Sadi Bugingo (49), som er bosatt på Landås i Bergen, ble tirsdag kjent skyldig i medvirkning til drap på over 2.000 tutsier under folkemordet i Rwanda i 1994.

Juryen i Borgarting lagmannsrett svarte ja på alle de 20 hovedspørsmålene med unntak av ett — som omhandlet et enkeltdrap.

Straffeutmålingen er ventet i midten av januar.

Bedyrer sin uskyld

— Han har fortsatt vanskelig for å forstå at han har blitt kjent skyldig, sier Bugingos forsvarer Brynjulf Risnes til BT.

Bugingo har hele tiden hevdet sin uskyld.

— Han tar det naturligvis veldig tungt, og bedyrer sin uskyld, sier Risnes.

- Mener dette er et justismord

Bugingo føler ifølge forsvareren at dette er et justismord og at han er blitt utsatt for gammelt hat, fordi han var en velstående hutu på det tidspunktet folkemordet mot tutsiene foregikk.

— Konflikten mellom de to folkeslagene i Rwanda er i stor grad fortsatt levende. Bugingo opplever at hans posisjon spiller inn på de vitnene som hevder han er skyldig, sier Risnes.

Bugingo og forsvareren er nokså sikre på at en del av vitnene ikke snakker sant.

Annerledes bevisbilde

Ifølge Risnes var bevisbildet denne gangen annerledes enn for tingretten.

— Det har vært nokså mange vitner med motstridende vitnemål, i tillegg til at man denne gangen gjennomgikk domsmaterialet fra Rwanda.

Risnes påpeker at det ikke finnes bevis for at Bugingo er skyldig i materialet fra det lokale rettsoppgjøret.

— Det er sjelden at det presenteres så mange sterke bevis som taler imot at en person er skyldig som i dette tilfellet. I denne saken har vi én gruppe vitner som hevder han er skyldig, mens den andre gruppen vitner om det motsatte.

Rundt 100 vitner

Dette er blant norgeshistoriens lengste juryrettssaker, og det var første gang en norsk jury skulle avgjøre skyldspørsmålet i en sak som har tilknytning til folkemord. I tillegg gjelder saken forhold som ligger 20 år tilbake i tid - og der det ikke finnes håndfaste beviser.

— Denne saken viser at Norge har evne og vilje til å straffeforfølge de aller alvorligste internasjonale forbrytelsene, sier aktor i saken, statsadvokat Marit Bakkevig, i en kommentar.

Det eneste juryen har å støtte seg til, er forklaringene til et hundretalls vitner, 88 av dem fra samme land som tiltalte. Omkring 40 av dem er blitt hentet fra Rwanda for å vitne i saken.

— Det er en fare for at personer som har gjort seg skyldig i folkemord - eller en annen grov forbrytelse - søker opphold i et annet land for å slippe unna straffeforfølgning. For å forhindre at noen unndrar seg straff må vi som rettsstat vise at vi kan etterforske og føre slike saker for norsk rett, fortsetter statsadvokaten.

16 uker

I 16 uker har juryen og de tre fagdommerne lyttet til forklaringene. Ingen av vitnene skal ha sett den tiltalte fysisk delta i drapene, der både jungelkniver og skytevåpen ble brukt, men mange har forklart at Bugingo var på åstedene.

At mange av vitnene har forklart seg på sitt lokale språk, har vært en ekstra utfordring.

Rwanderens forsvarer, advokat Brynjulf Risnes, har ment det er grunn til å tro at mange vitnene har løyet.

— Det henger sammen med at tiltalte som hutu og rik forretningsmann tilhører en gruppe som mange mener sto bak folkemordet, uttalte han til NTB i forkant av kjennelsen.