Den 16. mai var det 200 år siden det berømte ”slaget” ved Alvøen. Dette har vært markert på ulike vis, både i Alvøen og ved kransenedleggelse 17. mai for de nordmennene som falt i slaget.

Bjørn Davidsen og Statsarkivet i Bergen har i samarbeid laget en nettutstilling om slaget ved Alvøen 16. mai 1808 Nettutstillingen fokuserer både på hendelsene forut for slaget, selve slaget og sist, men ikke minst det som skjedde etterpå – rettsoppgjøret. Statsarkivet har skannet og gjort tilgjengelig alle dokumentene etter granskingskommisjonen og disse dokumentene gir nye innspill til historien om slaget og rettsoppgjøret.

Danmark-Norge på Napoleons side

Under Napoleonskrigene hadde Danmark-Norge sammen med Holland havnet på Napoleons side mot England og Sverige. Dette førte til at danske, norske og hollandske skip fra 1807/08 var fritt vilt både for engelskmenn og svensker.

Det var svært få handelsskip med korn som kom gjennom blokaden og frem til norske havner, så det var ikke uvanlig at deler av befolkningen måtte gå dagevis uten mat. Mangelen på mat kan ha vært en medvirkende årsak til at loser og fiskere ville gå ombord i en engelsk fregatt, selv om dette var forbudt fra høyeste hold.

”Det forbydes alvorligen og under højeste Straf enhver af Almuen at indlodse noget fiendtligt Skib til nogen Havn, eller af Skibs Leeden; eller endog kun at indtræde paa noget saadant Skib”

Kanonbåter og ubåter

Det sjømilitære forsvaret var sterkt svekket, ikke minst etter det engelske angrepet på København i 1807. For å bøte på forsvarsevnen ble det her hjemme satt i gang bygging av kanonjoller, kanonskonnerter og kanonsjalupper. På vårparten 1808 lå det allerede en roflotilje bestående av en kanonskonnert og fire kanonjoller på Bergen havn. Blant de mest fantasifulle bidragene finner vi hardingen Mikkel Halsteinsen Lofthus`planer for en egen angrepsubåt .

Signalstasjoner

I tillegg til roflotiljer, var det i rekordfart bygget en kjede med signalstasjoner (optisk telegraf) som en del av kystforsvaret. Signalstasjonene besto av hovedstasjoner og repeterstasjoner. Det var tre ulike flagg som ved å kombineres ga ulike meldinger, slike meldinger ble heist opp ved hovedstasjonene og skulle repeteres av repeterstasjonene.

Det ble gitt detaljerte beskrivelser om hvordan signalstengene skulle bygges. Signalstasjonene her i vårt distrikt startet ved Espevær i Bømlafjorden via Austevoll og Sotra til Bergen. Les mer om signalsystemet og de ulike signalstasjonene.

Historien om de involverte

16. mai 2008 ble slaget gjenskapt ved Alvøen. Det var historien om gloriøs norsk innsats og seier over britene. Selve slaget har det vært skrevet mye om, mens rettsoppgjøret etterpå ikke er så godt kjent. På det fiendtlige krigsskipet sto det minst 26 nordmenn, tatt ombord under innseilingen, i tillegg til flere som hadde vervet seg til britisk orlogstjeneste.

Losene ble anmeldt allerede 19. mai 1808 og det ble stevnet en rekke personer til rettslige avhør. Statsarkivet i Bergen har skrevet av de aktuelle dokumentene slik at det er mulig å lese alle vitneforklaringene og beskrivelsene av hva som ”egentlig” skjedde både før , under og etter slaget.

I nettutstillingen får vi vite navnene på de involverte i dramaet, både de tiltalte og dømte, samt de mange vitnene som ble avhørt. Blant de morsomme observasjonene kan være vegringen blant mange av de aktørene som senere feiret mot å forklare seg. I etterspillet kan du lese de detaljerte avhørene som ble foretatt ved Nordhordland og Sunnhordland sorenskriverier. De dømte fikk strenge straffer, fra tap av losløyve og bøter til livsvarig festningsarbeid og dødsstraff.

Besøk nettutstillingen og lær mer om selve slaget, sjøforsvaret og rettssystemet i 1808!

Se også Kristian Strømme sine fotografier: Slaget ved Alvøen 16. mai 1808 — En rekonstruksjon, 16. mai 2008

Paul Sigve Amundsen