganger vil ta over syv timer.

På Oslo S er det velkomststemning. Zerihun Endale fra Etiopia har tatt tog, og sett snø, for første gang i sitt liv.

— Det var en fin tur. Litt lang, konkluderer han.

Hva mener du om Bergensbanen? Si din mening under!

TROFAST MOT TOGET: Erling Vika bor i Ålvik, men bruker alltid toget når han skal østover vinterstid. Fra Voss til Karlstad i Sverige tar det ni timer, inkludert ventetid på Oslo S. - De norske togene er finere enn de svenske, mener Vika.
ODD MEHUS
HØSTSTILLE: Én passasjer skal bytte til Flåmsbanen ved Myrdal stasjon. Midt på sommeren kan det være flere hundre, forteller konduktør Geir Skarstein.
ODD MEHUS